Om lag 1/4 av Norges befolkning mottar en eller annen form for pensjon. De to største gruppene er alderspensjonistene med om lag 685 000 personer og uførepensjonistene med om lag 301 000 personer.
Formålet med pensjon er i hovedsak å erstatte bortfall av inntekt. Det er imidlertid ikke noe krav for å få pensjon at du tidligere har hatt arbeidsinntekt. For eksempel vil også hjemmearbeidende ha rett til pensjon. Det finnes forskjellige typer pensjonsordninger. Den viktigste ordningen er folketrygden. Den skal sikre alle som oppfyller bestemte vilkår alders- eller uførepensjon. I tillegg til folketrygdens pensjoner vil mange arbeidstakere også ha rett til offentlig eller privat tjenestepensjon. Ved siden av disse pensjonsordningene kommer ulike egenbetalte pensjonsordninger. De egenbetalte ordningene vil ikke bli omtalt her.
Pensjoner i folketrygden
Alle som har minst 3 års trygdetid i Norge har rett til grunnpensjon. Grunnpensjon er lik folketrygdens grunnbeløp og er i dag kr 79 216,-. Har du hatt en pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet for vedkommende år i minst 3 år etter 1966 har du også rett til tilleggspensjon. Har du ikke opptjent tilleggspensjon eller kun opptjent en liten tilleggspensjon vil du ved siden av grunnpensjonen få et særtillegg. Grunnpensjon pluss særtillegg er lik minstepensjon. Dette betyr at din tilleggspensjon må være høyere enn særtillegget for ikke å bli minstepensjonist.
For å få full grunnpensjon må du ha 40 års trygdetid. Trygdetid er som hovedregel din botid i Norge fra fylte 16 til 67 år. For å få full tilleggspensjon må du ha 40 poengår. Du får godskrevet poengår for hvert år du har hatt en pensjonsgivende inntekt som er 1 G eller høyere.
Hvis du har ektefelle eller samboer(for samboere gjelder dette dersom dere har bodd sammen i minst 12 av de siste 18 månedene) som også er pensjonist reduseres grunnbeløpet med 15 %. Din grunnpensjon blir da kr 67 333,-. Det samme gjelder hvis din ektefelle/samboer ikke er pensjonist og har en årlig inntekt på mer enn 2 ganger grunnbeløpet (kr 158 432). Er du minstepensjonist og tok ut pensjon før 1.1.98 og din ektefelle ikke har tatt ut pensjon skal grunnpensjon ikke reduseres. Det samme gjelder om du var samboer før 1998.
Særtillegget beregnes med en prosentsats av grunnbeløpet. Satsen avhenger av om du er enslig, har ektefelle/samboer og deres inntekt.
Eksempler på hvordan din pensjon blir når du ikke får tilleggspensjon utover særtillegget:
Du er enslig: kr 158 432. Din ektefelle/samboer er også minstepensjonist: kr 139.932. Din ektefelle/samboer har høyere inntekt enn 2 G: kr 145 822NB! Særtillegget vil også bli redusert ved manglende trygdetid.
Har inntekten din vært tilstrekkelig høy vil du få tilleggspensjon. Tilleggspensjonen bestemmes ut fra gjennomsnittet av dine 20 beste inntektsår.
Uførepensjon beregnes hovedsakelig på samme måte som alderspensjon. Den viktigste forskjellen ligger i hvordan tilleggspensjonen beregnes. Du vil få godskrevet fremtidig trygdetid og poengår. Godskrivelse av fremtidig trygdetid betyr at mange vil få utbetalt uavkortet tilleggspensjon og f eks ikke 35/40 pensjon. (Full tilleggspensjon forutsetter som nevnt 40 poengår. Hel tilleggspensjon blir da 40/40.) Godskrivelse av fremtidige poengår betyr altså at disse går inn i beregningen av tilleggspensjonen.
Slik beregnes dine fremtidige pensjonspoeng: Enten legges gjennomsnittet av pensjonspoengene for de tre siste år, regnet fra året før uføretidspunktet til grunn eller snittet av halvparten av de beste poengårene du har opptjent. Trygdekontoret skal legge til grunn den beregningen som gir det høyeste pensjonspoeng. Tilleggspensjonen blir så beregnet etter snittet av de 20 beste år. Er de fremtidige pensjonspoengene høye nok så går noen eller alle inn i dette snittet.
Slik uførepensjonen beregnes vil den for mange bli ganske lik den alderspensjonen man ville fått om man hadde vært i arbeid til pensjonsalder. Når du går fra uførepensjon til alderspensjon vil alderspensjonen som hovedregel bli lik uførepensjonen.
Eksempler på hvordan din pensjon i folketrygden vil bli med tilleggspensjon. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Du er født i 1950, har ikke ektefelle/samboer og har 40 poengår. Den oppgitte inntekten er den inntekt som tilsvarer sluttpoengtallet og ikke nødvendigvis den inntekt du har på uføretidspunktet eller når du gå av for alder. Alle eksemplene tar utgangspunkt i at du er enslig. Har du ektefelle/samboer kan det være at du må redusere pensjonen (tallet) med kr.10.538 som er 15 % % av grunnbeløpet.
Du har et sluttpoengtall på 2,71 (inntekt 290000): kr.169 379 Du har et sluttpoengtall på 3,10 (inntekt 320000): kr. 182 355 Du har et sluttpoengtall på 4,38 (inntekt 420000): kr. 224 941
Du har rett til ung ufør pensjon: Pensjon blir 195 663
Tjenestepensjonsordninger
Mange har pensjonsordninger knyttet til sitt arbeid. Disse ordningene gir som hovedregel rett til både alders- og uførepensjon. Vi skal først se på den offentlige tjenestepensjonsordningen.
De fleste med en offentlig tjenestepensjon har den i Statens Pensjonskasse eller Kommunal Landspensjonskasse. I de offentlige pensjonskassene er stort sett regler og størrelse på pensjon den samme. Tjenestepensjonen er sammen med folketrygden ment å sikre at du får minst 66 % av din inntekt på sluttidspunktet i pensjon. Dette forutsetter imidlertid at du har 30 års medlemsskap i pensjonsordningen.
Arbeider du minst 14 timer i uken er du medlem. Det beregnes ikke pensjon av overtid. Pensjonsgrunnlaget (den del av inntekten det beregnes pensjon av) er maksimalt 12 G. (950 592).
Har du arbeidet deltid skal det foretas en avkortning i pensjonen. Pensjonsgrunnlaget blir da lønnstrinnet ganget med deltidsprosenten.
Eksempel:
Lønnstrinn er lik årsinntekt på kr 250 000. Du arbeider 50 %. Pensjonsgrunnlag blir: 250 000 X 50 % som er lik 125 000. Har du 30 års medlemsskap er du sikret 66 % av dette grunnlaget i pensjon.
Du har ikke rett til uførepensjon hvis du innen to år etter tilsettingen er blitt arbeidsufør på grunn av en sykdom eller svakelighet du hadde da du ble ansatt og som det må antas at du kjente til. I kommunale tjenestepensjonsordninger vil det samme gjelde ved stillingsoppgang.
Eksempel:
Du arbeider i en 50 % stilling. Du er hjerte eller lungesyk. Stillingen blir forhøyet til 80 %. 15 måneder senere blir du som følge av hjerte eller lungesykdom sykemeldt og etter hvert får du innvilget uførepensjon. Uførepensjonen vil da bli beregnet i forhold til stillingen på 50 % og ikke den nye stillingsandelen på 80 %.
SPK praktiserer også en karens tid på to år ved stillingsoppgang. Hovedreglen er at man skal ha uførepensjon av deltidsprosenten på uføretidspunktet (sykemeldingstidspunktet), selv om den er lavere enn gjennomsnittet.
Også uførepensjonen skal sikre deg 66 % i pensjon av din lønn på sluttidspunktet. Som etter folketrygden får du medregnet medlemstid frem til ordinær pensjonsalder. Det er viktig å være oppmerksom på at du kan ha rett til uførepensjon i tjenestepensjonsordningen selv om du ikke har fått innvilget uførepensjon av folketrygden.
Privat tjenestepensjon er enten plassert i et livsforsikringsselskap eller i en egen privat pensjonskasse. Ordningene her varierer kraftig. Noen sikrer 50 % av lønnen i pensjon, mens andre sikrer deg mer enn 70 %. Det er vanlig at du må være fast ansatt i bedriften for å være omfattet av pensjonsordningen. Som hovedregel er også her pensjonsgrunnlaget maksimalt 12 G og at du har mellom 30 og 40 års medlemsskap i ordningen.
Pensjonen beregnes i forhold til hva du ville fått i tilleggspensjon fra folketrygden dersom du hadde hatt sluttlønnen i alle de år du ville tjent opp tilleggspensjon fra folketrygden.
Eksempler:
Din sluttlønn er kr. 300 000. I 20 av de siste 30 år har inntekten vært vesentlig lavere. Den tilleggspensjonen du får utbetalt fra folketrygden er derfor for mange av årene ikke beregnet i forhold til en inntekt på kr. 300 000, men f. eks. etter en snitt inntekt på kr 200 000 som gir lavere tilleggspensjon enn om inntekten hele tiden hadde vært kr. 300 000. Den del av tilleggspensjonen fra folketrygden som reduserer tjenestepensjonen kan således bli høyere enn om den reelle tilleggspensjonen var blitt lagt til grunn. Dette fordi det legges til grunn en høyere inntekt en det du faktisk har hatt i mange av de tidligere årene. Resultatet er at du kan komme til å få utbetalt f eks 60 % av sluttlønnen istedenfor 65 %.
På grunn av overtid og annet ekstraarbeide kan din reelle pensjonsgivende inntekt tidligere år ha vært høyere enn kr 300 000. Den reelle tilleggspensjonen vil da kunne bli høyere enn den som legges til grunn for beregningen av tjenestepensjonen. Resultatet blir da at du kan komme til å få utbetalt 70 % av sluttlønnen istedenfor 65 %. (I begge eksemplene er det lagt til grunn at pensjonsordningen sier den skal dekke 65 % av inntekten på sluttstidspunktet.)
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP er nå forskjellig i offentlig og privat sektor. For begge ordningene gjelder at AFP kan tas ut fra fylte 62 år.
Dette gjelder i offentlig sektor
Du må ha fått pensjonspoeng i minst 10 fra fylte 50 og til med året før uttak av AFP. Du må ha jobbet sammenhengende i offentlig sektor siste 3 år før uttak. NB! andre regler for de som er omfattet av SPK.
Frem til 65 år blir pensjonen beregnet som folketrygdpensjon + et månedelig AFP tillegg på 1700 kroner. Fra 65 år blir AFP pensjonen tjenesteberegnet. Det betyr at AFP tillegget bortfaller. Med full opptjening i tjenestepensjonen vil det normalt bety om lag 66 % i pensjon av tidligere lønn. Ved uttak av full AFP kan du bare tjene 15.000 kroner før pensjonen blir redusert.
Dette gjelder i privat sektor
Du må ha vært ansatt i en virksomhet som er omfattet av fellesordningen (AFP) siste 3 år før uttak. Mer konkret gjelder det ulike regelr for forskjellige årskull. Årskullene 44-51 3 av siste 5 år.
Sykemeldt 100 % mer enn 52 uker siste 3 år, da ikke rett til AFP.
AFP består av en folketrygdpensjon + et AFP påslag på 0,314 % av all inntekt inntil 7,1 G som er opptjent siden 1967. Pensjonen blir ikke redusert på grunn av inntekt ved siden av.
Samordning av pensjoner
Offentlige tjenestepensjoner skal samordnes med pensjonen fra folketrygden. Formålet er å forhindre at du får to hele pensjoner. All samordning (avkortning) skjer i den offentlige tjenestepensjonen. SPK og KLP er såkalte garantiordninger. Forutsatt at du har full opptjening, skal du sikres minst 66 % av lønnen på sluttidspunktet. Dersom pensjon fra folketrygden + 40 % av uavkortet pensjon fra SPK/KLP gir minst 66 % av lønnen på sluttidspunktet, blir 60 % av tjenestepensjonen borte i samordningen. I mange tilfeller vil pensjon etter samordning utgjøre mer enn 66 % av tidligere inntekt.
Eksempler som er relevante både for alders- og uførepensjon:
Inntekt: 220000. Blir innvilget 100 % pensjon fra Statens Pensjonskasse (SPK). Pensjon fra SPK blir 145200. Etter samordning blir den 157 840
Inntekt: 300000. Pensjon fra SPK blir 198000. Etter samordning blir pensjonen 210840.
Andre ting du bør være oppmerksom på
Det er ingen inntetksbegrensning lenger ved siden av alderspensjon.
Både folketrygden og tjenestepensjonsordningene har regler for hvilken inntekt du kan ha ved siden av uførepensjon. Tjener du mer enn det tillatte vil uførepensjonen bli redusert. Det samme gjelder for AFP-pensjonister. Her er i tillegg reglene forskjellige avhengig av når du fikk AFP og hvilken ordning du er omfattet av.
Har du gjennom tidligere arbeidsforhold hatt en tjenestepensjonsordning og du blir arbeidsufør bør du undersøke om du kan ha rett til uførepensjon også etter den tjenestepensjonsordningen.
Du kan trygdekontoret om å foreta en serviceberegning av din pensjon. Også pensjonskassene og forsikringsselskapene foretar slike beregninger. En slik beregning vil gi deg god oversikt om hva du vil komme å få i alders eller uførepensjon.
Oppdatert 12.09.11