Risikofaktorer for hjertesykdom

Når det oppstår en blodpropp eller en innsnevring i en av pulsårene i hjertet, kan flere faktorer bidra. Kjente faktorer er nivået av kolesterol og andre fettstoffer i blodet, blodtrykk, blodets levringstendens, betennelsesreaksjoner i åreveggen og type 2 diabetes med forstadier. 

Både arvelige faktorer, diabetes og livsstil vil påvirke ”miljøet” i blodårene dine. Hjerteinfarkt og andre åresykdommer vil derfor være et resultat av samspillet mellom arv, diabetes og metabolsk syndrom, samt livsstil.

Kvinner får infarkt i gjennomsnitt ti år senere i livet enn menn. Kvinner som røyker har derimot samme infarktrisiko som menn.

Alder og hjerte- og karsykdom

Risikoen for hjerte- og karsykdommer øker med alderen. De siste tiårene har det skjedd en gledelig utvikling i Norge - stadig færre dør av hjerte- og karsykdommer før de blir 80 år. Men vi vet samtidig at det er mange som lever lenge med redusert helse på grunn av et hjerteinfarkt eller angina pectoris som de fikk i 50-, 60-, eller 70-årsalderen. Derfor kan en hjertevennlig livsstil og andre forebyggende tiltak fortsatt gi en stor helsegevinst.

Av livsstilsfaktorene regner vi følgende som de viktigste når det gjelder hjerte- og karsykdom: røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Stress i arbeidet har også betydning for de som er yrkesaktive. Gjennom å endre livsstilen kan vi påvirke flere ”miljøfaktorer” i blodårene, samtidig som vi også reduserer risikoen for overvekt og type 2 diabetes.

Nedenfor tar vi for oss de enkelte risikofaktorene.

Kolesterol og andre fettstoffer i blodet

Nivået av kolesterol og vanlig fett (triglyserider) i blodet er dels arvelig bestemt og dels påvirket av livsstilen. I det daglige kostholdet er det aller viktigst å spise lite mettet fett og i stedet spise gunstige fettyper. Da faller både kolesterol- og triglyseridnivået. Hvis du har høyt triglyseridnivå, er det i tillegg gunstig å bruke minst mulig sukker og alkohol. 

Også fysisk aktivitet vil redusere mengden triglyserider, i tillegg til at mosjon kan øke det gode kolesterolet (HDL), redusere blodtrykket og forebygge høyt blodsukker og overvekt. Hvis du kan få ned kolesterolnivået ditt 10 prosent, vil risikoen for hjerte- og karsykdom falle med 20-30 prosent. Det er altså lite som skal til for å få gevinst. Gunstig kolesterolnivå er 5 mmol/l eller lavere. Risikoen øker jevnt fra 4 mmol/l.

Hvis du bruker medisiner for høyt kolesterol, skal dette kombineres med livsstilsendringer.

Blodtrykk

Høyt blodtrykk øker særlig risikoen for hjerneslag, men også infarktrisikoen øker. Medisiner brukes ofte ved økt blodtrykk. I tillegg er mosjon viktig. Hvis du er overvektig, kan så lite som 5-10 kilos vektnedgang ha gunstig virkning på blodtrykket. Salt i kostholdet har betydning for blodtrykket, men det varierer fra person til person hvor saltfølsom en er.  Kalium, som særlig fins i grønnsaker, bidrar til å senke blodtrykket.

Høyt alkoholforbruk vil øke blodtrykket. Ofte framholdes at ”et glass vin” er bra for hjertet, men hvis dette er riktig, handler det om små mengder vin drukket til måltider. Alkohol drukket utenom måltidene er ikke gunstig.

Røyking

Røyking ”stjeler” oksygen fra blodet og øker mengden karbonmonoksid (kullos). Det fører til at det lettere danner seg blodpropp. Undersøkelser fra Norge viser at røykere mister i gjennomsnitt seks-sju år av sitt liv, og hovedårsaken er hjerteinfarkt og andre hjerte-karsykdommer. Til gjengjeld virker røykestopp nesten momentant. Etter kort tid har du samme hjerteinfarktrisiko som en ikke-røyker.

Fysisk aktivitet

I tillegg til å styrke lunger og hjerte, vil fysisk aktivitet også ”mosjonere” åreveggene dine. Da utvider de seg raskere når du anstrenger deg. Fysisk aktivitet er viktig både for blodtrykket og for å holde blodsukkeret normalt. Dessuten øker mengden av det gode kolesterolet HDL.

I tillegg kan fysisk aktivitet medvirke til at du har mer å gå på dersom du skulle få et infarkt. Det blir lettere å trene seg opp igjen etterpå, og infarktet blir kanskje ikke så stort som det ellers kunne blitt.

Alkohol, grønnsaker, fiskefett

Befolkningsundersøkelser viser at de som får i seg omega-3-fettsyrer fra tran eller fet fisk, og de som spiser mye grønnsaker, har lavere risiko for tilstopping av blodårene. Vi kjenner ikke årsakene i detalj, men forskerne tror at tendensen til blodlevring og betennelsesreaksjoner i åreveggen dempes.

Omega-3-fettsyrer fra fisk kan kanskje også påvirke hjerterytmen på en gunstig måte.

For alkohol diskuteres det om små mengder alkohol til måltidene kan redusere risikoen for hjerteinfarkt. Vi kjenner ikke årsaksmekanismene, men det kan for eksempel ha med blodets levringstendens å gjøre. Mengden av det ”gode kolesterolet” HDL øker også litt hvis man drikker små mengder alkohol. Et lite forbruk av alkohol kan imidlertid lett utvikle seg til et høyere forbruk, som øker nivået av triglyserider i blodet. I tillegg vet vi at høyt alkoholforbruk er forbundet med økt risiko for avhengighet og økt risiko for blant annet hjerneslag. Derfor kan ikke alkohol generelt anbefales som hjertemedisin.

Diabetes og metabolsk syndrom

Type 2 diabetes dobler risikoen for hjerteinfarkt. Også metabolsk syndrom er forbundet med økt risiko. Dette syndromet kjennetegnes av overvekt rundt livet, økt blodtrykk, tendens til høyt blodsukker, økt nivå av vanlig fett i blodet (triglyserider) og ofte redusert nivå av det ”gode” kolesterolet HDL.

Symptomene på metabolsk syndrom reduseres eller forsvinner ofte hvis du går ned i vekt og mosjonerer. Det viser blant annet en studie fra Finland. Her fikk en gruppe personer med metabolsk syndrom hjelp til å legge om til et sunt kosthold og til å mosjonere jevnlig. Mange av dem gikk også litt, men ikke mye, ned i vekt. Resultatet viste at etter en tid var risikoen for å utvikle diabetes halvert. Det innebærer samtidig at risikoen for hjerte- og karsykdom ble betydelig redusert.

Innvandrerundersøkelser fra Oslo viser at innvandrere fra India, Pakistan og Sri Lanka har økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom og type 2 diabetes. Liknende studier fra andre europeiske land viser det samme. Dette kan for eksempel skyldes medfødte egenskaper, og at man i Europa får et mer stillesittende liv og et annet kosthold enn i hjemlandet.

Stress

Stress er særlig studert i forhold til stress på jobben. Når vi føler oss stresset, øker mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Hele kroppen settes i alarmberedskap med blant annet økt blodtrykk og økt blodsukkernivå. Dersom vi ikke veksler mellom stress og hvile, kan risikoen for hjerte- og karsykdom øke over tid.

Kombinasjon av flere faktorer

Når legen måler kolesterol og blodtrykk og gjør andre undersøkelser, kan han eller hun beregne en såkalt risikoskår. Hvor høy din sammenlagte risiko er, vil avgjøre om legen anbefaler for eksempel bruk av kolesterolsenkende, blodtrykkssenkende medisiner eller medisiner som reduserer tendensen til dannelse av blodpropp. 

Hvis du bare har litt høyt kolesterol eller litt høyt blodtrykk, blir ikke risikoen for hjertesykdom høyere enn at du enkelt kan kompensere ved å leve sunt; for eksempel mosjonere jevnlig eller ikke røyke. Det er først og fremst en kombinasjon av flere risikofaktorer som gjør at risikoen kan bli svært høy. For eksempel har menn som både har svært høyt kolesterol (over 8 mmol/l), høyt blodtrykk og som røyker, i gjennomsnitt 30 ganger høyere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn en ikke-røykende mann med normalt blodtrykk og kolesterolnivå.  Det viser en studie fra norske fylker.

Tre livsstilsråd

Daglig mosjon, sunt kosthold med lite mettet fett, ikke-røyking. Dette er de tre viktigste punktene når det gjelder livsstil og forebygging av hjerte- og karsykdom.

Arv og medfødte faktorer

Vi kan ikke gjøre noe med de arvelige faktorene. Men dersom det er tilfeller av tidlig hjerte- og karsykdom hos foreldre eller søsken, er dette et signal om at du kan være arvelig belastet. Med tidlig hjerte-karsykdom mener vi før 55 år hos menn og før 65 år hos kvinner.

Medisinske tester kan indirekte påvise noen av de arvelige faktorene, som for eksempel høyt kolesterol eller høyt blodtrykk.  Hvis du har arvelig forhøyet kolesterol med svært høyt nivå, kan du ha såkalt familiær hyperkolesterolemi. 

Arv har også betydning for hvem som utvikler type 2 diabetes og metabolsk syndrom. I tillegg kan arvelige faktorer påvirke tendensen til blodlevring og blodproppdannelse.

Forskerne er også oppatt av medfødte faktorer som ikke har med arv å gjøre. Blant annet spekuleres det på om lav fødselsvekt har betydning for blodtrykket. Dette er forskning vi vil høre mer om i fremtiden.