- Jeg ser at den jobben jeg gjør nytter, sier John Austin. Flere ganger i måneden sykler han de 10 kilometerne til nærmeste laboratorium. På bagasjebrettet har han en kasse fylt med spytt.
Bølgeblikktakene på de små husene ser ut som et stort lappeteppe omringet av grønne trær. Vi svinger av fra hovedveien og fortsetter på den smale jordveien som fører inn til det fattigste området i hovedstaden Lilongwe i Malawi, Area 56. Langs veien ser jeg små barn som selger tomater.En kvinne bærer ett barn på magen og ett barn på ryggen. Area 56 er svært tett befolket.
- Jeg vet jeg kan bli frisk
Inne på et av de små kontorene på Mtsiliza klinikk i Area 56 sitter Loveless på 14 år. På bordet foran henne står tre plastglass.
- Jeg skal ta glassene med meg hjem og spytte i dem. Deretter skal jeg bringe dem tilbake hit, forteller Loveless. Hun har god kunnskap om tuberkulose den unge jenten.
- Jeg har hørt at om du hoster i mer enn tre uker må du oppsøke klinikken. Da kan det være at jeg er smittet av tuberkulose.
Loveless er ikke engstelig av den grunn.
- Jeg vet at jeg kan bli frisk av sykdommen, så jeg er ikke redd. Jeg kan komme hit til klinikken å få medisiner, forteller hun og fortsetter
"Jeg kjenner ingen andre som har hatt tuberkulose, men jeg har fått vite mye fra andre som bor her i området."
En kasse med spytt
John Austin er en av de16 frivillige som flere ganger i måneden fester en trekasse full av små plastglass med spytt og sykler til ABC-klinikken.
- Jeg har syklet til ABC-klinikken sitt laboratorium i to år nå. Prosjektet sto i fare for å bli nedlagt etter ett år, men alle vi frivillige sa oss enige om å fortsette å sykle, så prosjektet er ennå i gang, forteller John fornøyd.
John ser stor forandring før og etter at folk i området fikk anledning til å avgi spytteprøver i sitt eget nærmiljø.
- Tidligere måtte folk reise langt for å avgi prøve. De fleste hadde hverken tid eller penger til å ta seg til et laboratorium. De ble derfor gående med tuberkulosen sin uten noen form for behandling eller oppfølging. Slik spredde smitten seg og mange døde.
Følte skam
Før prosjektet startet visste innbyggerne i Area 56 lite om tuberkulose.
- Folk følte stor skam når de fikk tuberkulose. De trodde tuberkulose kun rammet mennesker som allerede var hiv-positive. De var derfor redde for å oppsøke lege og de var redd for den stigmatiseringen de kunne bli utsatt for i nærmiljøet sitt, forteller Chimwemwe Chiptals, forskningsassistent i Reach Trust, samarbeidspartneren til LHL. Chiptals ser store forandringer i holdningene hos innbyggerne.
- Nå vet folk i Area 56 hva tuberkulose er og hvordan den smitter.
Hun nøler ikke med å kalle prosjektet en suksess.
- Noe av grunnen til at prosjektet har vært så vellykket er det grundige forarbeidet som ble gjort før prosjektet startet opp, sier Chiptals.
På ABC-klinikken
På venterommet på ABC-klinikken sitter folk og venter. Her er de fleste "wazungo", hvite mennesker med penger til å betale sin behandling. Her ligger ingen på gulvet eller utenfor på plenen, slik man kan se på de statlig eide klinikkene i Afrika. Her er det hvite fliser, fine stoler og tidsskrifter på bordet. Resepsjonen minner mer om en hotellresepsjon enn en klinikk. Det er hit John Austin tar sin lille trekasse han har fraktet fra Område 56. Han går over det blankpolerte gulvet og inn til laboratoriet hvor laborant James Chauwka venter.
- La meg se hva du har til meg i dag, sier han vennlig. Han forbereder prøvene og kikker i mikroskopet. - Her er en positiv prøve, konstaterer han.
Enda en beboer i Area 56 er garantert behandling og oppfølgning. John fester den tomme kassen bakpå sykkelen og sykler hjem med svaret på prøvene, vel vitende om at han også i dag har gjort en god jobb.
Denne artikkelen ble først publisert i LHLs medlemsblad Det nytter
I Malawi samarbeider LHL med
- REACH Trust (Research for Equity and Community Health), et malawisk forskningssenter om å sikre pasienter med tuberkulose og hiv hurtig diagnostisering og behandling. Reach Trust fungerer som et bindeledd mellom det offentlige helsevesenet og lokalsamfunnet
- Paradiso House Home Based care er en pasientorganisasjon.De involverer frivillige fra lokalsamfunnet i å hjelpe pasienter til å fullfø re behandlingen. Mangelen på helsepersonell er stor og behandlingen for tuberkulose er lang. Det er derfor mye å vinne på å lykkes her.
Tekst og foto Eli Gunnvor Grønsdal