Kolsdagen: "Andpusten, men ikke hjelpeløs"

”Vi ser at det er en økning i omfang og dødelighet av kols. LHL kan og må derfor gjøre enda mer for mennesker med kols. Folk med kols har behov for en organisasjon som LHL”. Dette sa generalsekretær i Landsforeningen for hjerte og lungesyke, Frode Jahren på landsmøtet i LHL 24.oktober 2008.

Hva er kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)?
Kols er en alvorlig lungesykdom som blir gradvis forverret dersom den ikke behandles. Symptomene er gradvis mer tung pust. Først under aktivitet og etter hvert også i hvile. I henhold til Verdens helseorganisasjon ( WHO), er kols den 4 hyppigste dødsårsaken i verden. Den forårsaker mer enn 3 millioner dødsfall i året. Videre indikerer forskning at 25 – 50% av de som har forstadier av kols, ikke er kjent med at de har sykdommen.

På kolsdagen, arrangeres det en rekke aktiviteter for helsepersonell, for pasienter og informasjon om sykdommen til publikum. Tema i år er: ”Breathless Not Helpless!” oversatt til ”Andpusten, ikke hjelpeløs”.

Dette slagordet signaliserer at ved tidlig diagnostisering er det god prognose for at behandling hjelper. Det signaliserer også at en bør oppsøke lege for å undersøke lungene hvis en er tungpustet, hoster mye og hoster opp mye slim.

Tidlig diagnose gir gode behandlingsmuligheter
De tidligste stadier av kols kan være nesten uten symptomer for pasienten. Med alderen regner de fleste med at de blir mer tungpust og at motbakkene blir tyngre. Men vær obs på de første symptomene som kan være: tiltakende hoste, hoste med slimproduksjon og økt andpustenhet ved aktivitet. Ta turen til fastlegen og be om en lungefunksjonstest som heter spirometri. Funn etter denne testen kan bidra til å stille diagnosen kols. Testen er rask, smertefri og enkel. Som kolesterolmålinger er viktig for folk med risiko for hjertesykdom, er spirometri viktig for å avdekke tidlige symptomer på kols.

Økt bruk av spirometri vil være et viktig redskap til tidlig diagnose av kols. Dette vil spare pasienten for mye lidelse og samfunnet for mye penger. LHL arbeider for at:

1.Fastlegene / allmenlegene må skaffe seg spriometri.
2.De må lære seg å bruken den ved minste mistanke.

Jo tidligere sykdommen diagnostiseres, jo mer effektiv blir behandlingen, og jo bedre utsikter for pasienten. Sykdomsutviklingen kan delvis utsettes og nesten stoppes dersom tiltak settes inn i de tidligste fasene. Uten behandling vil sykdommen utvikle seg mer og mer alvorlig. Pasienten ender opp med andpustenhet ved dagliglivets aktiviteter og tilslutt behov for tilførsel av oksygen.

Risikofaktorer for å få kols
Den aller største risikofaktor for å få kols, er sigarettrøyking. Den aller mest effektive behandlingen er røykeslutt. Andre risikofaktorer er luftforurensing fra industri, trafikk og røyk fra brensel av biomasse (ved og kull).

Den første kolsdagen på verdensbasis ble arrangert 19.november 2002. Den har vokst til et stort arrangement som setter fokus på kunnskap om denne viktige sykdommen for verdens befolkning.

Hva gjør LHL med kols?
LHL arbeider for å øke forskning om sykdommen. LHL eier Glittreklinikken og Røros Rehabiliteringssenter som driver utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kols. LHL har også en rekke lokale tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for de som er rammet av kols. I tillegg driver vi interessepolitisk arbeid for å fremme kolssykes interesser og har plass i flere statligr råd for kols. En rekke lokale prosjekter for å bedre livskvaliteten for kolspasienter gjennomføres av LHLs lokallag og er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

LHL har også etablert Kolslinjen - 800 89 333 - der du kan ringe og få råd og veiledning hos helsepersonell.
Les mer om Kolslinjen.

LHL er spesielt glad for å overrekke LHLs ærespris til Professor Amund Gulsvik på kolsdagen. Han har de siste 30 - 40 år har lagt ned stor innsats for å øke legers kompetanse om kols i Norge. Han har gitt uvurderlige bidrag til fagmiljøene som igjen har kommet kolspasientene til gode.

Referanser
1. World Health Report (2000). Geneva: World Health Organization.
2. Lopez AD, Shibuya K, Rao C, Mathers CD, Hansell AL, Held LS, et al. Chronic obstructive pulmonary disease: current burden and future projections. Eur Respir J 2006;27(2):397-412.
3. Halbert RJ, Natoli JL, Gano A, Badamgarav E, Buist AS, Mannino DM. Global burden of COPD: systematic review and meta-analysis. Eur Respir J 2006; 28: 523–32.
Se www.goldcopd.org