265 000 har diabetes i Norge i dag. Det er dobbelt så mange som for 10–15 år siden.
Helsedirektoratet har lagt fram en rapport som viser at så mange som 265 000 har diabetes i Norge i dag. Av disse har 25 000 type 1-diabetes og 120 000 har diabetes uten selv å vite det.
-Levealderen har økt og de som har diabetes lever lenger. Men den viktigste årsaken er
vektøkning i befolkningen, at vi er mer fysisk inaktive og vi spiser for mye fett og sukker, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet. – Vi vet at type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes, men i dag gjøres det ingen ting for å finne personer med høy risiko for å få diabetes og gi dem tilbud om tiltak som kan bidra til å forebygge utvikling av sykdommen, sier Allgot.
Til tross for at det finnes en nasjonal strategi for å forebygge diabetes, så mangler det penger til gjennomføring.
Enkle tiltak hjelper
Det beregnes at det er 120 000 som ikke vet at de har diabetes. Å få tidlig diagnose er viktig nettopp for å unngå seinkomplikasjoner. Den største er hjerte-/karsykdommer, i tillegg til sykdom i nyrer, øyne og føtter. – Enkelt sagt så er det slik at har du diabetes over tid, går ting i stykker og blodårene tetter seg igjen. Jo tidligere en oppdager diabetes desto bedre er det. Vi kan bremse utviklingen med enkle og rimelige tiltak.
For undersøkelser viser at det nytter. Man har undersøkt høyrisikogrupper for utvikling av diabetes. Det er mennesker med blant annet overvekt, dårlige kolesterolverdier, et stillesittende liv, høyt blodtrykk og der andre i familien har diabetes. Denne gruppen fikk råd og veiledning i grupper og enkeltvis over tid. Så mange som 58 prosent unngikk å få diabetes etter å ha fått denne oppfølgingen. Det er blant annet dette Bjørnar Allgot refererer til når han sier at diabetes kan forebygges og utsettes.
Viktig med oppfølging
-Vi har nå fått frukt inn i skolene. Det er bra. Men det handler også om vilje til å satse på sykkelstier, begrense forbruket av brus og legge til rette for fysiske aktiviteter. Og så handler det om å følge opp enkeltindivider som er i risikosonen for diabetes.
– To tredjedeler av dem som får hjerteinfarkt får det på grunn av diabetes eller forstadiet til diabetes, viser nye tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette er komplikasjoner vi kan begrense. Vi står overfor store utfordringer som krever konkrete tiltak, ikke bare økende oppmerksomhet, avslutter Bjørnar Allgot.
FAKTA
Diabetes type 1
Diabetes type 1 (insulinavhengig diabetes) skyldes mangel på insulin. Insulin er et hormon som er nødvendig for reguleringen av blodsukkeret. Kroppens immunforsvar oppfatter feilaktig at cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin, er farlige og dreper dem. Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men oppstår oftest i barne- og ungdomsårene. Per i dag er det ingen behandling som gjør at du blir frisk av sykdommen, men riktig dosering av tilført insulin og riktig kosthold holder sykdommen i sjakk.
Omtrent 25 000 personer i Norge har diabetes type 1. Hvert år får 600-800 nordmenn diagnose diabetes type 1, og av disse er om lag 260 barn under 15 år.
Vanlige symptomer når sykdommen bryter ut:
• økt tørste
• hyppig vannlating
• tretthet
• vekttap
• får lettere infeksjoner i huden, munnen eller underlivet
Høyt blodsukker over tid skader åreveggene og gir økt risiko for synsskader, nyresykdom og nerveskader i blant annet beina. Skader i åreveggene gir også økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Diabetes type 2
Ved diabetes type 2 (ikke-insulinavhengig diabetes) virker ikke insulinen som produseres i kroppen godt nok. Dette fører til for høyt blodsukker. Diabetes type 2 er ofte en konsekvens av livsstil og følges ofte av andre livsstilssykdommer, som høyt blodtrykk og høyt nivå av kolesterol i blodet. Diabetes type 2 er derfor et varsel om at du også har en høy risiko for å utvikle en hjertesykdom. 6 000-7 000 nordmenn får diagnosen hvert år. Sykdommen rammer som regel personer over 40 år.
Symptomer som utvikler seg over flere år:
• uvanlig tørste
• økt vannlating
• infeksjoner i underlivet
• svettetokter
• hodepine
• tretthet, uopplagthet
• depresjonsfølelse
En dårlig regulert diabetes kan på sikt øke risikoen for skader av nerver, blodårer, syn, nyrer og hjerte. Det finnes medisiner som hjelper til med å holde blodsukkernivået nede.
Artikkelen er hentet fra bladet Det nytter nr. 3/08.
-Regjeringen sover, sier Allgot, som ønsker å snu helseøkonomien mer over på forebygging. – Vi må flytte behandlingskjeden framover og gjøre noe for å hindre at flere får diabetes.