Hjertesykdom kvinner

FOREDRAG VED HJERTESPESIALIST TORSTEIN HOLE

Tirsdag 3. mai 2011 holdt Hjertespesialist ved Ålesund Sykehus, Torstein Hole, foredrag om kvinnehjertet på Gomerhuset i Skodje. 80 personer hadde funnet veien til kulturhuset denne vakre vårkvelden.

Leder i Skodje/Ørskog/Haram LHL, Odd Arne Grande, ønsket alle hjertelig velkommen. Han fortalte kort om LHL`s historie, fra starten i 1943. Lederen belyste den betydelige forskjellen vedrørende rekreasjonsbehandlingen hos hjertesyke tilbake i tid – kontra i dag. Før i tiden skulle pasientene ligge i ro – i dag ser man den betydelige verdien av fysisk aktivitet.

Grande fortalte deretter om grunnen til at han selv ble med i LHL. Han fikk sine første hjerteproblemer på 1990 tallet.

Lederen rundet av sitt innlegg med å opplyse om de forskjellige klinikkene hvor hjerte og lungesyke kan få behandling i Norge i dag og helt til slutt litt om LHL lokalt.

Før foredragsholderen fikk ordet, underholdt Einar Ove Salen fra Ålesund LHL med sang og musikk. Han fortalte også kort om seg selv og om den gode omsorgen som ble ham til del ved Ålesund Sykehus da han ble alvorlig hjertesyk.

Så var det Hjertespesialist Torstein Hole sin tur til å entre podiet. Han startet med å fortelle om de forskjellige typene av hjertesykdommer man kjenner til:

KONORAR HJERTESYKDOM ( fett på innsiden av årene ) – KLAFFEFEIL – ARV/MEDFØDT HJERTESYKDOM – RYTMEFORANDRINGER PÅ HJERTET OG HJERTESVIKT (som er sluttresultatet av de foregående typene)

Når det gjelder kvinner så er det først og fremst ved KONORAR hjertesykdom at der er en vesentlig forskjell ( fra menn ) når det kommer til symptomer, derfor konsentrerte Hole foredraget sitt mest om denne typen hjertesykdom.

Vi fikk også opplyst at hjerteflimmer kan disponere til hjerneslag, at kvinner har en annen type hjerteflimmer enn menn og at til eldre kvinnene blir til oftere rammes de av hjerteflimmer.

Når det kommer til hjertesvikt er der også ulikheter mellom menn og kvinner.

Ved KORONAR hjertesykdom blir kvinner i Norge rammet 5 til 10 år senere enn menn, men flere kvinner dør av hjertesykdom.

Kvinner har de samme risikofaktorene når det gjelder å utvikle hjertesykdom som menn har, for eksempel røyking og inaktivitet.

Kvinner tåler røyking dårligere enn menn og i tillegg er kvinners blodårer trangere.

Totalt sett lever kvinnene lenger enn menn nettopp fordi de får hjertesykdom 5 til 10 år senere. Hva som er årsak til dette vet man ikke med sikkerhet, men man tror at der kan være en sammenheng med hormonbalansen. Dette er ikke hele årsaken, men sannsynligvis en viktig del av den.

Norge er ikke i noen særstilling når det gjelder hjertesykdom hos kvinner. Vi ligger likt med resten av Europa.

De viktigste risikofaktorene når det gjelder KORONAR hjertesykdom er:

ARV – RØYKING – HØYT BLODTRYKK – INAKTIVITET og DIABETES.

(Der finnes mange andre risikofaktorer, men de ble ikke belyst denne kvelden)

Det er mye vi selv kan gjøre for å forebygge hjertesykdom.

Når det gjelder arv, så er det vi selv som må ta initiativ til å oppsøke fastlegen og fortelle om familiære sykehistorier. Norsk lov forbyr legene å ta kontakt med oss om de skulle oppdage arvelige sykdommer i en familie.

Røyking er som før nevnt farligere for kvinner enn for menn. I dag er det flere kvinner enn menn som røyker. Mødre er forbilder for sine døtre, så det må en holdningsendring til for å få snudd trenden med det økende antall kvinnelige røykere.

En betydelig risikofaktor ved KORONAR  hjertesykdom er lite fysisk aktivitet.

WHO’ anbefalinger på dette området tilsier en time daglig fysisk aktivitet for barn og en halv time for voksne. Den daglige aktiviteten er viktig – det er også høy puls innimellom. Da får man bedre effekt av den fysiske aktiviteten.

Etter den grundige forelesningen om KORONAR hjertesykdom hos kvinner, tok Hole for seg historikken ved hjerte/kar sykdom 20 år tilbake i tid. Deretter fikk vi opplysninger om de kvinnelige symptomene på hjerte/karsykdom.

Hos kvinner kan symptomene være diffuse som:

KVALME – SLAPPHET – UVELHET VED ANSTRENGELSE  og TRETTHET.

Når det gjelde infarkt så har 60% av kvinnene samme symptomer som menn.

Det er imidlertid mange andre sykdommer som har de samme symptomene som hjerte/kar hos kvinner, f. eks. angst og fobier. Hole understreket at det er svært viktig å undersøke grundig kvinner som har diffuse plager, men at det ikke er enkelt verken for leger eller spesialister å avdekke hjerte/karsykdommer hos kvinner. Han anmodet oss om å klage på undersøkelsen om vi ikke er fornøyd. Av 100 undersøkte personer med symptomer på hjerte/karsykdommer er det bare fire som trenger behandling.

Hjertespesialisten fortsatte sitt foredrag med å forklare hvorfor vi har fått en betydelig reduksjon av dødsfall som følge av hjerte/karsykdommer hos menn de siste årene. Antall menn som dør av hjerte/karsykdommer i dag har gått betydelig ned, og det samme ser vi hos kvinner. Møre og Romsdal som fylke ligger likt med resten av landet. Vi fikk se en del diagrammer som tydelig underbygget disse opplysningene.

Det som bekymrer legestanden mest i dag når det gjelder hjerte/karsykdommer, er den stadig stigende overvekten i befolkningen. Kvinner stiger mest i vekt med alderen. Den store bekymringen hos legene ligger i at de som er overvektig allerede som ung, har mange ganger større risiko for å utvikle hjerte/karsykdommer som voksen. Vi har et sunnere kosthold nå enn for noen tiår tilbake, men vi spiser for mye i forhold til den fysiske aktiviteten. Bare 25% av Norges voksne befolkning trimmer som de burde. Dette er hovedproblemet i forhold til hjerte/karsykdommer.

                                   Hver tjuende person av landets innbyggere har i dag diabetes. I tillegg til røyking er diabetes en større risiko for kvinner når det gjelder å utvikle hjerte/karsykdommer. Ved overvekt og diabetes er det flere kvinner enn menn som utvikler hjerte/karsykdommer.

Etter at hjertespesialisten var ferdig med sitt foredrag, var der flere i salen som stilte spørsmål angående både overgangsalder, østrogentilskudd, omega 3, kalk og D-vitaminer, infarkt, diabetes og nattarbeid.

Kort fortalt så fikk vi opplyst at østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder kunne utgjøre en fare for blodpropp i startfasen. For øvrig så ble vi anmodet om å få fastlegen vår til å forklare dette nærmere. Omega 3-tilskudd er positivt med tanke på å forebygge hjerte/kar sykdommer hos befolkningen.

Der foreligger i dag to forskningsrapporter av nyere dato når det gjelder behandling med kalk + D-vitamintilskudd hos kvinner. (Dette brukes for å forebygge/ avhjelpe mot benskjørhet.) Det viser seg at denne medisineringen kan føre til økte forekomster av hjerte/kar sykdommer.

Der var stor interesse hos tilhørerne på å få repetert symptomene på hjerte/kar sykdommer hos kvinner. Hole gjentok at symptomene kan være diffuse. Ved infarkt kan man ha smerter i magen, føle kvalme og tretthet i tillegg til flere diffuse plager.

Diabetespasienter har vanskeligere enn andre til å oppdage at de har/har hatt hjerteinfarkt. Hos kolspasienter er det svært vanskelig for legene å stille diagnose for hjerteinfarkt. Heldigvis finnes det pr. i dag en god type blodprøve som skiller mellom hjerte- og lungesykdommer.

På spørsmål fra salen angående gevinsten ved røykeslutt, fikk vi opplyst at skadde lunger ikke er reverserbare, men at ved røykeslutt får man raskt tilbake god helse og lavere risiko for å utvikle hjerte/karsykdommer.

Stress er det rikelig av i dagens samfunn. På spørsmål om hvordan dette påvirker oss med hensyn til hjerte/karsykdommer, opplyste Hole om at der finnes både positivt og negativt stress. Han mente at personligheten vår (hvordan vi takler stress) var utslagsgivende når det kommer til det å utvikle hjerte/kar sykdom på grunn av stress.

Det siste spørsmålet som ble stilt var angående nattarbeid. Hjertespesialist Hole avsluttet med å forklare at det er forskjell på nattevakter og hvordan slike vakter påvirker helsen vår. Det viser seg at personer som går fast på nattevakter takler dette helsemessig bedre enn de som veksler mellom natt, dag og kveldsvakter.

Før og etter foredraget delte lokallaget ut ”hjertelig hilsen brosjyrer og solgte hjertepins.

Som sikkert alle LHL-medlemmer har fått med seg, har det den siste tiden pågått en kampanje som heter ”Hjertelig hilsen”. Denne kampanjen er en del av den internasjonale Go Red- kampanjen som har vært gjennomført i 40 land. I Norge har den hatt følgende mål:

1. Samle inn 5 mill. kroner til kunnskap om, og forskning på, hjerte- og karsykdommer hos kvinner.
2. Øke kunnskapen om hvilke risiko kvinner har for å få hjerte/karsykdommer.
3. Øke kunnskapen om hvilke symptomer kvinner må være bevisste på.
4. Øke kunnskapen om hva kvinner kan gjøre for å forebygge hjerte/karsykdommer.

I brosjyren som ble delt ut i forbindelse med kampanjen, står der noen anbefalinger fra LHL:

PULS :                                   Normalt mellom 60 og 100 slag per minutt.

BLODTRYKK:                     135/85

KOLESTEROL TOTAL:      4,5 mmol/liter

BLODSUKKER:                   4 – 8 mmol/liter for folk uten diabetes.

MIDJEMÅL:                         Mindre enn 80 for kvinner/ mindre enn 94 for menn.

De som ikke har fått brosjyren, kan gå inn på: www.hjertelighilsen.no og lese mer om hjertesykdommer hos kvinner.

Ved kommende lokale arrangementer der LHL er til stede, vil det fortsatt være mulig å skaffe seg hjertepins og dermed støtte ”Hjertelig hilsen - aksjonen”

LHL SKODJE / ØRSKOG / HARAM.

Ref:Randi A. Fylling