Kostholdet som anbefales for en som har type 2-diabetes er egentlig den ideelle dietten for folk flest: Små porsjoner, mindre fett og sukker og mye fisk og umettet fett.
-Det viktigste kostrådet for å forebygge diabetes og sykdommens komplikasjoner, er faktisk å ikke spise for mye og dermed bli overvektig, og dessuten prøve å redusere vekta hvis du er overvektig, sier Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet Aker Universitetssykehus.
-I tillegg er det veldig godt dokumentert at fysisk aktivitet hjelper både i forebygging og behandling av diabetes og overvekt.
Små og hyppige måltider
Variasjon i kostholdet er den beste forsikringen for et sunt kosthold. Men like viktig er små, men hyppige måltider. Blodsukkeret vil for alle stige etter et måltid, men svinger nok mer hos den som har diabetes. Svingningene er også avhengige av hva og hvor mye vi spiser og hvor fysisk aktive vi er.
Sannsynligheten for høyt blodsukker etter måltidet, og at man spiser mer enn nødvendig, øker ved få og store måltider. Spis derfor minimum fi re måltider per dag og eventuelt ett-to mellommåltider (for eksempel en frukt eller et knekkebrød). Spis sakte fordi det tar litt tid før metthetsfølelsen inntrer.
Målet med kostanbefalingene for diabetikere er å bidra til å bedre lipidprofi len, stabilisere blodsukkeret, redusere blodtrykket, justere energiinntaket og eventuelt redusere vekten. Alt dette kan redusere faren for seinkomplikasjoner. Klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas viser til kostholdspyramiden om hvordan de ulike matvaregruppene kan settes sammen.
-Dette gir nok vitaminer og mineraler, holder fettverdiene i blodet nede, senker blodtrykket og virker stabiliserende på blodsukkeret. Alt dette som er med på å forebygge metabolsk syndrom (midjefedme) og overvekt, sier Aas.
Matpyramiden
Daglig:
- Fysisk aktivitet
- Grovt brød, gryn, pasta, ris, potet, couscous
- Erter, bønner, linser, nøtter, mandler
- Frukt, grønnsaker
- Mager melk/yoghurt og magre melkeprodukter
- Raps- og olivenolje, tran/omega-3
Ukentlig:
- Fisk
- Hvitt kjøtt
- Egg og rødt kjøtt
Sjelden:
- Fete meiere- og farseprodukter
- Fine kornvarer
- Søt drikke og snacks
Til fest og hverdags
Også diabetikere kan kose seg med «forbudt » mat og drikke fra tid til annen, ikke minst fordi gode medisiner bidrar til å regulere blodsukkeret. Hverdagskostholdet derimot bør omfatte:
•Små og hyppige måltider
•Lite sukker, salt, mettet fett
•Råvarer fremfor halvfabrikata
•Mye fi ber i form av grove kornprodukter, mye belgvekster og frukt
•Fett- og sukkerfattige lettvarianter
•Langsomme karbohydrater, umettet fett
•Nyter du alkohol, spis litt ekstra før du legger deg, eller reguler insulindosen din deretter.
Tips for å redusere sukkerinntaket
• Eplebiter eller bær til frokosten kan kanskje erstatte noe av sukkeret
• Du kan fortynne den sukkerholdige frokostblandingen med havregryn
• Velg et frokostprodukt med mindre enn 10 gram sukker per 100 gram
• Velg et surmelksprodukt, naturell eller et produkt med mindre enn fem gram sukker per 100 gram
• Unngå å ha et lager av kaker og godteri liggende i huset - de bare venter på å bli spist
• Avliv godteriskuffa og innfør fruktskåla
• Ha kun én godteridag i uka, og innfør i stedet fruktdager
• La hver dag være en frukt- og grønt-dag
• La smågodt i matpakken være frukt og grønnsaker
• Slukk tørsten med vann
• Ha ei mugge med kaldt vann stående i kjøleskapet
Kilde: Matportalen.no
Mindre salt – mindre sukker
Britiske forskere konkluderer i en studie at barn som reduserer mengden salt i kostholdet drikker sjeldnere brus og annen væske som inneholder sukker. Det kan redusere risikoen for høyt blodtrykk og fedme. Undersøkelsen viste at hvis barn i alderen 4-18 år halverer sitt saltinntak, kan det bli en reduksjon av rundt to sukkerholdige drikker per uke per barn. Dermed reduseres barnets kaloriinntak med rundt 250 kilokalorier i uken.
Kilde: Nyhetsbyrået Reuters
Artikkelen er hentet fra bladet Det nytter nr. 3/08.