Daglig gratis skolefrukt til alle elever i skolen
Norske barn og ungdommer spiser halvparten av anbefalt daglig inntak av frukt og grønnsaker. De er faktisk blant de dårligste i Europa. I tillegg har de et forhøyet inntak av sukker og mettet fett. Et uheldig kosthold øker risiko for livsstilsykdommer.
Kostforum, et samarbeidsorgan som består av fem frivillige organisasjoner som har fokus på kosthold og helse, mener at alle elver i grunnskolen må få daglig gratis frukt og grønnsaker i skolen. Gratis skolefrukt er et effektivt og enkelt tiltak for å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge. Det utjevner sosiale forskjeller og fremmer sunn helse.
Inntak av frukt og grønnsaker hos barn og unge
Ungkost 2000 viser at inntaket av frukt og grønnsaker hos 4. klassinger og 8. klassinger ikke er tilfredsstillende. Norske barn og ungdom spiser henholdsvis 250 og 255 g frukt og grønnsaker per dag. Anbefalt mengde er det dobbelte.
Skolen en viktig arena
Skolen er en viktig arena for å øke barn- og ungdoms inntak av frukt og grønnsaker. I Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) står det at Regjeringen vil arbeide for å innføre ordninger for frukt og grønt for alle elever i grunnskolen.
Per i dag er skolefruktordningen kun gratis for skoler med ungdomstrinn (8.-10. klasse) og kombinerte skoler (1.-10. klasse). Rene barneskoler har abonnementsordning med foreldrebetaling.
Barn som får gratis frukt og grønnsaker på skolen øker sitt inntak av frukt og grønnsaker på lengre sikt (Bere, Klepp).
Abonnementsordning ikke nok
Det er skremmende få elever som benytter seg av abonnementsordningen. Under halvparten av alle rene barneskoler deltar, og av disse er det kun 20 prosent av elevene som har takket ja til tilbudet.
Abonnementsordningen Skolefrukt utelukker en del elever. Det er barn av helsebevisste og høyt utdannede foreldrene som lar barna abonnere på skolefrukt (Rasmussen 2006). I St. meld. nr. 30 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og Handlingsplan for et sunnere kosthold (2007-2011) blir gratis skolefrukt fremhevet som et viktig tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse.
Per i dag bidrar ikke abonnementsordning til å utjevne sosiale helseforskjeller, men opprettholder sosial skjevfordeling.
Gode vaner starter tidlig
Barn som er vant til et sunt kosthold vil føre dette med seg videre (Rasmussen 2006). Undersøkelser viser at barn som spiser frukt og grønnsaker har et lavere inntak av sukkerholdige matvarer (Øverby 2002).
Norske barn og ungdommer spiser mer sukker enn hva som er anbefalt. Tallene er lite lystige. 9 av 10 barn og ungdom har et for høyt sukkerinntak i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger. Jenter får mest sukker fra godteri, mens gutter har et stort forbruk av sukkerholdig drikke. Dersom denne trenden fortsetter vil vi se en økning i diabetes type II i årene som kommer. Diabetes type II kan være et forstadium til hjerte- og karsykdom.
Kostforum er bekymret for barn og ungdoms fremtidige helsesituasjon. Innføring av gratis skolefrukt vil være samfunnsøkonomisk gunstig.
Fremtidige utfordringer
Folkehelse er blitt en nasjonal utfordring. Stadig flere nordmenn har helsemessige plager på grunn av sin levemåte. Hvordan vi lever får konsekvenser i nær og fjern fremtid. WHO understreker at usunt kosthold og fysisk inaktivitet er blant de ledende årsakene til de viktigste ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type II og visse kreftformer.
Sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft utgjør henholdsvis 40 og 25 prosent av alle dødsfall i Norge årlig. WHO anslår at 80 prosent av forekomsten av hjerte- og karsykdom, 90 prosent av type II diabetes og over 30 prosent av kreftforekomsten kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner.
Barn og ungdom har krav på et sunt kosthold og fysisk aktivitet.
Kostforum oppfordrer Regjeringen til å innføre gratis skolefrukt til alle elever for å ivareta helsen til barn og ungdom, redusere risiko for fremtid sykdom og oppheve sosiale ulikheter.
Kilder:
Bere E., Klepp K.I., Free school fruit- sustained effect three years later, Int J Behav Nutr Phys Act 2007, 4:5
Rasmussen M., Krølner R., Klepp K.I., Lytle L., Brug J., Bere E., Due P., Determinants of fruit and vegetable consumption among children and adolescents: a review of the literature. Part I: quantitative studies, Int J Behav Nutr Phys Act 2006, 3:22
Øverby N.C., Andersen L.F., Ungkost -2000: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant blant elever i 4. og 8. klasse i Norge Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2002
-
Publisert:
9.12.2008 | Sist oppdatert: 01.02.2013