LHL framhver satsing på rehabilitering og forebygging samt reduksjon av egenandeler som viktige tiltak for å redusere sosiale helseforeskjeller.
LHL oversendte sine merknader til statsbudsjettet til Stortingets helse- og omsorgskomité. Notatet, som kunne være på maks to sider, danner grunnlaget for budsjetthøringen i komiteen 10. november.
Nedenfor gjengir vi notat i sin helhet.
LHLs hovedkrav: Reduser de sosiale helseforskjellene
LHL mener at de sosiale helseforskjellene i Norge er uakseptable og må utjevnes.
LHL er spesielt opptatt av sosiale helseforskjeller fordi våre sykdomsgrupper, hjerte- og lungesykdommer, viser forskjellig forekomst i ulike sosiale lag og ulike deler av landet. Å utjevne sosiale helseforskjeller handler om tiltak på samfunnsnivå, i forhold til grupper og i forhold til enkeltmennesker.
Satsing på rehabilitering og forebygging samt reduksjon av egenandeler på nødvendige helse- og omsorgstjenester er etter LHLs syn blant de viktigst virkemidler for å redusere de sosiale helseforskjellene.
I dette dokumentet og i høringen 10. november legger vi særlig vekt på rehabilitering.
Når det gjelder forebygging viser vi til våre krav til statsbudsjettet 2010. Vi forutsetter dessuten at vi får muligheter til å spille inn vårt syn på forebygging i det videre arbeidet med Samhandlingsreformen. Når det gjelder egenbetaling viser vi til FFOs merknader.
Satsing på habilitering og rehabilitering nå!
Helse handler ikke bare om fravær av sykdom. Helse handler om å kunne være aktiv og delta i samfunnet. Et stort antall mennesker i Norge kunne hatt et langt bedre liv hvis de hadde fått den rehabiliteringen de har behov for. For mennesker med kronisk sykdom handler det først og fremst om å lære å leve best mulig med sykdommen.
Statsbudsjettene for 2008, 2009 og 2010 er synlige bevis på at den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering ikke sikrer en satsing.
LHL ber derfor Helse- og omsorgsomkomiteen om:
- å bekrefte at den fortsatt mener at habilitering og rehabilitering må blir det neste store satsingsområde i helsesektoren.
- å kreve en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.
LHL mener at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren, noe komiteen har sagt seg enig i ved flere budsjettbehandlinger de siste årene. Habilitering og rehabilitering til alle som trenger det må fremdeles være målet. For å nå dette målet mener LHL, i likhet med de om lag 50 andre organisasjonene/virksomhetene som er med i Rehabiliteringsaksjonen, at det er nødvendig med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. LHL ber derfor komiteen anmode Regjeringen om at en slik opptrappingsplan legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2010. En planmessig opprustning av tilbudet gjennom øremerkede midler til kommunene og spesialisthelsetjenesten må inngå i planen.
Videre ber LHL Helse- og omsorgskomiteen om å sikre
- at Stortinget hvert år får en rapport om utviklingen på rehabiliteringsfeltet.
En årlig rapportering er etter LHLs syn helt nødvendig for å gi Stortinget innsikt og kontroll over utviklingen på feltet. Særlig viktig er det at det rapporteres om utviklingen i kommunene, siden disse er tillagt et hovedansvar for rehabilitering. Det er på bakgrunn av dagens dokumentasjon ikke mulig å si hvor mange som trenger og hvor mange som får rehabilitering. Følgelig er det heller ikke mulig å fastslå når Regjeringens mål om rehabilitering til alle som trenger det er nådd. LHL tror at et krav om årlig rapportering vil kunne bidra til at dokumentasjonen forbedres.
Vi vil i denne sammenhengen nevne at vi ser det som positivt at det i budsjettet er satt av 17,7 mill kroner til å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet, både i første- og andrelinjetjensten og 5 millioner til ny satsing på forskning innen habilitering og rehabilitering. Vi mener imidlertid at beløpene er altfor små.
- at en kraftig oppbygging av lokalbasert re-/habilitering sikres gjennom øremerkede midler til kommunene.
Den lokalbaserte rehabiliteringen er av stor betydning. Dette gjelder både den som skjer i regi av kommunene og i regi av funksjonshemmedes organisasjoner.
Kommunene har et hovedansvar for og den viktigste koordinerende rollen i rehabiliterings¬arbeidet. Økte generelle overføringer av midler til kommunene har dessverre ikke ført til en økt satsing på rehabilitering. Fortsatt er rehabiliteringstilbudet nærmest fraværende i mange kommuner. Derfor er det behov for å gi kommunenes rehabiliteringsinnsats et skikkelig løft.
Det er av stor betydning at den satsingen på kommunale helsetjenester som varsles i Samhandlingsmeldingen, ikke bare går til å forebygge og behandle sykdom og forsinke sykdomsutvikling, men også til funksjonsfremmende arbeid og bistand til å leve best mulig med hverdagskonsekvensene av helseplagene. Likemannsarbeidet i regi av funksjonshemmedes organisasjoner bidrar til å vedlikeholde effekten av andre rehabiliteringstiltak. I tillegg dekker det behov for informasjon, opplæring, støtte og inspirasjon som vanskelig kan dekkes av andre. Derfor må det sikres gode rammebetingelser og være en naturlig del av det helhetlige tilbudet.
- at bevilgninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten økes.
Økning i generelle overføringer til de regionale helseforetakene sikrer ikke en utbygging av rehabiliteringstilbudet. LHL krever at det i statsbudsjettet for 2010 øremerkes midler til å øke kapasiteten på rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten. Hvis det skal være en reell satsing på rehabilitering, må man i oppdragsdokumentene kreve at satsingen må være større enn den gjennomsnittlige prosentvise økningen i pasientbehandlingen.
LHL er bekymret for at man som et ledd i Samhandlingsreformen vil bygge ned rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten, fordi det finnes en intensjon om å bygge opp tilbudet i kommunene. Behovet for rehabilitering er i dag så dårlig dekket, at det neppe er riktig å bygge ned det spesialiserte tilbudet – selv etter at kommunene har klart å bygge opp et tilbud. Dessuten vil mange mennesker fortsatt ha behov for et spesialisert tilbud, og samtidig vil kommunehelsetjenesten være avhengig av rehabiliterings¬kompetansen som finnes og utvikles i spesialisthelsetjenesten for å kunne yte sine rehabiliteringstjenester.
- at private, ideelle institusjoner får forutsigbare rammebetingelser.
LHL vil understreke betydningen av at opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner eid og drevet av frivillige organisasjoner sikres gode rammevilkår gjennom langsiktige avtaler med det offentlige. Dette er nødvendig for at de skal kunne bygge opp gode fagmiljøer og et helhetlig og stabilt tilbud. LHL vil også påpeke at kravet om at institusjonsbygninger skal være oppført før man kan delta i anbudsprosesser, bør bortfalle. Det bør være tilstrekkelig å legge fram en prosjekt¬beskrivelse og dokumenterte resultater fra annen institusjonsdrift.