Grefsen barnesanatorium: Vonde minner

I ti måneder var Marit Ørstavik Jetne (67) på sanatoriet sammen med søsteren Kari på 5 år. Da var hun sju år selv. Begge var smittet av faren, som lå på Reknes. Helsemyndighetene ville ikke ha dem på samme sted. Slik var synet den gangen på kontakt med familien.

-Men fars søskenbarn i Oslo besøkte oss jevnlig og formidlet kontakt, forteller Marit. –En gang snakket jeg med mor, det var julekvelden. Folk i Ørsta sendte oss presanger til jul, vi hadde senga full. Men presangene forsvant etter julaften: Vi skulle ikke ha mer enn de andre. De kunne jo fordelt dem slik at alle fikk, sier Marit i dag.

Behandlingen bestod blant annet i å ligge ute i frisk luft, å kure. Ungene måtte selv hente seg sovepose bak kurhallen. –Jeg husker en gang lillesøster ikke klarte å få med seg soveposen og jeg forsøkte å hjelpe henne. Da fikk hun skikkelig fysisk korreks. Men hun husker at når søskenbarnet og familien kom på besøk, var det trygt å holde en kjent voksen i handa.

-En annen ting jeg husker var opplesing av fortellingene fra ”1001 natt”. Hver tirsdag kl. 4 var det opplesning og det var sikkert ment å være hyggelig. Men jeg var så liten og jeg syntes historiene var nifse. De gjorde meg redd og det var ingen som så den redselen. Jeg forsøkte å stikke meg unna og svimte av, men ble hentet hver gang. Særlig minnene fra tirsdagene på Grefsen har gitt meg ubehag i 30 år, derfor var det så tøft å møte avisoppslaget, forklarer Marit, selv om det ikke var bare ille på sanatoriet.

Sanatorietiden: Kur og isolat som behandlingsmåte

Dag Skogheim har dokumentert over 200 historier fra sanatoriene. Det handler om stigmatisering, smittefrykt og barns liv i institusjon langt borte fra familien. Hans påstand er at når man isolerer mennesker med alvorlig sykdom, skaper det også forutsetninger for overgrep og maktmisbruk. Dette er en viktig lærdom for framtida. 

Jon Roger Schulstad, som også møtte opp da utstillingen åpnet, forteller at de var tre brødre som ble plassert på sanatorium i nærmere et år. Hjemme igjen på Måløy ble de behandlet som spedalske. Det betydde for eksempel at de aldri ble invitert i selskap: En sår opplevelse for barn som allerede hadde gjennomgått mye.

Vonde minner

Utstillingen Vonde minner - fra Grefsen barnesanatorium varer til 21. desember. Her dokumenteres minnene gjennom foto, film og tidligere pasienter som forteller om sin barndomstid på Grefsen barnesanatorium. Barna ble utsatt for tvang i form av reiming, innesperring og tvangsforing.Teknisk museum tar i mot historier og materiale fra alle som har erfaringer med sanatorier i Norge. Les mer om utstillingen, som er knyttet til medisinske utstillinger, på
Teknisk museums nettsted .
Befinner du deg i Oslo-området, er utstillingen vel verd et besøk.

En del av LHLs historie

Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke ble stiftet i 1943, under navnet Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon. Tuberkulosen var den gang en folkesykdom.

-Vi har fortsatt tuberkulosepasienter fra den tiden i våre rekker og vi arbeider aktivt med tuberkulosebekjempelse i flere samarbeidsland. Derfor ser vi utstillingen som et viktig initiativ, sier informasjonssjef Hans Ekornholmen.