Hver dag kommer pasientene til klinikken i Kathmandu for å få medisiner. Det kan bety slitsomme reiser og lang ventetid. Men det betyr også at de vil bli friske.
Doktor Pushpa Malla er alltid travel. Det store kontoret hennes er stadig fylt av folk som trenger sjefens oppmerksomhet. Hun leder det nasjonale tuberkuloseprogrammet i Nepal. Tuberkulose er et av de største helseproblemene i Nepal, ca 45 prosent av befolkningen er smittet. Men situasjonen anses allikevel som under kontroll. Tuberkuloseprogrammet når ut i alle 75 distrikter i Nepal og helbredelsesraten er på rundt 90 prosent (kilde: LHL).
Doktor Pushpa Malla har jobbet på tuberkulosesenteret i tolv år, og vært direktør de siste to. Hun er lege av yrke og har hele sin karriere jobbet med tuberkulose.
- Det er enorm forandring på tuberkuloseprogrammet siden jeg startet å jobbe med dette. Tidligere hadde vi ingen dokumentasjon, vi kunne ikke spore pasientene i ettertid eller vite om de var blitt friske. DOTS-programmet som kom i 1996, har ført til utrolige forbedringer, forteller Malla.
Gode rutiner
DOTS står for ”direkte observert kortvarig behandlingskur” og er Verdens Helseorganisasjons anbefalte strategi for å bekjempe tuberkulose. Det at behandlingen skal være direkte observert betyr at godkjent helsepersonell skal se at pasienten tar medisinen sin hver dag. Utbygging av lokale tuberkuloseklinikker er derfor en viktig del av behandlingsstrategien. Skal pasientene komme til klinikken hver dag å få medisin, må de ikke være altfor langt unna hjemmet, særlig fordi behandlingen tar hele åtte måneder.
Når hver pasient skal følges opp i åtte måneder kreves sirlige rutiner og god dokumentasjon. Alle pasienter har en egen mappe og de blir registrert i nasjonale lister.
Nøye registrering for at behandlingen skal lykkes
Informasjon om smitte og behandling gjøres tilgjengelig for alle, også de som ikke kan lese. Tegninger er derfor mye brukt.
Forståelig informasjon
Pasientene skal være i fokus. Det legges stor vekt på å lage informasjon om smitte og behandling som er tilgjengelig for alle, også de som ikke kan lese. Tegninger er derfor mye brukt.
- Vi bruker mye radio og plakater. Vi har og etablert en rekke grupper med frivillige kvinner som får opplæring og driver oppsøkende virksomhet i sitt lokalsamfunn, sier lege Sundar Shyam Jha, som er ansvarlig for tuberkuloseklinikken i Kathmandu.
Røntgen og reagensrør
- Medisiner er ikke noe problem i Nepal. Distribueringen av medisiner over hele landet fungerer bra og vi har nok medisiner. Alle klinikker har heller for mye medisin enn for lite, forteller Malla.
- Her ser du at mannen ikke har tuberkulose, men det mørke feltet der betyr at han har antagelig lungekreft. Da kan vi ikke hjelpe han, men henviser han til sykehuset, sier Jha.
I mikroskop påviser man om noen er syke av tuberkulose. Bakteriene ser ut som tynne, røde streker. For å påvise tuberkulose bruker man også dyrking av bakterier som metode.
Når hver pasient skal følges opp i åtte måneder kreves sirlige rutiner og god dokumentasjon. Alle pasienter har en egen mappe og de blir registrert i nasjonale lister. Når hver pasient skal følges opp i åtte måneder kreves sirlige rutiner og god dokumentasjon. Alle pasienter har en egen mappe og de blir registrert i nasjonale lister.
En gutt sitter og venter på mor eller far. Venting tar mye av dagen En gutt sitter og venter på mor eller far. Venting tar mye av dagen
Pasienter venter på røntgenfotografering Pasienter venter på røntgenfotografering
Ventetid
Å være tuberkulosepasient handler mye om å vente. Hver dag må du komme til klinikken for å få medisin. Mange må gå langt.
Framtiden
- Hovedgrunnen til at tuberkulose ikke forsvinner i Nepal, er fattigdom. I Norge hadde dere et stort tuberkuloseproblem, men på grunn av økt velferd klarte dere å få bukt med sykdommen, forteller Malla.
- Det som bekymrer oss, og som vi forbereder oss på, er en eventuell økning av hiv/aids-tilfeller. Da kan vi lett få en lignende situasjon som i flere afrikanske land. Hiv/aids vil kunne øke antall tuberkuloseforekomsten dramatisk og vi kan miste den kontrollen vi har klart å oppnå i dag, sier Malla.
- Som ellers i helsevesenet i Nepal, er det alltid en fare for at gode leger og annet helsepersonell blir fristet til å bosette seg i andre land hvor de kan tjene mer, sier Malla.
Både hun og mannen, som er øyekirurg, har studert og jobbet i utlandet.
- Vi har begge valgt å være i Nepal, sier Malla.
Denne artikkelen ble først publisert i Atlas-nytt nr. 2-2008.
Atlas-nytt er Atlas-alliansens nyhetsblad.