Historikk

Skibotsenteret sto ferdig i 1986. Enheten ble bygget fordi LHL, i likhet med mange andre aktører, så at det var alt for få rehabiliteringsplasser tilgjengelig for nord-norske pasienter av alle kategorier. For foreningen var hjerte- og lungepasienter naturlig nok det mest aktuelle.

Et nytt tilbud i emning

Slike tilbud fantes allerede i Nordland, ved Valnesjord og i Sømna. Allerede fra 1985 var det derfor sonderinger igang mellom LHL (ved Kolbjørn Richardsen) og Regionsykehuset i Tromsøs - (RiTø) hjertemedisinske avdeling  (ved Knut Rasmussen) om å utvikle et program for hjertepasienter.

Mellom 1986 og 1992 ble det gjort en rekke henvendelser fra LHL til RiTø og Troms Fylkeskommune om å etablere et samarbeide. LHL ønsket at sykehuset skulle påta seg en stor del av ansvaret for driften av rehabiliteringssenteret.

LHL forsøkte å rekruttere lege til senteret uten at dette lyktes. I 1992 fant det sted et møte i Skibotn mellom Leif Andreassen, LHL og sykehusdirektør Knut Schrøder fra RiTø og Knut Rasmussen, om den praktiske utformingen. Det var også direkte kontakt mellom Finn Grønseth og Troms Fylkeskommune. Daglig leder ved Skibotnsenteret, Magne Nicolaisen, laget en konkret plan for hjerterehabilitering.

Over 1500 hjertepasienter har vært innom

Hjerterehabiliteringskursene kom igang mars 1993. Den endelige modell for kurset ble utarbeidet av avdelingsleder og sykepleier ved senteret, Kristina Forsberg og Knut Rasmussen. Rasmussen var ansvarlig lege for det første kurset og var derfor med på å teste ut modellen. Grunntanken bak modellen var samtidig fysisk, psykisk og sosial rehabilitering gjennom kurs over 4 uker. Turer i skog og mark ble ansett viktig for alle disse elementene.

Initialt mente man at det var viktig å evaluere resultatet med fysisk testing på ergometersykkel før og etter kursene. Testingen ble foretatt på RiTø. Den ansvarlige kurslegen fra sykehuset kom så inn på senteret et par dager i midten av kurset og hadde undervisning og dessuten individuelle samtaler med kursdeltakerne. Fra starten av er det kjørt 10 kurs i året med 10 deltagere på hvert kurs. Til sammen har over 1500 nord-norske hjertepasienter mottatt tilbudet. Kristina Forsberg var i flere år den drivende kraft i oppbygningen av kurset.

Tilfredse deltakere

Å evaluere resultatet av rehabiliteringskursene var metodologisk vanskelig. Den eneste egentlige evalueringen ble foretatt av stud. med. Torunn Kristin Nestvold, som skrev en skriftlig oppgave om resultatene i 1995. De tydet sterkt på at kursene hadde stor effekt både på livsstil, tilbakevending til arbeidslivet og i noen grad også på den fysiske kapasitet.

Pasientenes tilbakemelding på kursene har hele tiden vært udelt positive.  Opplegget oppfattes som meget gode og nyttige.

Opp gjennom årene har det vært en god del administrative problemer. I begynnelsen var man engstelig for beredskapen under kursene. Det var en utfordring at det ikke var lege tilstede kontinuerlig. Det ble funnet tilstrekkelig at RiTø- legen var tilstede per telefon og at offentlig helsetjeneste i Storfjord kunne benyttes. Personalet ble trent opp i og sertifisert i hjerte-lunge-redning, inklusive bruk av defibrillator. Gjennom årene har det bare vært ett dødsfall under selve kurset. Det har også vært noen få akuttinnleggelser. Dette tyder på at seleksjonen av pasienter har vært god sikkerhetsmessig sett, og også på at kursopplegget ikke er for krevende.

Etter hvert gikk man bort fra å teste pasientene før og etter kurset idet dette var tungvindt og ikke var åpenbart nyttig.

Et vesentlig problem var offentlig godkjenning av opplegget med derav følgende refusjon av utgifter fra staten. I 1993 og 1995 fikk senteret avslag på søknad om departemental godkjenning, men fra 1997 gikk dette endelig i orden.

Flere rehabiliteringstilbud

Fra 1998 ble det også etablert lungerehabilitering som eget kurs. På LHL Elisabethsenteret i Tromsø etablertes det i 2008 korte hjerteskoler for pasienter som ikke egnet seg for 4 ukers kurs. Etter hvert så man for seg et opplegg med flere forskjellige differensierte rehabiliteringstilbud. Hjerteskolen ble overtatt av Skibotnsenteret i 2009.

Det har vært betydelig debatt om pasientseleksjonen til disse kursene. I en periode var gjennomsnittsalderen på deltagerne svært høy, og det ble derfor foretatt en innskjerping med presisering av at dette var et tilbud til pasienter som kunne rehabiliteres til jobb og som hadde et rehabiliteringspotensial. Etter denne tilstramningen har gjennomsnittsalderen gått betydelig ned.

Dekker et stort behov

Hjerterehabiliteringen i Skibotn har vært et populært og viktig tilbud blant pasientene. Dokumentasjonen av effekten av trening har ikke vært tilstrekkelig, men vil kreve et meget stort forskningsprogram.  Rehabiliteringsbehovet for hjertepasienter i Helse-Nord er neppe dekket, men behovet totalt er nok ikke så mye større enn det man i dag kan gi.