Da stipendiat Aina Kjensli hadde sjekket alt innsamlet materiale og utelukket medisinbruk, fant hun at kols i seg selv fører til tap av beinmasse hos kolspasienter. En tredjedel av de undersøkte kolspasientene hadde brudd i ryggen.
Det var i arbeidet med doktorgraden sin at lege Aina Kjensli ved Glittreklinikken fant en mulig sammenhengen mellom kols og osteoporose. Klinisk erfaring tilsier at kolspasienter lettere utvikler osteoporose enn friske. Det var imidlertid ikke tidligere foretatt noen omfattende kartlegging av forekomsten av osteoporose hos kolspasienter.
Beinmasse og lungefunksjon
Kjensli målte først beinmasse og lungefunksjon hos 88 kolspasienter innlagt på Glittreklinikken. Funnene ble sammenlignet med en gruppe fra den generelle befolkningen i Oslo. Hun fant lavere beinmasse hos kolspasientene, og var lavere jo lavere lungefunksjonen var. Tap av benmasse regnes som en naturlig del av aldringsprosessen. Denne prosessen kan bli forsterket av fysisk inaktivitet, en del sykdommer og medisinbruk, spesielt kortisonpreparater. Stort tap av beinmasse, kan føre til osteoporose og brudd.
Brudd i ryggen
I den neste undersøkelsen, ble det tatt røntgenbilder av ryggraden hos 465 pasienter med alvorlig kols. 31 prosent hadde brudd i ryggen. Det er dobbelt så mange som i kontrollgruppen. Også de som ikke hadde brukt steroider (tabletter), hadde flere brudd enn i kontrollutvalget. Det kan bety at kols i seg selv medfører tap av beinmasse.
– En tredjedel av pasientene som hadde brudd i ryggen, visste ikke om det selv. Smerter på grunn av brudd blir feiltolket som andre lidelser, mens vi kunne redusert smertene ved å tenke osteoperose og forebygge det, påpeker Kjensli. Hun mener også at det er viktig å fokusere på høydereduksjon på grunn av brudd i ryggen med tanke riktig funksjonsgradering av kols.
Aina Kjensli presenterer sammenheng mellom kols og osteoporose på Lungerehabeliteringskonferansen 2011.
Måle pasientens høyde
– Det var nesten litt tilfeldig at jeg kom til å se en sammenheng her, forteller Aina Kjensli. Hun fikk en 80 år gammel pasient på Glittre som fortalte at hun følte seg dårligere, men at legen hadde sagt at det var hun ikke. Prøvene hennes hadde vist at lungefunksjonen ikke var dårligere enn tidligere. Kjensli kom på at hun skulle måle pasientens høyde, og den var 11 cm lavere enn hun hadde vært før.
Beregning av lungefunksjon
– Når vi måler lungefunksjon, tar vi utgangspunkt i forventede verdier for høyde, alder og kjønn, og beregner det pasienten klarer å blåse som prosent av forventet. Denne pasienten var 153 cm høy, og da forventer vi en utblåsing på 1.42 liter. Hvis hun hadde vært 160 cm, ville vi forventet 1,70 liter. Når hun da klarer å blåse 0,62 L, vil det si at lungefunksjonen beregnes til 43 prosent hvis vi bruker høyden 153, og til 36 prosent hvis vi bruker høyden 160, påpeker hun.
Feilvurdering
Hvorfor er det viktig å sjekke om pasienten har mistet høyde? Fordi medisinering av sykdommen fastsettes med utgangspunkt i lungefunksjonen. Det betyr at legen kan ta feil i vurderingen av lungefunksjonen, hvis en ikke tar hensyn til høydereduksjonen.
Her kan du lese mer om Aina Kjenslis forskning
Tekst og foto: Hildegun Dybdal