Psykologspesialist Einar Haave fra Glittreklinikken forsvarer sin PhD-avhandling fredag 30. mai. Avhandlingen dreier seg om selvopplevd helsestatus og livskvalitet hos KOLS-pasienter i forbindelse med et rehabililteringsopphold.
Fredag 30. mai vil Einar Haave, psykologspesialist på Glittreklinikken, forsvare sin avhandling for PhD-graden ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo:
"Perceived health status and quality of life: measurements and changes after a short inpatient rehabilitation programme for female and male COPD patients"
Veiledere har vært Michael Hyland fra University of Plymouth (UK) og Harald Engvik (Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo)
Tid og sted
Disputas: 30. mai. 2008 10:15, Auditorium 3, Psykologisk institutt
Prøveforelesning: 29. mai kl 16.15-17.00 i auditorium 2, PSI
"The case of generic vs disease - specific health - related quality of life measurement"
Introduksjon
Selvopplevd helsestatus og livskvalitet: målinger og endringer etter et kortvarig, hospitalbasert rehabiliteringsprogram for kvinnelige og mannlige pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Avhandlingen til Einar Haave tar opp begrepene helsestatus og livskvalitet i forbindelse med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og et utvalg KOLS-pasienter henvist til fire ukers rehabilitering undersøkes med henblikk på helsestatus og livskvalitet før og etter rehabilitering pluss etter seks måneder.
For å få vite hvordan pasienter med KOLS fungerer og har det i dagliglivet er det vanlig å bruke spørreskjemaer i tillegg til fysiske tester. Spørreskjemaer (instrumenter) for måling av selvopplevd helsestatus eller livskvalitet brukes jevnlig både i tverrsnittsstudier og til måling av endring over tid.
Helsestatus og livskvalitet er ikke det samme
Først i avhandlingen vises det at KOLS-pasienter i stor grad skiller mellom opplevelse av fysisk og emosjonell funksjon – for eksempel er det ikke slik at lav fysisk funksjonsevne nødvendigvis henger sammen med stor grad av engstelse eller nedstemthet. Dette tyder på at selvopplevd helsestatus og selvopplevd livskvalitet bør differensieres.
Deretter undersøkes et utvalg av KOLS-pasienter – sammen med et mindre utvalg astmapasienter – på fysiske tester og spørreskjemaer før og etter et fire ukers hospitalbasert rehabiliteringsprogram. Spørreskjemaene besvares også seks måneder etter rehabilitering.
Programmet ser ut til å ha positiv korttids-effekt på livskvalitet, selvopplevd helsestatus og på fysisk prestasjonsevne, men effekten går tilbake etter seks måneder. Angstnivået hos pasientgruppen endres lite over tid. Resultatene er nokså like for kvinnelige og mannlige KOLS- pasienter.
Overraskende nok er det ikke samvariasjon mellom rehabiliteringseffekt målt ved fysisk testing og rehabiliteringseffekt målt ved bruk av spørreskjemaer. Pasienter som bor alene ser ut til å ha størst gevinst med hensyn til selvopplevd livskvalitet, spesielt for underkategorien sosial livskvalitet.
Les om disputasen på nettsidene til Universitetet i Oslo (nytt vindu)
Vitenskapelig sammendrag (engelsk - nytt vindu)