Midt i varmeste juli var mer enn 5000 fageksperter fra hele verden samlet i Roma for å oppdatere seg på de siste forskningsmessige nyvinningene om hiv, forebygging og behandling.
IAS (International Aids Society) arrangerer konferanser annethvert år, og denne gangen var undertegnede deltaker fra bistandsavdelingen i LHL, spesielt for å følge med på det som dreier seg om ko-infeksjon mellom tuberkulose og hiv.
Dette er et stort problem i flere av landene der LHL driver sitt bistandsarbeid mot tuberkulose, blant annet Tanzania, Malawi og Zambia. Disse landene er også åsted for mye interessant forskning som har til hensikt å bedre overlevelse og hindre videre smitte. Det lovende ved denne konferansen var at det stadig oppdages nye ”verktøy”, både innen forebygging og behandling, nå som hiv-viruset har vært kjent i 30 år.
Det er geografiske forskjeller på hvordan epidemien viser seg, og på dette feltet er selvsagt de store forskjellene i verden slående. Mens hiv-positive i vest-europa kan se for seg et tilnærmet normalt liv med vanlig livslengde hvis de lever sunt og tar medisiner, er det fortsatt millioner av fattige som ikke har tilgang til diagnose eller behandling, og som dør tidlig og unødvendig. Det er et økonomisk løft for mange fattige land å skulle gi alle hiv positive medikamentell behandling, i og med at det foreløpig ikke er mulig å fjerne viruset helt fra kroppen.
Det som imidlertid er mulig er å få virusmengden så lav at den verken kan måles i blodet, eller utgjøre smittefare for andre, men man snakker da om livslang behandling. FN har laget konkrete målsettinger, blant annet om å sørge for at ingen barn blir hiv-smittet gjennom svangerskap og fødsel fordi mor er hiv positiv. Men dette blir ikke realitet før det følger penger og handling med de ambisiøse ordene.
Noen debattanter mente at forskningen dreide seg for mye om teknologiske løsninger enn å forstå sosiale realiteter mellom mennesker. For eksempel hjelper det ikke at kvinner i Sør-Afrika har tilgang på virus-beskyttende kremer og kondomer hvis de ikke har kontroll på hvem de skal ha seksuell relasjon med, og når. Da spiller både vold, flerkoneri og arrangerte ekteskap inn i bildet.
Det er mange steder tabubelagt å snakke om atferd som er utenfor den sosiale normen, og da er det vanskelig å sette inn sykdomsforebyggende tiltak for eksempel for homofile, rusavhengige som bruker sprøyter eller sex-arbeidere.
Selv om det er umulig å få med mer enn en brøkdel av alt som foregår på et så stort arrangement, er det lærerikt og interessant å møte folk og lære nye ting.
Det var mulighet for besøk til sosiale aktiviteter i Roma, og ett av tilbudene var besøk til et lavterskel-helsetilbud for papirløse og uteliggere i nærheten av jernbanen. Det var Caritas som drev dette tilbudet, og det likner litt på helsesenteret for papirløse immigranter i Oslo der også LHL er aktive i ressursgruppa og i arbeidet på senteret.
For de interesserte i ytterligere lesing byr internett på informasjon:
www.ias2011.org – International Aids Society
www.fhi.no Tema: hiv og kjønnssykdommer