Uførepensjon
Uførepensjon kan innvilges når du på grunn av helsemessige årsaker ikke lenger klarer å arbeide fullt. Hovedordningen med uførepensjon ligger i folketrygden. Men det finnes også andre uførepensjonsordninger som for eksempel etter en offentlig tjenestepensjonsordning.
Uførepensjon i folketrygden
NAV kan innvilge uførepensjon når din inntektsevne er midlertidig eller varig nedsatt med minst 50 %. Inntektsevne etter uførhet fastsettes ved å sammenligne inntekten du er i stand til å ha i dag, med inntekten du hadde før uførheten inntrådte. Tjente du for eksempel 400.000 kroner før du ble sykemeldt og nå ikke kan jobbe mer enn at du tjener 200.000 kroner, da er inntektsevnen redusert med 50 % og du kan ha rett til 50 % uførepensjon.
For å få uførepensjon er det et krav om at du har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og eventuelt yrkesrettede tiltak. Dersom du gjennom medisinsk behandling og/eller yrkesrettede tiltak er i stand til å tjene mer enn 50 % av tidligere inntekt, vil du fylle vilkårene for å få uførepensjon etter reglene i folketrygdloven.
Beregning av uførepensjon
Din uførepensjon vil bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Grunnpensjonen blir fastsatt på bakgrunn av trygdetid. Trygdetid er hvert år du bor i Norge mellom 16 og 67 år. Full grunnpensjon utgjør folketrygdens grunnbeløp. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid. Hvis din ektefelle/samboer også har pensjon, eller har pensjonsgivende inntekt/kapitalinntekt over 2 G (158 432), blir grunnpensjonen redusert med 15 %.
Uførepensjon utenfor folketrygden
Dersom du arbeider i det offentlig i minst 37,33 % stilling vil du ha en tjenestepensjon gjennom for eksempel Statens Pensjonskasse (SPK) eller KLP. Får du godskrevet minst 30 års medlemskap i pensjonsordningen (tjenestetid i SPK og KLP legges sammen), skal du være sikret minst 66 % av den faste regulativlønnen din eller den høyeste pensjonsgivende lønnen etter full opptjeningstid. Høyeste pensjonsgrunnlag er 12 G (950 592). Har du ikke vært medlem i pensjonsordningen i 30 år når du blir ufør, vil du få medregnet medlemstid som om du hadde vært medlem frem til 70 år (SPK) og 67 år (KLP).
I tillegg til å få uførepensjon etter medisinske kriterier kan du i en offentlig tjenestepensjonsordning også få uførepensjon på grunn av aldersslitasje. Du må da ha fylt 64 år.
En offentlig tjenestepensjon kan innvilge pensjon ned til en uføregrad på 20 %.
Etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle
Etter folketrygdloven
Du har rett til etterlattepensjon (i folketrygden kalles det gjenlevendepensjon) dersom har eller har hatt barn med avdøde. Hadde dere ikke barn må dere ha vært gift eller registrert som partnere i minst 5 år.
Er det er mindre enn 5 år siden dere ble skilt kan du også ha rett til etterlattepensjon. Du må da ikke ha giftet deg på nytt og ekteskapet må ha vart minst 25 år eller 15 år om dere hadde felles barn. Har du etter skilsmissen delvis vært forsørget gjennom bidrag kan det innvilges etterlattepensjon selv om det er mer enn 5 år siden skilsmissen. Pensjonen bortfaller dersom du gifter deg eller får barn med ny samboer.
Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. For å få full grunnpensjon (79 216) må avdøde ha bodd i Norge i 40 år. Tilleggspensjonen utgjør 55 % av den tilleggspensjonen som avdøde selv ville hatt rett til.
Dersom du har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt og inntekten er høyere enn halvparten grunnbeløp (39 608) skal 40 % av den overskytende inntekten går til fradrag i pensjonen. Et eksempel: Full etterlattepensjon er 100.000 kroner. Du tjener 150.000 kroner.
Pensjonen blir redusert med 44 157 kroner.
Dersom du selv får innvilget uførepensjon eller alderspensjon bortfaller etterlattepensjonen. Men gir din egen pensjonsopptjening lavere pensjon enn det du hadde i etterlattepensjon vil din pensjon bli beregnet med etterlattefordel. Det betyr at du ikke skal ha lavere pensjon enn du mottok i etterlattepensjon. Dette gjelder også om du når din ektefelle gikk bort selv hadde uføre- eller alderspensjon. Et eksempel. Din egen pensjon er 138.000 kroner. Beregnes pensjonen etter reglene for etterlattepensjon blir pensjonen 142.000 kroner. Du skal da ha dette beløpet.
Etter en tjenestepensjon
Hadde din ektefelle eller registrerte partner en offentlig tjenestepensjon vil du også kunne har rett til etterlattepensjon (kalles ektefellepensjon) etter denne ordningen. Også skilte vil på visse vilkår kunne ha rett til etterlattepensjon.
Det er to regelsett. Hvilken du er omfattet av beror på når din ektefelle ble innmeldt i pensjonsordningen.
Ble ektefellen innmeldt første gang etter 1.2.2000 skal du ha 9 % av avdøde sitt pensjonsgrunnlag. Dette gjelder uansett hva du tjener og pensjonen blir ikke samordnet med folketrygden. Egen arbeidsinntekt, tjenestepensjon eller privat pensjon reduserer ikke denne etterlattepensjon. Gifter du deg på nytt eller inngår registrert partnerskap mister du pensjonen.
Er du enke/enkemann og født før 1.7.1950, og din avdøde ektefelle ble medlem av pensjonsordningen første gang før 1.7.2000, skal etterlattepensjonen være så høy at den sikrer deg alene eller sammen med pensjon fra folketrygden 60 % av avdødes brutto alderspensjon eller om lag 40 % av pensjonsgrunnlaget. Et eksempel. Din ektefelle sitt pensjonsgrunnlag var 430.000 kroner. Du skal da være sikret en pensjon på minst 172.000 kroner.
Denne pensjonen skal som hovedregel reduseres etter samme regler som ved etterlattepensjon etter folketrygdloven. Men det gjelder et viktig unntak. Ble avdøde ektemann (gjelder altså kun for enker) medlem av pensjonsordningen før 1.10.76, skal pensjonen ikke reduseres på grunn av inntekt. Tilhører du denne gruppen skal etterlattepensjonen heller ikke reduseres på grunn av din egen tjenestepensjon.
Avtalefestet pensjon
Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning. Reglene varierer en del avhengig av om du jobber i offentlig sektor eller privat sektor. Og den varierer innenfor sektoren. Her er det kun mulig å gjøre rede for hovedreglene for AFP.
I privat sektor gjelder følgende:
Du må ha vært ansatt i en virksomhet som er omfattet av fellesordningen siste 3 år før uttak. Har du vært sykemeldt 100 % i mer enn 52 uker siste 3 år har du ikke rett til AFP.
AFP pensjonen består av folketrygdpensjon + et AFP påslag. Påslaget utgjør 0.314 % av inntekt inntil 7,1 G som er opptjent i folketrygden siden 1967. Det er ingen begrensning i hvor høy inntekt du kan ha ved siden av pensjonen.
I offentlig sektor gjelder følgende:
Du må ha hatt pensjonspoeng i minst 10 år fra fylte 50 og frem til uttak av pensjonen. Du må ha jobbet sammhengende i offentlig sektor siste 3 år før uttak.
Frem til fylte 65 år består pensjonen av din folketrygdpensjon + et AFP tillegg på 1700 kroner i månden. Fra fylte 65 år beregnes AFP pensjonen etter reglene for tjenestepensjon. Har du 30 års opptjeningstid å tjenestepensjonen får du minst 66 % av sluttlønn i pensjon. Du kan maksimalt tjene 15 000 kroner før pensjonen blir redusert.
Sist oppdatert, 03.10.11