Hopp direkte til innhold

Pensjonsordningen

1. januar 2011 trådde et nytt pensjonssystem i kraft. Hvilken betydning har det fått for den enkelte?

I dag består alders- og uførepensjon av grunnpensjon, særtillegg og eventuell tilleggspensjon. Grunnpensjonen er lik folketrygdens grunnbeløp (per 1. mai 2018 kr 96 883). Har man ektefelle eller samboer vil normalt grunnpensjonen bli redusert med 10 %.

Tilleggspensjonen gis når man har hatt en årlig pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp. Har man siden 1967 fått godskrevet mer enn 20 år med pensjonspoeng, beregnes tilleggspensjonen av de 20 beste årene. Dette kalles besteårsregelen.

Hovedtrekkene i pensjonsordningen

Er du født mellom 54 0g 62 vil en del av pensjonsopptjeningen skje gjennom de nye reglene. Er du født i 63 eller senere vil all pensjonsopptjening skje etter nye regler.

  • Det opptjenes pensjon på all pensjonsgivende inntekt frem til og med fylte 75 år.
  • Det er et øvre opptjeningstak på folketrygdens grunnbeløp (G) ganger 7,1.
  • Opptjening av pensjonspoeng er erstattet av en pensjonskonto.
  • Pensjonsopptjeningen det enkelte år er 18,1 % av pensjonsgivende inntekt.
  • Du kan opptjene pensjon fra og med året du fyller 13, til og med det året du fyller 75 år.
  • Du kan på visse vilkår ta ut pensjon fra fylte 62 år. Du kan ta ut gradert pensjon.

For hvert år du venter med å ta ut pensjon blir den høyere. Du kan uten noen begrensning ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

Hva blir så den årlige pensjonen?

Her begynner det å bli komplisert. Det innføres levealdersjustering og et delingstall som skal ta utgangspunkt i statistisk levealder for det årskullet man tilhører. For årskullene 5462 vil delingstallet ha betydning for beregning av en del av pensjonen. For årskullene 63 vil delingstallet ha betydning for hele pensjonen.

Levealderjustering

Betyr at dersom du tar ut pensjon 65 år gammel, og forventet levealder for ditt årskull er 86 år, fordeles pensjonen på 21 år. Det betyr også at lenger du venter med å ta ut pensjon jo høyere blir den årlige pensjonen. Grunnen er at pensjonsutbetalingen da fordeles over færre år.

NB! Dette betyr ikke at du ikke får pensjon etter fylte 86 år.

Delingstallet

Det vil bli fastsatt et delingstall for hvert enkelt år fra 62–75 år. Delingstallet skal vise hvor lenge en i ditt årskull kan regne med å leve fra fylte 62 år, 63 år 64 år og frem til 75 år. Formulert på en litt annen måte. Hva er gjennomsnittlig levealder for ditt årskull når du er 62 år, 63 år osv?

Forholdstall

For årskullene 4362 vil hele eller deler av pensjonen bli beregnet etter dagens regler, men justert med et forholdstall

Forholdstallet tar utgangspunkt statistisk forventet gjenstående levealder ved uttak av pensjon. Forholdstallet blir lavere for hvert år som går fra fylte 62. Lavere forholdstall betyr høyere pensjon.

Nye pensjonsregler for årskullene 1943–1953

Årskullene 19431953 vil i hovedsak få beregnet sin alderspensjon etter dagens regler. Men det vil bli noen justeringer. På visse vilkår kan pensjon tas ut fra fylte 62 år og pensjonsopptjeningen vil kunne fortsette frem til fylte 75 år. Alder for start av pensjonsopptjening senkes fra 17 år til 13 år. Begynte du å jobbe før fylte 17 år vil du dermed få med deg flere år med pensjonsopptjening enn etter dagens regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 194 192kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved fylte 62 år må være minst 194 192 kroner. 

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kun  ne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Det vil ikke være noen inntektsbegrensning ved siden av pensjonen. Du vil fortsatt opptjene pensjon på den pensjonsgivende inntekten du har ved siden av pensjonen. Men når ny og høyere pensjon skal beregnes, benyttes samme forholdstall som når du tok ut pensjon. Forholdstallet er basert på forventet gjenstående levealder for ditt årskull. Det betyr at pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta den ut.

Eksempel:

Du er født i 1953.

  • Du tar ut pensjon 62 år gammel. Du har 40 opptjeningsår. Pensjon før beregning med forholdstall er 280 000 kroner. Forholdstallet når du er 62 år, 1,340. Slik blir pensjonen: 280 000 : 1,358 = 208 955.
  • Du tar ut pensjon når du er 66 år. Forholdstallet er 1,112. Pensjon: 280 000 : 1,112 = 251 799.
  • Du tar ut pensjon når du er 68 år. Forholdstallet er 1,019. Pensjon: 280 000 : 1,999 = 280 280.
  • Du tar ut full pensjon men fortsetter å ha arbeidsinntekt. Pensjonen kan da øke dersom du ikke har 40 års opptjening og/eller inntekten er så høy at sluttpoengtallet blir høyere. Er du født etter 1953 og helt eller delvis får pensjonsopptjening etter ny ordning, opptjener du pensjon på inntekt du har etter at du har tatt ut alderspensjon.

Personer med minst 40 års trygdetid vil fortsatt få en garantert minstepensjon. 

Fra 2011 blir alderspensjon ikke lenger beregnet og regulert fullt ut etter grunnbeløpet.

Nye pensjonsregler for årskullene 1954–1962

Årskullene 1954–1962 vil få sin pensjon beregnet etter både nye og gamle regler. Rent teknisk gjøres dette ved at det først beregnes full pensjon etter begge ordningene. Så vil en forholdsmessig del av pensjonen komme fra ny og gammel ordning. Er du født i 1957 vil 4/10 deler av pensjonen bli beregnet etter nye regler og 6/10 deler etter gamle regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 194 192 kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved fylte 62 år må være minst 194 192

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kunne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Tar du ikke ut pensjon når du fyller 62 år vil pensjonen øke for hvert år du venter med uttak.

Eksempel:

Du er født i 1956.

  • Du tar ut pensjon 62 år gammel. Du har 40 opptjeningsår. Pensjon før beregning med forholdstall er 280 000 kroner. Forholdstallet når du er 62 år, 1,358. Slik blir pensjonen: 280 000 : 1,358 = 206 186.
  • Du tar ut pensjon når du er 66 år. Forholdstallet er 1,131. Pensjon: 280 000 : 1,131 = 247 569.
  • Du tar ut pensjon når du er 68 år. Forholdstallet er 1,019. Pensjon: 280 000 : 1,019 = 274 779.
  • Du tar ut full pensjon men fortsetter å ha arbeidsinntekt. Pensjonen kan da øke dersom du ikke har 40 års opptjening og/eller inntekten er så høy at sluttpoengtallet blir høyere. Er du født etter 1953 og helt eller delvis får pensjonsopptjening etter ny ordning, opptjener du pensjon på inntekt du har etter at du har tatt ut alderspensjon.

Nye pensjonsregler for årskullene 1963 –

1963 kullet er første kullet som fullt ut får beregnet sin pensjon etter nye regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 194 192 kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved fylte 62 år må være minst 194 192 krone.

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kunne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Tar du ikke ut pensjon når du fyller 62 år vil pensjonen øke for hvert år du venter med uttak.

Eksempel:

Du har gjennom ditt yrkesaktive liv tjent totalt 210 G som det skal beregnes pensjon av. Da blir pensjonsbeholdningen din: 210 x 96883 x 18,1 % = 3682522 kroner.

Er delingstallet 17 når du tar ut pensjonen, blir årlig pensjon: 216 618 kroner.

LHLs pasientombud Atle Larsen svarer på spørsmål om pensjon her. 

 

Artikkelen er sist oppdatert 26.05.2018.

Publisert 13.06.2013  Oppdatert 14.02.2014

Pasientombud

Bistanden er gratis og omfatter områder som trygdeytelser, rett til helsehjelp, forsikring, skatt, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter for hjerte- og lungesyke.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFO's Rettighetssenter, medlem av Pasientskadenemnda og Helsepersonellnemnda og leder av Brukerutvalget ved Lovisenberg sykehus.

Atle svarer på dine spørsmål om pasientrettigheter, erstatning, yrkesskader og trygd. Tjenesten er anonym.

Spør Atle

Du kan også treffe pasientombudet på telefon 415 46 963 og epost al@lhl.no.