Et seminar i april resulterte i et nyskapt nettverk med fokus på helse og luftkvalitet. Forskere fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Transportøkonomisk Institutt og Universitetet for miljø og biologi på Ås var invitert til LHL for å utveksle ideer.
Forskerne opplevde dette som en nyttig arena, også for kontakten seg imellom. Nettverket vil bli en viktig arena for kunnskapsutvikling i LHL. Luftforurensing og ytre miljøfaktorers påvirkning på helsen er et viktig satsingsområde for LHLs Helsefremmende avdeling. Derfor vil LHL forsatt bistå forskere som søker midler fra Helse og Rehabilitering til nye prosjekter på dette feltet.
Bare 10 % kan løses i helsesektoren
Ansvarlig for LHLs arbeid med helse og miljø, Ragnar Akre-Aas, vektla at det i hovedsak er klodens energibehov som er grunnlag for luftforurensingen. Vi må tenke globalt og handle lokalt, som en kjent dame uttalte for 25 år siden. Globalt er det CO2 og lokalt NO som er store forurensere fra biltrafikken. Dilemma og paradoks er at mens det er helsen som får svi, er det kun 10 % av problemene som kan løses innen helsesektoren. 90 % må løses i andre sektorer av samfunnet. Her trengs fokus på helheten.
Vi konstaterte at det ennå er langt fram til å nå WHOs tre hovedmål:
- En bærekraftig utvikling som grunnlag for helse for alle
- Et miljø som fremmer helse
- Alle individer og organisasjoner er bevisst sitt ansvar for miljøet som grunnlag for helse.
Som pasientorganisasjon for hjerte- og lungesyke er våre medlemmer blant de som berøres mest av luftforurensing. LHL har nedfelt en rekke mål for hvordan organisasjonen skal agere innefor WHOs målsettinger og strategier. Les mer i LHLs miljø- og helseplattform (se vedlegg)
Luftkvaliteten påvirker helse og levealder
Ifølge Per Schwarze fra Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar luftforurensinger til sykdommer og tidligere død. Ved å redusere luftforurensinger av ulike slag kan samfunnet også spare store summer og belastninger på helsevesenet. Dette er et viktige forebyggende tiltak, særlig for å redusere omfanget av hjerte- og lungesykdommer og hindre forverring av disse sykdommene.
Men enda mangler kunnskap om konkrete sammenhenger mellom luftforurensning og helsekonsekvenser. Ftalater, stoffer som hovedsakelig brukes som mykgjørere i plast, og allergier er et område det trengs mer forskning på. Likeledes utslag på helsen av mugg og soppsporer. Nye luftkvalitetsnormer er innført i luftforurensings-forskriften.
Uønsket støy påvirker helsen
Vi vet for lite om sammenhengen mellom støyforurensning og helse. En stor andel av befolkningen i byer plages av støy. Men toleransegrensene våre er ulike og påvirker helsen ulikt. Mer forskning trengs.
Veistøv verre enn eksos
Rolf Hagman fra Transportøkonomisk institutt tok opp dilemmaer rundt forskning på luftforurensing av eksos og veistøv.
Utslippsfiltre har vært diskutert i media. Politikere har prøvd å høste kjappe gevinster med redusert avgiftsnivå om en monterer utslippsfiltre direkte på eksosrøret. Forskning viser at dette har liten eller ingen effekt. Iallfall etter hvert som filtrene blir eldre.
Grundigere forskning trengs. Men det koster, og det fanger ikke politikernes interesse. Laboratoriet for måling av utslipp fra biler ble nedlagt i 2002.Uansett virker det som avgassene utgjør en mindre andel forurensing (20 %) mot veistøvet (80 %). Her har vi erfart at redusert fart har begrenset støvplagene noe i Oslo.
Forbrenning og utslipp fra bensinmotorer vs. dieselmotorer ble også fokusert. Mens dieselmotoren er en langt mer effektiv forbrenningsmotor, skaper den problemer med nitrøse gasser (NOX) og partikler som gir problemer i den lokale forurensingen, men mindre på den globale forurensingen (mindre CO2). Vi må tenke både globalt og lokalt.
Forsøk med grønnplanter på Røros Rehabiliteringssenter
Grete Grindal Patil fra Universitetet for Miljø og Biologi på Ås undersøker om fuktigheten i luften forbedres når grønne planter plasseres innendørs. På Røros er det tørr luft vinterstid. Så langt er det ikke konkludert i dette forsøket, men erfaringer fra lignende forsøk viser at luftkvaliteten bedres, partikler i inneluften fjernes og luften blir målbart mindre tørr. Den subjektive opplevelsen av inneklimaet ble også bedre. Her er både fysiske og psykologiske komponenter.
Tidligere forsøk tyder på at enkelte planter binder mer støv enn andre. Også innen dette området trengs mer forskning. Dette er vesentlig kunnskap for alle hjerte- og lungesyke og mennesker med allergier.