Maks puls er bra for hjertet

Kort og intensiv trening er det beste for å redusere risiko for hjerte-karsykdom. – Det er nødvendig å slite og svette litt, sier lege og forsker Harald Edvard Mølmen.

Høyintensiv aerob intervalltrening er en trygg og effektiv metode for å øke kondisjonen, forbedre hjertefunksjonen og senke blodtrykket hos personer med høyt blodtrykk. Det er hovedfunn i Harald Edvard Mølmens doktoravhandling. 26. april i år disputerte han for Phd-graden ved NTNU i Trondheim.

Redusere blodtrykket

Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Om lag 30 prosent av den voksne befolkningen har høyt blodtrykk. Mølmen ønsket å finne ut om spesielt intensiv trening kunne erstatte medisiner mot høyt blodtrykk og samtidig føre til bedre hjertefunksjon og økt kondisjon.

Tre studier

Han gjennomførte tre studier. Forsøkspersonene trente på tredemølle med aerob intervalltrening (AIT) med høy intensitet (90 prosent av maksimal puls). De varmet først opp i ti minutter. Deltakerne ble så bedt om å gå det de orket i fire minutter, så fikk de pause i tre minutter. Dette gjentok de fire ganger før rolig avslutning i tre minutter. Effekten ble sammenlignet med en gruppe som trente kontinuerlig med moderat intensitet (MIT) i 47 minutter.

Effektiv trening

Mølmen fant at begge treningsmetodene hadde effekt, men at AIT var mer effektiv til å forbedre blodtrykket, øke kondisjonen, forbedre kolesterolet og forbedret blodårefunksjon.

-Det betyr at skal du oppnå god effekt, må du ta i litt. Jeg har sagt at det er bra å gå tur, men innimellom må du gi på litt ekstra, helst så du blir varm og svett. Få opp pulsen i motbakker, for så å gå roligere før neste krafttak, forklarer han, overbevist om at de fleste vil merke effekt etter kort tid.

Er det nok å gå til man blir svett og andpusten, sånn innimellom?

-For å få maksimal effekt, må en nok være litt systematisk. Intervall med pauser imellom, og du skal ta i så hardt at du ikke orker å snakke. Det er viktig å huske at dette skal du ikke gjøre mer enn tre ganger i uka, og du skal ikke holde på lenge hvar gang. Fire gjentakelser er nok. Det viser seg at å trene intervall lenge og ofte faktisk kan ha motsatt effekt.

Mange med hjerteproblemer er redde for å trene hardt. Hva vil du si til dem?

- Jeg vil berolige dem med at det ikke er farlig å trene intervall. Av de 140 som deltok i testingen, var det 18 som ikke fullførte. De trakk seg fordi de ikke var motivert for denne typen trening. Ingen ble syke eller døde, presiserer Mølmen.

Harald Edvard Mølmen tok sin doktorgrad med støtte fra ExtraStiftelsen via LHL. Du kan lese mer om arbeidet hans på LHLs nettsider.

Rehabiliteringstilbud nedlagt

Mølmen er ikke alene om å anbefale intervalltrening for hjertepasienter. I forbindelse med vedtak om nedleggelse av rehabiliteringstilbudet til hjertepasienter ved Oslo Universiytetssykehus uttaler fysioterapeut og forsker Birgitta Blakstad Nilsson følgende til fagbladet Fysioterapeuten:

Hjertesyke rammes

Nedleggelsen av treningstilbudet rammer alle pasientene som hører inn under Oslo universitetssykehus HF hvor rundt 200 pasienter årlig blir henvist. Ikke alle pasienter som trenger denne opptreningen etter hjerteoperasjon eller hjerteinfarkt blir henvist. Det er et tankekors. Gruppebasert intervalltrening er noe av det som har høyest evidens innen fysioterapi. Internasjonale retningslinjer anbefaler dette, og det er dokumentert at det er like viktig som blant annet betablokker og andre medikamenter som mange hjertepasienter bruker.

Oppsiktsvekkende funn

I sin doktoravhandling undersøkte Blakstad Nilsson effekten av gruppebasert intervalltrening med høy intensitet hos hjertepasienter. Her var kanskje det mest oppsiktsvekkende funnet at de gode effektene av treningen vedvarte over tid. I forhold til kontrollgruppen viste undersøkelsen effekt både på kort- og lang sikt. Hennes treningsmodell, ”Ullevålsmodellen”, har i flere år vært brukt i Skandinavia ved rehabilitering etter hjerteinfarkt og hjerteoperasjon. Flere sykehus i landet har også etablert treningstilbudet.

Les hele artikkelen her:

Birgitta Blakstad Nilssons doktorgradsavhandlingen: