Uførepensjon

Regelene om uførepensjon står i kapittel 12 i folketrygdloven. Det fremgår av loven at formålet med uførepensjon er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.For å få uførepensjon må du være mellom 16 og 67 år. Både hjemmeværende og yrkesaktive har rett til uførepensjon.

Inntektsevnen eller arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten.

Dette er det sentrale vilkåret som må være oppfylt for å få uførepensjon. Er inntektsevnen nedsatt med mindre enn halvparten, vil du ikke få uførepensjon. Dette gjelder ikke dersom uførheten skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Her er det nok at inntektsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.

Vi skal nå se litt nærmere på hva som ligger i ordene inntektsevne og arbeidsevne. Med inntektsevne menes den mulighet du har til å skaffe deg inntekt gjennom en personlig arbeidsinnsats. Sykdom virker ofte inn på din mulighet til å ha inntekt. Når denne muligheten er nedsatt med minst halvparten, kan du ha rett til uførepensjon. Her et eksempel som viser hvordan dette virker i praksis. Før du ble syk tjente du kr. 300.000. Etter at du ble syk klarer du kun å tjene kr. 150.000. Inntektsevnen din er da redusert med en halvpart.

Hjemmearbeidende ektefelle/samboer

Er du hjemmearbeidende ektefelle eller samboer (har bodd sammen 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn eller har tidligere vært gift)), vil du ikke ha noen reduksjon i inntekt. Din uføregrad blir derfor i disse tilfellene målt i forhold til din evne til å utføre arbeid i hjemmet før og etter at du ble syk. Er denne arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten, kan du ha rett til uførepensjon.

Det er alltid mest gunstig å bli vurdert som yrkesaktiv og ikke som hjemmearbeidende. Dette fordi det skal mindre til for at din inntektsevne er nedsatt enn for at arbeidsevnen din som hjemmearbeidende er nedsatt. Selv om du er hjemmearbeidende ektefelle når du blir syk, skal du vurderes som yrkesaktiv, dersom det er sannsynlig at du uten sykdommen ville gått ut i arbeid. Det samme gjelder dersom inntekten til din ektefelle er mindre enn to ganger grunnbeløpet (kr 158 432) 

Delvis yrkesaktiv

Er du delvis i arbeid, skal du alltid vurderes som fullt yrkesaktiv. Hvis du for eksempel arbeider i 30 % stilling og har 75.000 kroner i inntekt, vil uføregraden (tap av inntektsevne) bli målt mot en inntekt på 250.000 kroner. Hvis du som følge av sykdommen ikke lenger klarer å ha arbeidsinntekt, i dette eksemplet 75.000 kroner, blir du innvilget full uførepensjon. NB! Pensjonen blir beregnet etter faktisk inntekt (f.eks. 75.000 kroner) og ikke etter mulig inntekt ( f. eks. 250.000 kroner).

Det er et krav at du har gjennomgått arbeidsavklaring

Før du kan få innvilget uførepensjon, kan det bli stilt krav om at du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinske og yrkesrettede tiltak.  Meningen er at tiltakene skal forsøke å bedre din inntektsevne og arbeidsevne. Hva din lege måtte mene om tiltakene, er i denne sammenheng ikke avgjørende. Det er Nav som skal vurdere dette spørsmålet, og de kan være helt uenig i legens vurderinger.

Uføretidspunkt

Du har rett til uførepensjon fra og med det tidspunkt din inntektsevne eller arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten. Er du yrkesaktiv, vil uføretidspunktet ofte være det samme som sykemeldingstidspunktet. Har du rett til sykepenger, vil du først få uførepensjon fra det tidspunkt retten til sykepenger opphører. For mange vil det før uførepensjon innvilges også være aktuelt å motta rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Var du ikke arbeid, må uføretidspunktet fastsettes ved skjønn. Er du selvstendig næringsdrivende, kan det i noen tilfeller være riktig å sette uføretidspunktet forut for det tidspunktet du faktisk ikke lenger klarer å arbeide.

Hel eller delvis uførepensjon

Dersom du ikke har tapt hele din inntektsevne eller arbeidsevne, kan du få uførepensjon for den del av inntektsevnen/arbeidsevnen som er tapt. Du kan da få 50,55,60,65 og opp til 95 prosent av hel uførepensjon. Etter at du er innvilget pensjon, kan du be om å få den redusert ned til 20 %.

Endring av uføregraden

Det er uføregraden som bestemmer hva du får i uførepensjon. Etter en tid kan det være at din inntektsevne/arbeidsevne blir ytterligere svekket. Du kan da for eksempel få hevet din uførepensjon fra 50 % til 100 % av hel uførepensjon.

Inntekt ved siden av uførepensjonen

Blir du innvilget gradert uførepensjon, for eksempel 50 %, vil du i tillegg til uførepensjonen kunne ha inntil halvparten av den normalinntekt du hadde på uføretidspunktet. Blir du for eksempel innvilget 60 % uførepensjon, kan du ha 40 % av tidligere inntekt ved siden av uførepensjonen.

Når det er gått ett år siden du fikk innvilget eller endret din uførepensjon, kan du ha en årlig pensjonsgivende inntekt ved siden av uførepensjonen på opptil grunnbeløpet (79 216). Både når du har gradert og hel uførepensjon, kan du tjene dette beløpet ved siden av pensjonen. Det har ingen betydning om venteåret utløper i januar eller september. Du kan i begge tilfeller tjene 1 G også det året. Du kan i tillegg ha ubegrenset med kapitalinntekter ved siden av uførepensjonen. Eksempel på slike inntekter er renteinntekter og avkastning av aksjer.

Skulle din medisinske situasjon utvikle seg slik at du ønsker å øke din innsats i arbeidslivet, kan du stoppe hele eller deler av din uførepensjon i inntil 5 år. I løpet av de 5 årene kan du når som helst, helt eller delvis, redusere din arbeidsinntekt og åpne uførepensjonen igjen. Du slipper da å gå igjennom hele søknadsprossesen på nytt. Dette kalles hvilende pensjonsrett. Du har for eksempel de siste 2 årene hatt 100 % pensjon. Du kan da tjene 1 G. Du reduserer din uføregrad til 80 %. Du kan nå tjene 20 % av tidligere inntekt + 1 G. Pensjon + pensjonsgivende inntekt kan imidlertid ikke overskride inntekten du hadde før du ble ufør.

Er du innvilget gradert uførepensjon for eksempel 50 % så betyr ikke det at du bare kan arbeide halv tid. Avgjørende er at du ikke tjener med enn det som er fastsatt i vedtaket (etter 1 år kan du i tillegg tjene 1 G). Hadde du en normalinntekt på uføretidspunktet på kr. 500.000 og får innvilget 50 % uførepensjon, kan du tjene kr. 250.000 ved siden av uførepensjonen. Du kan her gjerne ha en heltidsstilling, men inntekten din må ikke det første året overstige kr. 250.000.

Beregning av varig uførepensjon

Din uførepensjon vil bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Grunnpensjonen blir fastsatt på bakgrunn av trygdetid. Trygdetid er hvert år du bor i Norge mellom 16 og 67 år. Full grunnpensjon utgjør folketrygdens grunnbeløp. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid. Hvis din ektefelle/samboer også har pensjon, eller har en pensjonsgivende inntekt over 2 G (158 432), blir grunnpensjonen redusert med 15 %.

Blir du innvilget varig uførepensjon etter reglene for ung ufør blir pensjonen    195 663. Har du ekstefelle eller samboer vil normalt grunnpensjonen bli redusert med 15 %. Grunnpensjonen er lik 1 G (79 216). 

Det er særlig din tilleggspensjon som avgjør hvor høy uførepensjon du får. Størrelsen på tilleggspensjonen blir bestemt av tidligere pensjonsgivende inntekt.

Fra og med kalendermåneden etter at du fyller 67 år vil du få ordinær alderspensjon isteden for uførepensjon. Alderspensjonen vil være lik det du har mottatt i uførepensjon.

Andre pensjonsordninger som er aktuelle ved uførhet

Mange vil også være omfattet av andre pensjonsordninger enn folketrygden. Har du en egen pensjonsforsikring eller en pensjonsordning gjennom din arbeidsgiver, vil du som regel også ha rett til en uførepensjon gjennom denne. Pensjonsordninger hos tidligere arbeidsgivere vil som hovedregel være omgjort til en fripolise. En slik fripolise vil også kunne gi rett til en ytelse ved uførhet. Du må sjekke dine fripoliser og ta kontakt med forsikringsselskapet eller pensjonskassen. 

Særreglen for unge uføre som får varig uførepensjon

Blir du ufør i ung alder, vil du ikke ha rukket å opparbeide deg tilstrekkelig med pensjonspoeng slik at du kan få en god tilleggspensjon. Folketrygdloven har derfor en regel som sikrer de som blir ufør før fylte 26 år, som følge av en alvorlig sykdom eller skade, en tilleggspensjon. Denne tilleggspensjonen får du selv om du aldri har hatt noen inntekt. Har du vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter at du fylte 26 år vil du allikevel få den sikrede tilleggspensjonen. Du må da dokumentere at du var ufør før fylte 26, og kravet må settes fram før du fyller 36 år.

Nytt fra 2011

Har du fylt 62 år når du søker om uførepensjon må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G (79 216) året før arbeidsevnen ble varig nedsatt med minst 50 % eller minst 3 G til sammen i løpet av de siste 3 årene før samme tidspunkt.

Dette gjelder ikke når virkningstidspunktet for utbetaling av pensjon ligger forut for fylte 62 år eller når du ikke har rett til uttak av hel alderspensjon.

Oppdatert 14.09.11