Høye helseutgifter og lav inntekt medvirker til stram økonomi blant mange med nedsatt funksjonsevne. Dette kommer fram i en ny bred undersøkelse av levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne.
De høye helseutgiften skyldes primært utgifter til tannlege og medisiner på hvit resept, mens frikortordningen skjermer mange mot høye utgifter til lege- og psykologtjenester.
– Dette viser hvor viktig kravet vårt om å få disse utgiftene inn under egenandelstak 2 er, sier Mona Johansen, leder for samfunnspolitisk avdeling i LHL. Hun viser til både LHLs nye samfunnspolitiske program, som sendes ut til lagene denne uken, og til LHLs krav til statsbudsjettet for 2010.
Johansen var en av deltakerne på en konferanse 26. februar der de første resultatene fra den ny undersøkelsen ble presentert.
Arbeidsdeltakelsen er lav
Den lave gjennomsnittsinntekten blant mennesker med nedsatt funksjonsevne henger sammen med lav sysselsetting. Undersøkelsen viser at under halvparten er i arbeid. Det er svært lavt sammenlignet med resten av befolkningen. Den lave sysselsettingen har vært jevnt lav, også i perioder med høykonjunktur.
– Til tross for fagre ord om inkludering, skjer det ingen ting. Derfor ber LHL i krav til neste års statsbudsjett om at det utarbeides en strategi for å inkludere langt flere funksjonshemmede i arbeidslivet, forteller Johansen.
Utdanning har stor betydning for levekår
Utdanning har større betydning for levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne enn for andre. De med høy utdanning er oftere i arbeid, har høyere inntekt og bedre tilrettelagte boliger.
– Da er det skremmende at funksjonshemmede har lavere utdanning enn jevnaldrende; 31 prosent har bare grunnskole, mot 19 prosent i befolkningen for øvrig, påpeker Johansen.
Unge peker på forskjellige hindringer for utdanning, bl.a. dårlige økonomske støtteordninger, transportvansker, problemer med å finne egnet bolig, utilgjengelige undervisningslokaler, mangel på tilrettelagte læremidler og mye tid på å organisere sin hverdag.
– Undersøkelsen bekrefter det vi allerede vet, sier Johansen, som håper de ferske tallene vil vekke flere til kamp mot utestengning og diskriminering og for tilgjengelighet og inkludering.
Mer om levekårsundersøkelsen
Levekårsundersøkelsen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, Helsedirektoratet og forskningsinstituttene NTNU Samfunnsforskning og NOVA. Seksjon sosial inkludering i Helsedirektoratet gjennomførte konferansen på vegne av samarbeidspartnerne.
Foredragsholdernes presentasjoner på konferansen 26. februar kan lastes ned på nettsidene til Helsedirektoratet (i eget vindu.)
Les mer om undersøkelsen på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå (i eget vindu).