LHLs hovedkrav til statsbudsjettet 2010 er at habilitering og rehabilitering må bli det neste store nasjonale satsingsområde i helsesektorene. LHL mener det krever at det legges fram en forpliktende handlings- og opptrappingsplan.
Kravet er gjengitt nedenfor. Kravbrevet, som er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, kan også lastes ned i word-format til høyre på denne siden.
LHLs hovedkrav til statsbudsjettet 2010
-
Habilitering og rehabilitering må bli det neste store nasjonale satsingsområdet i helsesektoren.
-
Det må legges fram en forpliktende handlings- og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering senest ved behandling av revidert budsjett for 2009.
- Regjeringen må hvert år avgi rapport til Stortinget om utviklingen på re-/habiliteringsfeltet og oppfølgingen av handlings- og opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.
LHL krever også at
Kravene med begrunnelse
LHLs krav:
- Habilitering og rehabilitering må bli det neste store nasjonale satsingsområdet i helsesektoren.
LHL mener at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren, slik en samlet Helse- og omsorgskomité har uttalt i flere budsjettinnstillinger. En rehabiliteringsreform er etter LHLs syn helt nødvendig for å nå regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen om å sikre rehabilitering til alle som trenger det – et mål som en enstemmig helse- og omsorgskomité gjentatte ganger har sluttet seg til.
Løftene om å satse på rehabilitering har vært mange, men til nå har viljen til å følge opp løftene med penger uteblitt. I statsbudsjettet for 2009 skriver HOD:
”Rehabiliteringsrettede tiltak må styrkes i omfang og kvalitet, og det må settes inn tilstrekkelige ressurser på området slik at det etableres en riktig kapasitet for tjenestene. I stor grad dreier dette seg om at habilitering og rehabilitering blir høyere prioritert innad i de ulike virksomhetene i spesialisthelsetjenesten.”
LHL er helt enig i at rehabilitering må styrkes og tilføres mer ressurser, men skal vi nå målet om rehabilitering til alle som trenger det, holder det ikke med oppfordringer om bedre prioriteringer innad i de ulike virksomhetene. Det er behov for en økonomisk opptrapping over flere år. Opptrappingen må få konsekvenser både for helsetjenesten i kommunene, helseforetakenes virksomhet, overføringer til private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner og til organisasjoner som driver likemannsbasert rehabilitering.
LHLs krav:
- Det må legges fram en forpliktende handlings- og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering senest ved behandling av revidert budsjett for 2009.
Statsbudsjettene for 2008 og 2009 er synlige bevis for at den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering ikke sikrer en satsing. Det er etter LHLs mening helt nødvendig med en forpliktende handlings- og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, på linje med opptrappingsplanen for psykisk helse. En planmessig opprustning av tilbudet gjennom øremerkede midler til kommunene og spesialisthelsetjenesten må inngå i planen. LHL mener at en forpliktende handlings- og opptrappingsplan må legges fram for Stortinget senest ved behandling av revidert budsjett for 2009. Planen må følges opp med bevilgninger allerede når den legges fram, med en betydelig opptrapping i statsbudsjettet for 2010.
LHLs krav:
- Regjeringen må hvert år avgi rapport til Stortinget om utviklingen på re-/habiliteringsfeltet og oppfølgingen av handlings- og opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.
En årlig rapportering er etter LHLs syn helt nødvendig for å gi Stortinget innsikt og kontroll over utviklingen på feltet. Særlig viktig er det at det rapporteres om utviklingen i kommunene, siden disse er tillagt et hovedansvar i rehabilitering.
Det er på bakgrunn av dagens dokumentasjon ikke mulig å si hvor mange som trenger og hvor mange som får rehabilitering. Følgelig er det heller ikke mulig å fastslå når Regjeringens mål om rehabilitering til alle som trenger det er nådd. LHL tror at et krav om årlig rapportering vil kunne bidra til at dokumentasjonen forbedres.
LHLs krav:
- Retten til å få og plikten til å yte re-/habilitering må styrkes og etterleves.
I dag utsettes mennesker med behov for rehabilitering for forskjellsbehandling. Noen diagnoser utløser lettere rehabilitering enn andre. Kronisk syke og funksjonshemmede utenfor arbeidslivet kan lett bli fortrengt fra rehabiliteringskøene fordi det er mer lønnsomt å gi et tilbud til dem som kan komme tilbake i arbeid. LHL mener at habilitering og rehabilitering er en menneskerett, en rett som skal være uavhengig av alder, diagnose og samfunnsmessig lønnsomhet. Dagens forskjellsbehandling viser at det er behov for en styrking av den lovfestede retten til habilitering og rehabilitering. LHL mener at også plikten til å yte disse tjenestene må styrkes. Videre må etterlevelsen av lovverket innskjerpes.
LHLs krav:
- Likemannsbasert re-/habilitering i regi av funksjonshemmedes organisasjoner må gis økt støtte.
LHL mener funksjonshemmedes organisasjoner i kraft av sin brukerkompetanse må spille en aktiv og sentral rolle i utviklingen av rehabiliteringsfeltet. Likemannsarbeidet i funksjonshemmedes organisasjoner bidrar til å vedlikeholde effekten av andre rehabiliteringstiltak. I tillegg dekker likemannsarbeidet behov for informasjon, opplæring, støtte og inspirasjon som vanskelig kan dekkes av andre. I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering tillegges brukermedvirkning og likemannsbasert rehabilitering i regi av funksjonshemmedes organisasjoner stor betydning. LHL krever at dette følges opp med økte bevilgninger i statsbudsjettet og at både lokale og nasjonale myndigheter legger forholdene til rette for økt satsing på likemannsbasert rehabilitering.
LHLs krav:
· En kraftig oppbygging av lokalbasert re-/habilitering må sikres gjennom øremerkede midler til kommunene.
Re-/habiliteringens oppgave er å hjelpe mennesker til å fungere best mulig i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv. Derfor må store deler av innsatsen foregå på de arenaer der mennesker lever sitt hverdagsliv; i hjemmet, i barnehager, på skole, på arbeidsplass osv. Den lokalbaserte rehabiliteringen av stor betydning. Dette gjelder både den som skjer i regi av kommunene og i regi av funksjonshemmedes organisasjoner.
Kommunene har et hovedansvar for og den viktigste koordinerende rollen i rehabiliteringsarbeidet. Økte generelle overføringer av midler til kommunene har dessverre ikke ført til en økt satsing på rehabilitering. Fortsatt er rehabiliteringstilbudet nærmest fraværende i mange kommuner. Derfor er det behov for å gi kommunenes rehabiliteringsinnsats et skikkelig løft.
LHLs krav:
· Kapasiteten i institusjonsbasert re-/habilitering må styrkes og regionale forskjeller utjevnes.
Økning i generelle overføringer til de regionale helseforetakene sikrer ikke en utbygging av rehabiliteringstilbudet. LHL krever at det i statsbudsjettet for 2010 øremerkes midler til å øke kapasiteten på rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten.
Til tross for økt verbal satsing på rehabilitering de siste årene, har det vært en nedgang i antallet oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fra 2005 til 2007. LHL forventer at Regjeringen sørger for at alle ubenyttede plasser med tilfredsstillende kvalitet blir tatt i bruk. I tillegg er det nødvendig å bygge ut kapasiteten i den institusjonsbaserte rehabiliteringen og fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet.
LHL har merket seg at HOD i oppdragsdokumentene for 2009 krever av de regionale helseforetakene at ”aktiviteten innen rehabilitering/habilitering skal minst styrkes med 1,5 pst”. Dette rimer dårlig med at Magnussenutvalget påpekte store regionale forskjellene i rehabiliteringstilbudet. LHL krever at regjeringen tar ansvar for å sikre at disse skjevhetene rettes opp gjennom en økt satsing der manglene er størst.
LHLs krav:
· Opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner eid og drevet av frivillige organisasjoner må sikres gode rammevilkår gjennom langsiktige avtaler med det offentlige.
LHL vil understreke betydningen av at opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner eid og drevet av frivillige organisasjoner sikres gode rammevilkår gjennom langsiktige avtaler med det offentlige. Dette er nødvendig for at de skal kunne bygge opp gode fagmiljø og et helhetlig og stabilt tilbud. LHL vil også påpeke at kravet om at institusjonsbygninger skal være oppført før man kan delta i anbudsprosesser, bør bortfalle. Det bør være tilstrekkelig å legge fram en prosjektbeskrivelse og dokumenterte resultater fra annen institusjonsdrift.