"Emo twapita" (Jeg har vært gjennom dette før)

Dette sier en av de tidligere pasientene på bemba, det største språket i kobberbeltet i Zambia, og fortsetter: "Jeg vet at man kan bli frisk av tuberkulose. Derfor er jeg på vakt – det minste host i landsbyen får min oppmerksomhet."




































Maismølla fikk pasienthjelperne i Mishikishi fra LHL via CHEP. Her males både egenprodusert og andres mais. Inntektene pløyes bokstavelig talt tilbake til arbeidet.

Mishikishi er en gruppe av rundt 20 tidligere tb-pasienter og hiv/aidssyke. De når ut i 16 nabolag eller soner i Mishikishi, et tettsted noen få mil fra byen Kitwe i det som kalles kobberbeltet i Zambia. Her forteller medlemmene i gruppa litt om hvem de er og hvordan de arbeider.

Fra stigma til organisering

- Vi som var hivpositive følte oss sterkt stigmatisert. Derfor bestemte vi oss for å organisere oss. Gjennom helseorganisasjonen CHEP har vi fått opplæring i en rekke tema, som adferdsendring, rådgiving, å leve positivt, godt styresett, kjønn og hiv, økonomistyring, DOTS, påvirkningsarbeid

- I begynnelsen ba vi om å få prate i kirkene rundt om, kontaktet landsbylederne. De lyttet til oss, og nå bidrar også noen av dem til å snakke om tuberkulose og hiv.

- Pasienter som har blitt friske har etter hvert dannet sin egen gruppe. Nå har de 32 medlemmer, og er altså større enn oss. (Hele gruppa bryter ut i en fornøyd latter når de forteller dette).


Dyrker mat for å hjelpe


- For å kunne hjelpe flest mulig, har vi skaffet oss en åker, der vi dyrker mais og aubergine, men også tomater og bønner. En fjerdedel gir vi til pasientene, noe selger for å kjøpe nye frø og andre ting vi trenger, en fjerdedel selger vi for å ha penger til gruppa, og en fjerdedel til banken. Disse pengene kan vi så låne ut eller kjøpe inn ting vi har bruk for, som for eksempel en vannpumpe til åkeren.

Vi har også noen høns, som vi kan selge egg fra, eller selge som mat. Vi bygger også hus på tomta vi har fått. Her kommer en av oss, Tendai, til å bosette seg, og det skal bli møtelokaler for oss.















 







 






Olipa Kachamba (30) og datteren Memory (5) er blant de som får hjelp fra pasienthjelperne i Mishikishi. Olipa er under behandling for tuberkulose, og får ARV-medisiner mot hiv. 

Markedsteater og hjemmebesøk

- Mandager er det markedsdag her i Mishikishi. Andre dager holdes det marked i de andre distriktene. Da reiser vi rundt for å informere om tb og hiv. For å tiltrekke oss oppmerksomhet, tar vi med oss trommer. Når folk samler seg, viser vi et drama vi har laget. Etterpå snakker vi med folk om det vi har vist dem.

En dag i uke er det småbarnsklinikk. Da treffer vi mange småbarnsmødre.

Andre dager drar vi ut og besøker folk som er syke. Det er langt til helsestasjonen, og noen orker ikke gå hele veien for å hente medisiner. Da hjelper vi til. Vi snakker også mye med dem, for å oppmuntre dem til å fullføre behandlingen. Vi lytter også til de problemene de har og hjelper så godt vi kan. Mange er fattige og har ikke råd til nok mat.



  • Publisert: 25.9.2008