Fysisk aktivitet

Det at fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdom er ikke lenger en nyhet, og fysisk aktivitet er en enkel og billig måte å ta vare på kroppen sin. Ved et hjerteinfarkt vil regelmessig fysisk aktivitet forebygge nye infarkt og ved kronisk obstruktiv lungesykdom og astma vil fysisk aktivitet motvirke en forverring av sykdommen. Er man i god fysisk form vil kroppen bedre tåle sykdommen og restituere seg raskere, enn hvis man har levd et fysisk inaktivt liv.

Hvordan virker fysisk aktivitet inn på våre kroppslige funksjoner?
Regelmessig fysisk aktivitet styrker og vedlikeholder:
- hjerte, lunger og kretsløpssystem (kondisjon)
- muskulatur (styrke)
- stoffskifte (omsetning av fett, karbohydrat, protein)
- motoriske funksjoner (hurtighet, balanse, koordinasjon, reaksjonsevne)
- skjelett, sener, ledd og bånd (beinmasse, bevegelighet, vevsstyrke, elastisitet)

Alt dette resulterer i økt overskudd og arbeidskapasitet, psykisk velvære, økt grad av selvhjulpenhet og vi tåler bedre de ulike utfordringene og belastningene vi møter i livet.  Økt aktivitetsnivå og økt muskelmasse, som er et resultat av mer fysisk aktivitet og trening, bidrar til økt forbrenning og gjør det lettere å stabilisere vektnivået og forhindre overvekt.

Samfunnsendringer har gjort hverdagen til de fleste mer stillesittende, og dette har etter hvert ført til en helseutfordring som vi må gjøre noe med. Fravær av hverdagsaktiviteten, som før var en selvfølge, har ført til at LHL, politikerne og en rekke andre har blitt opptatt av å legge til rette for et mer aktivt samfunn.

Tilrettelegging av flere gang- og turveier, flere sykkelveier, vil gjøre det enklere å ta aktive valg. I tillegg til dette kan hver og en gjøre små endringer ved å bruke bena mer og la bilen står, ta trappen i stedet for heisen. Gå en timinutters tur i raskt tempo. Det er lettere å finne tid til et 10 minutters avbrekk enn en lengre treningsøkt, og litt er mye bedre enn ingenting.