Vaktmester hjertegod!

Som om ikke det er nok har han alltid en hjelpende hånd og viser en inderlig omsorg for de andre beboerne. – Asbjørn er helt unik. Jeg har aldri opplevd maken, sier Inger-Lise Billerud (77).

Med tilleggsfunksjon som hjemmesykepleiens forlengede arm, er det ikke rart at beboerne i Fredbo borettslag er glad i vaktmesteren sin. Selv vil han ikke overdrive hjelpsomheten sin, men slår beskjedent fast at det bare er slik han er. -Jeg kan ikke noe for det, sier han nærmest unnskyldende.

Asbjørn har hovedæren for at uteområdet med to mål plen ble opparbeidet og er påpasselig med å holde det vedlike.
Her er han i sving med grasklipperen med kona Eva og Inger-Lise Billerud (til venstre) som tilskuere.

 

Bygget av LHL

Borettslaget består av 18 boenheter, som ble bygd som omsorgsleiligheter av LHL Bygg og Eidskog kommune i 1999. Sannelig hadde ikke Asbjørn en finger eller 10 med i det også. Han var nemlig primus motor for at uteområdet ble det praktanlegget det vitterlig er.

-Asbjørn kan brukes til alt mulig. Han passet til og med katten min da jeg var sjuk i vinter. Sånt er jo rørende, og når en annen beboer ble sjuk sto han opp flere ganger midt på natta for å være til hjelp. Han er så snill og hyggelig mot alle at vi ikke trenger å spørre en gang når det er noe. Asbjørn er hele tiden opptatt av at vi har det bra og gir all den hjelpen han kan av ren godhet. Bedre nabo kunne jeg ikke hatt, skryter Inger-Lise.

For Asbjørn er det en selvfølge å gi en håndsrekning der det trengs. Det er det mange andre som også nyter godt av. For han er en kjent og populær person i hele Eidskog, og tar gjerne på seg litt forskjellige oppgaver i nærmiljøet. Ingen blir overrasket om de plutselig finner denne karen i full sving med feiekosten foran Samvirkelaget.

Vokste opp i søskenflokk på 17

Slik har det vært helt siden han vokste opp i en søskenflokk på 17. – Som liten var jeg med og hjalp far i skogen på somrene, og de gangene mor kom fra sykehuset med den sistefødte var det alltid den eldste i ungeflokken hjemme som fikk ansvaret med å hjelpe og ta vare på de andre. Vi fikk lære oss til å arbeide fra vi var små, sier han som forklaring på den evigvarende virketrangen.

I 1958 begynte han i et vikariat som kombinert vaktmester og forvalter på alders- og sykehjemmet på Skotterud, der han ble i nesten 40 år. På sine eldre dager var Asbjørn og kona Eva blant de første som flyttet inn i Fredbo borettslag, men tro ikke at den pensjonerte vaktmesteren greide å sitte stille der heller.

-Vi skulle få vaktmestertjeneste fra et firma, men de slo plenen bare et par ganger. Da det ble vinter og snø hadde vi ingen vaktmester lenger, sier han. Styret for borettslaget ble varslet om at sånn kunne det ikke være, og da han tilbød seg å utføre disse oppgavene for 25 000 kroner i året, ble det slik.

I en unik situasjon 

 

 Helt på egen hånd har vaktmester Asbjørn Fjeld beiset om igjen begge de toetasjes byggene til Fredbo borettslag på Skotterud i vår.

 -Vi er i en unik situasjon med at en av beboerne har påtatt seg å være vaktmester. Siden har vi aldri trengt å blande oss bort i det som har med vaktmestertjenesten å gjøre. Det går av seg selv til en svært rimelig penge, sier avgått styreleder Gunnar Kongsrud. Han stikker ikke under en stol at utgiftene til borettslaget er avgjørende for at det skal gå med overskudd og slippe å bruke av oppsparte fond.

Så er det heller ingen som kan si at Asbjørn ikke gjør manns arbeid for lønna si og vel så det. Når han i tillegg fyller en altomfattende omsorgsoppgave for de gamle og hjelpetrengende beboerne, kan en trygt si at Fredbo borettslag er veldig heldig stilt. – Flere av beboerne er medlem av lokallaget til LHL, som har 124 medlemmer og god aktivitet. Vi nyter stor anseelse i Eidskog, men føler vel egentlig at det er så mye mer vi kunne ha gjort, forteller Kongsrud.

Stolt av parkområdet

Selv er Asbjørn støttemedlem og priser seg lykkelig over knapt å vite hva sjukdom er.

-Heldigvis har jeg bare vært sjukmeldt tre uker i hele mitt liv. Det var på grunn av isjas, sier den spreke 80-åringen med jernhelse. Stolt viser han oss rundt på det flotte parkområdet som hovedsakelig er hans ære. – Da vi kom hit var det bare røtter, stubber og stein. Vi var fem-seks stykker som satte i gang med å rydde og få opp carporter på dugnad, men etter hvert som de andre ble eldre ble jeg igjen alene, sier han.

Inger-Lise skyter inn at borettslaget to-tre ganger på sommeren har hyggekvelder i parken etter vaktmesterens initiativ. – Når han starter med noe vil de aller fleste være med. Asbjørn er bare helt fenomenal. Det samme er Eva som alltid har stått bak og pushet på, legger hun til. Så kikker Asbjørn på klokka og må ile fra alt som heter journalistprat. Han har nemlig lovet å gjøre i stand til kveldens konsert med pensjonistkoret på alders- og sykehjemmet.

Artikkelen er hentet fra bladet Det nytter nr. 3/08.