Samhandlingssplittelse

Det er bred enighet om intensjonene i St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, som er en mer sammenhengende helsetjeneste, styrking av kommunehelsetjenesten og økt satsing på forebygging. Uenigheten dreier seg om virkemidlene.

Etter at meldingen ble lagt fram i fjor sommer, har mange hevdet at den ikke innholder grep som sikrer at dette virkelig skal bli en reform. LHL var blant dem som krevde kraftigere lut da de var på høring i helse- og omsorgskomiteen.

Ingen opptrappingsplan for rehabilitering

– Vårt hovedkrav var en storsatsing på rehabilitering. I tillegg tok vi til orde for et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene og øremerking av midler til forebygging, sier LHLs generalsekretær Frode Jahren.

Skuffet må han konstatere at opposisjonspartienes forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ikke får støtte fra regjeringspartiene. Forslaget er ett av åtte konkrete forslag opposisjonen fremmer. Disse får ikke flertall når Stortinget behandler innstillingen tirsdag 27. april, for regjeringspartiene gir sin tilslutning til meldingen i sin helhet.

– Det er trist at Stortinget ikke griper denne anledningen til å gjøre rehabilitering til et satsingsområde, slik det gjentatte ganger har blitt lovet, sier Frode Jahren.

Mye uavklart

Komiteens innstilling innholder heller ingen avklaring når det gjelder kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Saken er oversendt et statssekretærutvalg som skal komme med et forslag. I innstillingen antydes det også at det skal gjøres en rekke endringer i lover og forskrifter for å understøtte intensjonene i meldingen, men dette er ikke konkretisert.

Vektlegger frivilligheten

– Under høringen ba vi komiteen om å bidra til at reformarbeidet bygger på en anerkjenne likemannsarbeidets betydning og til å gi gode rammebetingelser for dette arbeidet. Det har de faktisk fulgt opp i innstillingen, sier Frode Jahren. 

En av formuleringene han sikter til er denne: 

«Komiteen er enig i at det i arbeidet med samhandlingsreformen bør settes et særskilt fokus på frivillige organisasjoners rolle og hva som er aktuelle samarbeidsområder og samarbeidsmønstre mellom det offentlige og organisasjonene. Komiteen mener mange frivillige organisasjoner har spesiell kompetanse på likemannsarbeid, på sosial inkludering, på de «ikke-sette» behovene, og at de har mulighet til fleksibilitet og rask omstilling til nye oppgaver. Komiteen mener at gjennomføringen av samhandlingsreformen vil bli raskere og riktigere dersom kommunene samarbeider aktivt med frivillige organisasjoner, og det bør vurderes å utvikle samarbeidsavtaler mellom kommuner/samarbeidende kommuner og de frivillige organisasjonene i første rekke lokalt.» 

 
– LHL har mye å bidra med og ser fram til å samarbeide med kommunene om å styrke tilbudet der folk lever og bor, sier LHLs generalsekretær.