Tilbake til drikkefontener
120 000 mennesker vet ikke at de har diabetes. I Bladet Det nytter nr. 3/2008 er hovedtemaet sammenhengen mellom diabetes og hjertesykdom. Les mer om dette i temaartiklene, der du også finner kostholdsråd.
Diabetesvennlig kosthold er egentlig den ideelle dietten for folk flest.
Leder: Hilde Schrøder Røyset, redaktør av Det nytter
Jeg husker godt hvor glade vi ungene ble da vi fikk en brusautomat satt inn på skolen. Endelig ble det lettvint å skaffe seg en brus. For en luksus! Tenk så snill brusfabrikanten var, som satte den der gratis. Og mens vi på 80-tallet drakk litervis med brus, forfalt drikkefontenen ute i skolegården. I 1997 drakk vi så mye sukkerholdig brus som vi aldri før hadde gjort, 93 liter per innbygger.
Da vi til slutt innså at vann var et sunnere alternativ, kom vannet på fl aske. Men da var skaden allerede skjedd. Antall diabetestilfeller har nå økt til det dobbelte av hva det var på 90-tallet. «Sukkersyke», sa vi ungene, og tenkte på Waleskringle og kaker med sukkerfri-lapp, som ble servert på kvinneforeningsmøter. «Sukkersyke er for gamle folk», trodde vi.
Slik er det ikke. Vi har spist, drukket og levd på oss diabetes type 2 slik at det i dag er 265 000 som har diabetes her i landet. En vanlig debutalder for diabetes type 2 er i førtiårene. Men det finnes 120 000 som ikke vet at de har sykdommen. Det kan være direkte farlig. Verdens helseorganisasjon sier at to tredjedeler av de som får hjerteinfarkt, får det på grunn av diabetes eller forstadiet til diabetes. Det betyr at når pasienter kommer inn på sykehus med hjerteinfarkt, så viser tester at fl ere har hatt diabetes uten selv å være klar over det.
Hjerte-/karsykdom er en av de største seinkomplikasjonene av diabetes. I Diabetesforbundet sier de spøkefullt at de «leverer» medlemmer til LHL. Men aller best er det hvis vi sammen kan kjempe for å forebygge både hjertesykdom og diabetes. Ved å forebygge diabetes, forebygger en også hjertesykdom. Men her trengs det vilje fra fl ere enn organisasjonene.
Forskning viser at det går an å forebygge og utsette diabetes. Men for å få tak i høyrisikogrupper, trengs det offentlig vilje og penger, til både kartlegging og oppfølging.
«Tre til fem prosent», sier professor Trond Jensen.
Klarer du å gå ned tre til fem prosent i vekt, gir det en betydelig reduksjon i risikoen for å få en hjertesykdom. Forebygging nytter. Sykkelstier nytter. Tilrettelegging for fysisk aktivitet nytter. Tilgang på sunne matvarer nytter. Og drikkefontener nytter.
God sommer og drikk vann!
Lederen stod i bladet Det nytter nr. 3/08.