Dersom du bruker lungemedisin i takt med biorytmene dine, vil du sove bedre. Dette kalles kronoterapi.
Undersøkelser på 1980- og 1990-tallet viste at mange astmatikere hadde problemer om natta. De våknet med hosteanfall eller tung pust. Med nye og bedre medisiner burde problemet ha blitt mindre. Men fortsatt er det mange som sover dårlig, viser nye studier som ble lagt fram på Den europeiske lungekongressen i Berlin i begynnelsen av oktober.
Fire av ti våkner hver natt. To av tre våkner minst fire ganger per uke, viser en studie fra Storbritannia. En stor studie fra Sverige bekrefter at mange astmatikere har problemer med å sovne om kvelden, våkner ofte om natta og er søvnige på dagen på grunn av dårligere nattesøvn. Den svenske studien er en del av den nordeuropeiske RHINE-studien (Respiratory Health in Northern Europe).
– Resultatene fra den svenske delstudien sammenfaller med resultatene fra vår norske delstudie, sier lege og forsker Cecilie Svanes, Haukeland universitetssykehus. Om lag 3 000 personer fra Bergensområdet utgjør den norske delen av RHINE.
Kronoterapi
Luftveiene er mindre åpne og blir lettere irriterte om natta enn om dagen. Dette gjelder både friske og personer med astma. Årsaken er kroppens biorytmer, men forskjellen mellom natt og dag er størst hos astmatikere.
Den svenske professoren Christer Janson ved Uppsala-universitetet ledet den svenske delstudien. Han anbefaler kronoterapi; å ta medisiner i takt med kroppens biorytme.
– Dersom du våkner av astmasymptomer om natta, vil du trolig få det bedre hvis du tar kortisonmedisinene om ettermiddagen, sier han i møte med europeiske helsejournalister.
Kortison er et viktig legemiddel i behandlingen av astma, fordi dette middelet demper betennelsesreaksjoner i luftveiene. Kortison tas som inhalasjonsmedisin, som større doser i tablettform.
Janson anbefaler å ta kortison i 15-17-tida om ettermiddagen, det gir bedre virkning enn for eksempel klokka 20. Det tar om lag seks timer før kortisonet har maksimal virkning. Tar du kortisonet klokka 20, virker det derfor best klokka 02, mens du trenger best virkning klokka 23. Det er da kroppens egen produksjon av betennelsesdempende hormoner er lavest.
Noen bruker kombinasjonsmedisiner som inhaleres. De inneholder både et middel som holder luftveiene åpne (beta-agonister) og kortison.
– Slike kombinasjonsmedisiner kan gi bedre søvn, men heller ikke et kombinasjonspreparat garanterer deg god søvn hvis du tar det for seint om kvelden i stedet for om ettermiddagen, sier Janson.
Han legger til at om morgenen vil medisiner som åpner luftveiene (beta-agonister) og eventuelt antihistaminer (allergimedisiner) gi rask virkning dersom du føler deg tett.
Natta speiler dagen
Janson understreker også at nattlige symptomer er tegn på at sykdommen er for dårlig behandlet på dagtid.
– En av fire astmatikere bruker medisiner hver dag. Men de tar ikke alltid stor nok dose og tar ikke medisiner så ofte som de burde, sier han.
– Dette stemmer nok også for norske pasienter. I det øyeblikk man føler seg bedre, er det lett å glemme å ta medisiner. I tillegg er det mange som ikke liker å ta medisiner, sier dr. Svanes som hittil ikke har praktisert kronoterapi for sine pasienter.
Flere kvinner enn menn hoster om natta
En av tre kvinner våkner ofte av hoste om natta, dette gjelder bare en av seks menn. Kvinner har også noe oftere enn menn andre luftveissymptomer om natta.
– Dette finner vi i to store europeiske befolkningsundersøkelser, både ECRHS blant 19 000 unge voksne og den nordeuropeiske studien RHINE med 16 000 deltakere, sier lege og forsker Cecilie Svanes ved Haukeland Universitetssykehus.
– Er hosten et tegn på at flere kvinner enn menn har astma eller kols?
– Dersom hosten er det eneste symptomet, kan kvinnene som regel ta det med ro. Da skyldes sjelden hosten nedsatt lungefunksjon. Det samme gjelder menn. Derimot skal både menn og kvinner være oppmerksomme hvis de har andre symptomer i tillegg til natthoste, som at de våkner med tung pust og tetthet i brystet. Det kan tyde på lungesykdom, sier Svanes.
Kvinner våkner også noe oftere enn menn av tung pust, men her er ikke forskjellen mellom kjønnene så stor.
– Er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen årsaken til forskjellen mellom kvinner og menn?
– Foreløpig har vi ikke funnet at hormoner kan forklare forskjellene. Forskjellig størrelse på kvinners og menns luftveier kan også være en forklaring, og at mindre dose irriterende stoffer skal til før kvinnene begynner å hoste, sier Svanes.
Irritasjon som framkaller hoste kan skyldes infeksjoner, støv, sigarettrøyk, allergireaksjoner, økt sekret på grunn av astma og kols, eller sure oppstøt fra magesekken til spiserøret. Hoste kan også være en bivirkning av blodtrykksmedisiner av typen ACE-hemmer.
Hos dem som lever med astma kan tilleggsplager øke tendensen til natthoste. En av tre astmatikere har for eksempel refluks (syre kommer opp i spiserøret). Irritasjon i neseslimhinnene og rennende nese er også svært vanlig ved astma.
Tekst: Hanna Hånes