Ventetiden for sykehusbehandling øker stadig. Fra 2007 til i dag er ventetiden for dem med rett til nødvendig helsehjelp økt med seks dager. For dem uten denne retten er ventetiden økt fra 75 til 88 dager.
Det viser tall fra Norsk pasientregister. 4. november kom statistikken som gjelder per 31. august, og den viser også at stadig færre blir rettighetspasienter: fra 66 prosent til 59 prosent på fire år. Det er første gang tallet er under 60 prosent.
– Ventetiden for rettighetspasienter øker, mens færre kvalifiserer som dette. Er dere fornøyd med det?
– Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter går ned med 0,4 dager fra 2. tertial 2009 til 2. tertial 2010. Forskjellen i ventetid mellom de som er rettighetspasienter og de som ikke har prioritet er blitt større. Vi tror at for mange har blitt definert som rettighetspasienter, men hvor nivået skal ligge vet vi foreløpig ikke, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helse direktoratet.
De med størst behov skal prioriteres
Ved utgangen av 2. tertial 2010 var det om lag 277 400 pasienter som ventet på utredning eller behandling innen spesialisthelsetjenesten. Det er omtrent 14 700 flere ventende (økning på 5,6 prosent) sammenlignet med samme tidspunkt i
2009.
– De regionale helseforetakene skal sørge for at alle får nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Den juridiske retten med frist skal forbeholdes dem med størst behov, nettopp for å sikre at disse kommer først i køen. Vi kaller dette rett til prioritert helsehjelp, sier Aarseth.
Store regionale forskjeller
Det er store regionale forskjeller når det gjelder antall pasienter som tildeles rettighet. I 2. tertial i 2010 ga Helse Midt-Norge prioritet til 76 prosent av pasientene, mens Helse Nord prioriterte 45 prosent. Gjennomsnittlig ventetid er høyest i Helse Midt-Norge med 91 dager, mens den er lavest i Helse Sør-Øst med 69 dager.
– Det er store regionale forskjeller. Hva gjør dere for å utjevne dem?
– Forskjellene skyldes antagelig ulik praktisering av prioriteringsforskriften, derfor har vi lansert det store prosjektet «Riktigere prioritering», et samarbeid mellom Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. Vi har allerede laget 32 prioriteringsveiledere for dem som vurderer henvisninger. Nå fortsetter arbeidet med implementering og oppfølging, og å iverksette tiltak der det er urimelige forskjeller, sier Aarseth.
Antall nyhenviste økte fra 2. tertial 2009 til 2010 (økning på 2,8 prosent).
– Burde ikke da ventetiden sunket kraftig?
– Ideelt sett ja, for det legges mer ressurser inn i tjenesten. Men det vil også avhenge av hvor «kompliserte» sykdommer som henvises. For eksempel øker krefttilfellene med ca. tre prosent (ca. 600) per år. Vi har også fått nye behandlingsformer som er krevende, for eksempel fedmekirurgi og, ablasjonsbehandling ved hjerteflimmer med mer, sier Aarseth.
Manglende rapportring om fristbrudd
Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal det settes frist for når helsehjelpen senest skal gis. Det foreligger et fristbrudd – med enkelte unntak – dersom institusjonen ikke starter behandlingen innen fristen. Norsk pasientregister har ingen nasjonal statistikk for fristbrudd fordi ikke alle helseforetakene rapporterer fristdato. Basert på de institusjonene som rapporterer, opplever 18 prosent av pasientene som får tildelt frist til behandling fristbrudd.
– Det er registrert 18 prosent rettighetsbrudd. Er det et tall dere er fornøyd med? Er det ikke ganske alvorlig at statistikken ikke er riktig fordi ikke alle rapporterer fristdato?
– Det er vi ikke fornøyd med, og det er blant annet de forhold vi vil bidra til å bedre gjennom prosjektet «Riktigere prioritering». Vi arbeider også systematisk for at rapporteringen skal bli bedre, sier Aarseth.
Få ber om alternativt behandlingssted
Førtito prosent som opplever fristbrudd får behandling innen 13 dager etter fristen per 2. tertial 2010. Hele 18 prosent av de som opplever fristbrudd må vente mer enn 60 dager.
– Informerer dere og/eller RHF-ene pasienter som opplever fristbrudd at de kan la seg behandle hos private aktører i Norge eller utlandet på statens regning?
– Det er laget maler for svarbrev som sykehusene er pålagt å legge til grunn i sitt arbeid. I dette svaret blir den enkelte pasient orientert om hvorvidt de er en prioritert pasient, hvilken frist som gjelder, og hva de kan gjøre hvis fristen brytes. Vi vet ikke hvorfor så få (relativt sett) henvender seg til HELFO, Helseøkonomiforvaltningen, for å få et tilbud om alternativt behandlingssted, avslutter Aarseth.
Les hele bladet Det nytter nr. 4 - 2010 her.