Rundt 40 prosent av alle kvinner i Norge dør av hjerte-og karsykdommer. Blant kvinner mellom 40-59 år har 80,6 prosent ikke fått noe informasjon om risikofaktorene fra sin lege. Dobbelt så mange menn i samme alder har fått slik informasjon fra legen.
Det viser en ny undersøkelse analysebyrået InFact gjennomførte for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) i januar i år.
Primærlegene informerer kvinner for lite og for sent
I aldersgruppen 25-39 år har opp mot 87 prosent av kvinnene overhodet ikke fått noe informasjon om risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer fra sin lege. Blant kvinner i alderen 40-59 år har under 20 prosent fått slik informasjon. LHL mener det må gjøres langt mer for å fange opp alle kvinner som har forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom - uavhengig av alder. Jo yngre kvinnene er når de får nødvendig informasjon, desto større er muligheten til å forebygge sykdom.
Forsømte kvinnehjerter
Resultatene fra undersøkelsen overrasker ikke forskere og kardiologer som mener kvinnehjertet ikke får nok oppmerksomhet, verken i forskning eller primærhelsetjenesten.
– Dette bekrefter bare våre antagelser. Tilnærmet all forskning på hjertet ble inntil for få år siden kun gjort med menn som målgruppe. Derfor er det ikke overraskende at leger ikke er dette bevisst, sier professor Geir Arild Espnes ved NTNU, Senter for helsefremmende forskning. Han tror også mange kvinner kan ha blitt feilbehandlet fordi hjerteforskning kun er knyttet opp til menns hjertelidelser.
Han får støtte av kardiolog Sigrun Halvorsen ved hjertemedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus.
– Kvinner må få mer informasjon om egne risikofaktorer. Med økende diabetes 2- forekomst, og fortsatt svært mange unge kvinner som røyker, øker risikoen for hjerteinfarkt relativt mer hos kvinner enn hos menn, sier hun.
Kvinner søker kunnskap
Undersøkelsen viser også at blant de samme kvinnene som ikke har fått informasjon av sin lege opplever over halvparten at de selv har mye kunnskap, og ikke minst mer enn menn, om hjerte- og karsykdommer.
– Dette tyder på at kvinner er flinkere enn menn til å ta til seg informasjon om helse og sykdom som det er mye av i media, i ukepressen og hos pasientorganisasjonene. En av LHLs viktigste oppgaver er å møte folks behov for informasjon om risiko, forebygging og diagnoser. Men vi mener også at legene i større grad må forpliktes til å gi personer med forhøyet risiko individuell informasjon og oppfølging, sier generalsekretær Frode Jahren i LHL.
Vil ansvarliggjøre legene faglig
Et utkast til retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer ligger nå ute på høring. Forslaget legger opp til at alle personer med forhøyet risiko bør tilbys kartlegging av risiko og råd om levevaner. Retningslinjene omhandler legens rolle i en-til-en sammenheng.
LHL mener at når det er så store forskjeller mellom hvor mye kvinner informeres i forhold til menn, må legene forpliktes faglig til å fange opp alle pasienter med forhøyet risiko.
Kontakt
• Frode Jahren, generalsekretær i LHL, tlf: 911 31 944
• Sigrun Halvorsen, kardiolog Ullevål universitetssykehus, tlf. 913 17 460