Sykepenger

Når du blir syk kan du ha rett til sykepenger. I denne artiklen skal vi se nærmere på hva som kreves for å få sykepenger. Reglene om sykepenger er svært omfattende. Her tillater plassen kun å omhandle hovedtrekkene ved reglene om sykepenger.

For å ha rett til sykepenger må du ha en tilknytning til arbeidslivet. Du må ha vært i arbeid minst 4 uker før du ble syk. Arbeidsgiver skal som hovedregel betale sykepenger de første 16 dagene. Deretter overtar folketrygden.

Det du taper må være pensjonsgivende inntekt. For å motta sykepenger fra folketrygden må din aktuelle ukeinntekt, omregnet til årsinntekt, være på minst 50 % av folketrygdens grunnbeløp. (kr. 39 608). Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden. (De første 16 dagene).

Et grunnleggende vilkår for å få sykepenger er at arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade.

Du får ikke sykepenger fra folketrygden av inntekt som overstiger 6 G (475 296)

Kravet om uførhet

For å få sykepenger er det et krav at du på grunn av sykdom eller skade er blitt ufør. Det kan i noen tilfeller by på problemer å fastsette hva som er sykdom. Særlig gjelder det avgrensningen mot de tilfeller hvor det ligger sosiale årsaker bak uførheten, som for eksempel problemer i familien eller konflikter på arbeidsplassen. En vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom og da gi rett til sykepenger. Loven åpner også for at din lege kan sykemelde deg før problemene har ledet til sykdom. Forutsetningen må da være at legen mener at dette er nødvendig for å hindre at du vil bli syk.

Hovedreglen er at du etter 8 uker skal være i en eller annen form for yrkesrelatert aktivitet. Med dette menes at du er i arbeid eller annen tilsvarende aktivitet gjennom aktiv eller gradert sykemelding, yrkesrettet attføring eller reisetilskudd. Det er kun når sykdommen eller skaden er klart til hinder for å utføre en yrkesrelatert aktivitet, at det kan ytes sykepenger ut over 8 uker.

Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette for at du skal kunne komme tilbake i arbeid. For eksempel ved å gjennomføre nødvendige tiltak.

Egenmelding
 
Egenmelding kan benyttes etter å ha vært ansatt i 2 måneder. Den kan benyttes for inntil 3 kalenderdager .Arbeidsgiver kan bestemme at du kan bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden. Blir du syk på nytt innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager det ikke foreligger sykemelding for.

Aktiv sykemelding

Aktiv sykemelding betyr at du kan arbeide selv om du er fullt sykemeldt.

Formålet med aktiv sykemelding er at du skal kunne opprettholde kontakten med arbeidsplassen og å forhindre at du får et unødvendig langt tidsrom med passivitet. For å få aktiv sykemelding må du bli enig med din arbeidsgiver om hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre Dette skal ikke være dine ordinære arbeidsoppgaver.

Det er ingen fast grense for hvor mye du må arbeide. Dere inngår en skriftlig avtale som undertegnes av begge og forelegges trygdekontoret. Aktiv sykemelding kan innvilges for inntil 4 uker. Hvis rehabilitering eller tilrettelegging tar lenge tid, kan aktiv sykemelding innvilges for 8 uker. Forlengelse utover dette krever en særskilt begrunnelse. I denne perioden mottar du fulle sykepenger som betyr at arbeidsgiver ikke har noen lønnsutgifter på deg. Undersøkelser viser at både arbeidstakere og arbeidsgivere som har brukt ordningen med aktiv sykemelding er meget fornøyde.

Dersom du kan klare å utføre dine ordinære arbeidsoppgaver, for eksempel 50 %, skal du over på gradert sykemelding.

Graderte sykepenger

Er du delvis sykemeldt vil sykepengene bli gradert i forhold til uføregrad. Den minste graderingen er 20 % som tilsvarer en arbeidsdag i uken. Har du en heltidsstilling og en deltidsstilling eller flere deltidsstillinger kan beregningen falle noe annerledes ut enn ved kun en heltidsstilling. For eksempel skal arbeidsuførheten regnes av samlet reduksjon i arbeidstid og arbeidsinntekt. Har du en 100 % stilling og en 20 % deltidsstilling og du blir ufør i deltidsstillingen skal uførheten regnes av 120 %. Dette blir en uføregrad på 17 % og kravet til sykepenger er ikke oppfylt.

Sykepenger ved opphold i utlandet

Som hovedregel ytes det kun sykepenger så lenge du oppholder deg i Norge. Grunnen til dette er at trygden fortløpende skal kunne kontrollere at vilkårene for å få sykepenger er oppfylt. Det er imidlertid mulig å søke om dispensasjon. Det må da være på det rene at din sykdom ikke vil bedre seg slik at du blir arbeidsfør mens du er i utlandet. Særlig aktuelt er det å få dispensasjon der legen mener at utenlandsoppholdet vil virke positivt inn på sykdommen. Blir du syk mens du er i utlandet er hovedreglen at det ikke ytes sykepenger for denne tiden.

Arbeidsgiver kan slippe å betale sykepenger

For arbeidstakere med kronisk sykdom og stort sykefravær kan både arbeidstaker og arbeidsgiver søke om at trygden dekker sykepenger fra dag 1. Formålet er å lette situasjonen for de med stort sykefravær på arbeidsmarkedet. For å komme inn under denne reglen må du ha et antatt sykefravær på om lag 35 dager i året eller 25 dager fordelt på minst 5 fraværstilfeller.

Antall sykepengedager

Som arbeidstaker kan du motta sykepenger fra trygden for til sammen inntil 248 dager, regnet 3 år tilbake. Dette kan illustreres slik: Du har en ”konto” hvor det står 248 sykepengedager. For hver dag du er syk utover arbeidsgiverperioden trekkes det en dag fra saldoen. Så lenge arbeidsgiver plikter å betale sykepenger forblir saldoen uforandret. Har du brukt av saldoen de siste tre år vil du kunne oppleve å ikke ha nok sykepengedager igjen til å kunne få sykepenger sammenhengende i 1 år.

Mottar du graderte sykepenger, du er for eksempel sykemeldt en dag i uken i 12 uker, så trekkes det ikke 12 dager fra saldoen men hele 60 dager. Resultat blir altså det samme som om du skulle vært fullt sykemeldt i 12 uker. Forklaringen er at trygden legger til grunn at hver dag med delvis sykemelding teller som en dag av stønadsperioden.

Er saldoen på null eller for eksempel redusert til 150 dager vil du når du er helt arbeidsfør i 26 uker på nytt ha rett til 248 dager med sykepenger fra trygden.

NB! Blir du sykemeldt utover arbeidsgiveperioden før det har gått 24 uker, vil du måtte starte opptjeningen på nytt. Du har f. eks. vært helt arbeidsfør i 18 uker. Så blir du sykemeldt i 3 uker. Du mister da de 18 ukene med opptjeningstid.

Selv om du ikke har rett til sykepenger fra trygden så plikter arbeidsgiver å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Hva du får i sykepenger

Etter folketrygdloven plikter arbeidsgiver og trygden å yte sykepenger for pensjonsgivende inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Inntekt ut over 6 G dekkes ikke. Imidlertid kan annet følge av tariffavtale/arbeidsavtale. Vær oppmerksom på at det ikke ytes sykepenger for overtid som ikke er pålagt som fast overtid i din arbeidsavtale.

Selvstendige næringsdrivende

Er du selvstendig næringsdrivende ytes det ikke sykepenger de første 16 dagene. Fra dag 17 ytes det 65 % av ditt sykepengegrunnlag. Dette beregnes etter gjennomsnittet av dine pensjonspoengtall de 3 siste år. Avviker denne inntekten med mer enn 25 % fra pensjonsgivende inntekt på uføretidspunktet kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn. Endringen kan medføre at det fastsettes et høyere eller lavere sykepengegrunnlag.

Ved å tegne en frivillig forsikring i trygden kan du få 65 % sykepenger fra dag 1 eller 100 % sykepenger fra dag 17 eller 100 % sykepenger fra dag 1.

Noen spesielle tilfeller

Du har rett til sykepenger i forbindelse med at du gjennomgår en nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reise ink ludert. Undersøkelsen må være en forlengelse av behandlingen av din sykdom. Trygden betaler her sykepenger fra dag 1.

Avbrytes ditt arbeidsforhold for godt eller for minst 14 dager mister du retten til sykepenger. Årsaken til dette er at du ikke lenger han noen pensjonsgivende inntekt å kompensere. I noen tilfeller kan du ha rett til sykepenger om du på sykemeldingstidspunktet var midlertidig ute av arbeid

Mottar du etterlønn vil du som hovedregel ikke ha rett til sykepenger. For statsansatte gjelder egne regler.

Mottar du gradert uførepensjon har du, om vilkårene ellers er oppfylt, rett til sykepenger. Det ytes imidlertid ikke sykepenger når du mottar hel uførepensjon. Mottar du hel avtalefestet pensjon har du ikke rett til sykepenger. Mottar du gradert alderspensjon yter trygden sykepenger for inntil 90 dager. I tillegg yter arbeidsgiver sykepenger i arbeidsgiverperioden. Verken trygden eller arbeidsgiver yter sykepenger hvis du mottar hel alderspensjon fra trygden.

Sist endret 03. 10.11 

  • Publisert: 4.12.2008