Ragnar Akre-Aas og LHL var vertskap for et nyskapt nettverk i LHL i slutten av april 2008.
Forskere fra tre ulike forskningsinstitusjoner var invitert for å utveksle ideer og etablere et framtidig nettverk. Per Schwarze fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Rolf Hagman fra Transportøkonomisk Institutt og Grete Grindal Patil fra Universitetet for Miljø og Biologi på Ås var hovedaktørene. I tillegg deltok en gruppe mennesker fra LHL.
Ragnar Akre-Aas og LHL var vertskap for et nyskapt nettverkt i LHL i slutten av april. Forskere fra tre ulike forskningsinstitusjoner var invitert for å utveksle ideer og etablere et framtidig nettverk. Per Schwarze fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Rolf Hagman fra Transportøkonomisk Institutt og Grete Grindal Patil fra Universitetet for Miljø og Biologi på Ås var hovedaktørene. I tillegg deltok en gruppe mennesker fra LHL.
Ansvarlig for LHLs arbeid med helse og miljø, Ragnar Akre-Aas, vektla at det i hovedsak er klodens energibehov som er grunnlag for luftforurensingen. Vi må tenke globalt og handle lokalt som en kjent dame uttalte for 25 år siden. Globalt er det CO2 og lokalt NO som er store forurensere fra biltrafikken. Dilemma og paradoks er at mens det er helsen som får svi, er det kun 10% av problemene som kan løses innen helsesektoren. 90% må løses i andre sektorer av samfunnet. Her trengs fokus på helheten.
Vi konstaterte at å oppnå WHOs 3 hovedmål er enda langt fram i tiden:
• En bærekraftig utvikling som grunnlag for helsen for alle
• Et miljø som fremmer helse
• Gjøre alle individer og organisasjoner klar over deres ansvar for helse og helsens grunnlag i miljøet.
LHL er pasientorganisasjon for hjerte- og lungesyke. Disse gruppene er blant de som mest av alle berøres av luftkvalitet og luftforurensing. LHL har nedfelt en rekke mål for hvordan organisasjonen skal agere innefor WHOs målsettinger og strategier. Det hele framgår av LHLs miljø og helseplattform som fås ved henvendelse til LHL.
De tre gjestene holdt innlegg og viste oss kortversjonen av det de jobber med som er relevant innenfor luftkvalitet og helse. Det dreier seg om interessant og viktig forskning innen inneklimaets påvirkning på hjerte og lunger og helsen for øvrig. Men også biltrafikkens konsekvenser for helsen ble fokusert. Sist men ikke minst: kan grønne planter forbedre opplevelsen av luftkvalitet innendørs?
Schwarze viste oversikter over tapte funksjonsjusterte leveår. Luftforurensinger gjør at vi risikerer tidligere død og sykdommer. Ved å redusere luftforurensinger av ulik slag kan vi leve lengre og bedre og samfunnet sparer store summer og belastninger på helsevesenet. Det er et viktig forebyggende tiltak for å redusere forekomst av særlig hjerte- og lungesykdommer og hindre forverringer av disse sykdommene.
Men enda mangler mye kunnskap om konkrete sammenhenger mellom påvirkning og helsekonsekvenser. Ftalater og allergier er et område det trengs mer forskning på. Likeledes utslag på helsen av mugg og soppsporer. Nye luftkvalitetsnormer er innført i luftforurensings-forskriften. Siste endring i november 2007.
Tema rundt uønsket støy ble også berørt. Sammenhengen mellom støyforurensning og helse vet vi noe om, men mye er uklart. En stor andel av befolkningen i byer plages av støy. Men toleransegrensene våre er ulike og vil virke ulikt på helsen.
Hagman tok opp problematikken rundt forskning på luftforurensing av eksos og veistøv. Utslippsfiltre har vært diskutert i media. Politikere har prøvd å høste kjappe gevinster med redusert avgiftsnivå om en monterer utslippsfiltre direkte på eksosrøret. Forskning viser at dette har liten eller ingen effekt. I hvertfall etter hvert som filtrene blir eldre. Her kan man ikke konkludere uten grundig forskning. Men det koster, og det fanger ikke politikernes interesse. Laboratoriet for måling av utslipp fra biler ble nedlagt i 2002. Det hindrer Hagman å forske på dette området. Uansett virker det som avgassene utgjør en mindre andel forurensing (20%) mot veistøvet (80%). Her har vi erfart at redusert fart har begrenset støvplagene noe i Oslo.
Forbrenning og utslipp fra bensinmotorer vs. dieselmotorer ble også fokusert. Mens dieselmotoren er en langt mer effektiv forbrenningsmotor, skaper den problemer med nitrøse gasser (NOX) og partikler som gir problemer i den lokale forurensingen, men mindre på den globale forurensingen (mindre CO2). Vi må tenke både globalt og lokalt.
Patil gjennomfører et spennende prosjekt på Røros Rehabiliteringssenter (RSS) der hun undersøker om fuktigheten i luften forbedres når grønne planter plasseres i et rom. På RRS er det tørr luft vinterstid. Så langt er det ikke konkludert i dette forsøket, men erfaringer fra lignende forsøk viser at luftkvaliteten bedres, partikler i inneluften fjernes og luften blir målbart mindre tørr. Opplevelsen av inneklima ble også bedre. Her er både fysiske og psykologiske komponenter. Fra tidligere forsøk tyder mye på at enkelte planter binder mer støv enn andre. Også innen dette området trengs mer forskning. Dette er vesentlig kunnskap for alle hjerte- og lungesyke og mennesker med allergier.
Etter et vellykket og spennende seminar, konkluderte vi med å etablere et nettverk med flere deltakere fra fagfeltene og fra LHL. Vi møtes 1-2 ganger i året. Flott var det at også forskerne opplever at dette er en nyttig arena for kontakten seg imellom. Luftforurensing og ytre miljøfaktorers påvirkning på helsen er et viktig satsingsområde for LHLs Helsefremmende avdeling. Så dette blir en viktig arena for kunnskapsutvikling i LHL. Vi vil også fortsatt bistå forskerne når de søker midler fra Helse og Rehabilitering.