Hopp til innhold


Erstatningsordninger

I denne artikkelen skal vi gi en oversikt over noen erstatningsordninger som kan være aktuelle når man har en hjerte- eller lungesykdom.

Yrkesskadeerstatning

Dersom du er påført en skade eller sykdom i forbindelse med ditt yrke, kan du ha rett til yrkesskadeerstatning. Det er to lover som regulerer retten til yrkesskadeerstatning, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven.

Etter bestemmelsene i folketrygdloven kan det innvilges yrkesskadeerstatning når man utsettes for en plutselig eller uventet ytre hendelse i forbindelse med sitt arbeid og som følge av dette blir påført en skade.

Sykdom kan gi rett til yrkesskadeerstatning

Ikke kun skader gir rett til yrkesskadeerstatning. Også visse typer sykdommer kan godkjennes som yrkesskade. Dette er nærmere regulert i yrkesskadeforskriften. Det gjelder blant annet allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer, lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer og sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, for eksempel asbest- eller løsemiddelskade. Avgjørende er om arbeidet alene har utløst sykdommen eller utgjør minst halvparten av årsaken eller har vært en nødvendig betingelse for utviklingen av sykdommen.

Les mer i egen artikkel om yrkesskadeerstatning.

Hvordan få godkjent en yrkessykdom

Søknad om å få godkjent en sykdom som yrkessykdom, leveres til trygdekontoret. De vil da sette i gang en utredning som normalt vil innebære en henvisning til yrkesmedisiner.

Finn ut om du kan få godkjent din sykdom som yrkessykdom.

Yrkesskadeforsikringsloven

Yrkesskadeforsikringsloven pålegger alle arbeidsgivere å ha en yrkesskadeforsikring. Loven gir rett til erstatning for samme typer skader og sykdom som kan godkjennes etter folketrygdloven. Men i tillegg sier yrkesskadeforsikringsloven at også annen type skade og sykdom kan godkjennes dersom årsaken er påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Meningen er at sykdommer som burde stått i yrkesskadeforskriften også skal kunne godkjennes som yrkessykdom. Det er klart at belastningslidelser ikke kan godkjennes, og det er nok også tvilsomt om hjertesykdom kan godkjennes.

Krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven skal sendes til arbeidsgivers forsikringsselskap. Det er arbeidsgivers forsikringsselskap på det tidspunkt skaden konstateres som blir ansvarlig. Det gjelder også i de tilfeller der skaden ble påført under arbeid hos en annen arbeidsgiver. For statsansatte vil det være Statens Pensjonskasse og for kommune ansatte vil det som regel være KLP.

Pasientskadeerstatning

Hvis du er påført en skade i helsevesenet kan du ha rett på erstatning. Men ikke hvilken som helst skade i forbindelse med helsebehandling gir rett til erstatning. Skaden må komme som følge av en svikt ved ytelsen av helsehjelpen, en teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er benyttet, smitte eller infeksjon, forutsatt at dette i hovedsak ikke skyldes pasientens tilstand eller sykdom, vaksinasjon eller til slutt forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et statlig forvaltningsorgan som er underlagt Helsedepartementet, og behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Saksbehandlingen i NPE er gratis. På grunnlag av innhentede journaler og spesialistuttalelser fatter NPE vedtak i saken.

Erstatningskravet skal meldes på eget skademeldingsskjema som du finner på NPE.no. Send utfylt skademeldingsskjema til sykehuset, eller andre du fremsetter krav overfor, og send gjenpart til NPE.

Les mer om pasientskadeerstatning i egen artikkel.

Erstatning for økonomisk tap

Det økonomiske tapet dekkes så langt det kan sies å være en naturlig sammenheng mellom skaden og tapet.

Eksempel:

Hvis man blir arbeidsufør som følge av skaden og ikke av andre årsaker, gir det full erstatning. Men hvis man i I tillegg til en godkjent lungesykdom som yrkesskade, også har en hjertesykdom, vil det kunne bety en redusert erstatning eller ingen erstatning for inntektstap.

Relevante utgifter og inntektstap dekkes fullt ut frem til domstidspunkt, vedtakstidspunkt eller oppgjørstidspunkt. Når det gjelder fremtidige utgifter og inntektstap, skal det utmåles etter en stipulering av hva det fremtidige tapet vil være.

Når det gjelder erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven er de nærmere utmålingsreglene regulert i en egen forskrift. Her har blant annet alder betydning for størrelsen på erstatningen. For en person mellom 50 og 59 skal det først gjøres en individuell vurdering av fremtidige utgifter, så skal det utbetales en engangserstatning på 16 ganger årlige utgifter. Var tidligere inntekt under 7 G (655 438,–) gis en grunnerstatning for fremtidig inntektstap på 22 G (2 059 948,–). For hvert år skadelidte er over 46 år gjøres et fradrag på 5 % av grunnerstatningen.

Mènerstatning

Mènerstatning er erstatning for de medisinske følger av skaden. Det betyr at erstatningen utmåles uavhengig av økonomisk tap. Det er et krav at den medisinske skaden er varig.

Det er laget en egen invaliditetstabell. Denne legges til grunn ved beregningen av mènerstatningen. Den medisinske invaliditeten må være 15 % eller høyere for å gi rett til erstatning. Er den medisinske invaliditeten 15 – 24 % får du 7 % av folketrygdens grunnbeløp i årlig erstatning. Høyeste erstatning er 75 % av grunnbeløpet. Du kan velge om du vil ha en årlig erstatning eller utbetalt et engangsbeløp.

Se §3 i Forskrift om menerstatning ved yrkesskade for full oversikt over utmålinger av menererstatning.

Når det gjelder lungesykdom vil for eksempel det at sykdommen medfører unormal tretthet eller dyspnose ved anstrengelser som middels tungt kroppsarbeid eller hurtigere gange på flat mark, gi en medisinsk invaliditet på et sted mellom 15 – 39 %.

Eksempel:

Du har fått godkjent en lungesykdom som yrkessykdom. Som følge av sykdommen lider du av unormal tretthet, du klarer ikke hurtig gange på flat mark eller å gå opp trapper og bakker i vanlig tempo. En arbeidsbelastningsprøve viser at du klarer 20-40% mindre enn forventet i forhold til din alder, kjønn og vekt. Den medisinske invaliditeten skal da som hovedregel fastsettes til mellom 15 og 39 %.

Er den medisinske invaliditeten mellom 15 og 24 % ytes det en grunnerstatning på 0,75 G. Er invaliditeten mellom 25 og 34 % er grunnerstatningen 1 G og mellom 35 og 44 % er grunnerstatningen 1,5 G. Maksimal grunnerstatning er 5,5 G. Dette gjelder når skaden er betydelig større enn skade som gir grunnlag for invaliditetsgrad på 100 %.

Er du 45 eller 46 år utbetales grunnerstatningen. For hvert år du er over 46 år, gjøres det et fradrag som utgjør 2 % av grunnerstatningen. Du skal allikevel aldri få mindre enn 50 % av grunnerstatningen. For hvert år du er yngre enn 45 år, forhøyes erstatningen med 2 % av grunnerstatningen.

Eksempel:

Du er 55 år. Din medisinske invaliditet er satt til et sted mellom 35 og 44 %. Grunnerstatningen er kr 140 451. Du får kr 115 170.

Har jeg rett til ny erstatning om sykdommen skulle forverre seg?
Hvis din yrkesuførhet eller medisinske invaliditet som følge av sykdommen forverrer seg vesentlig, kan du kreve ytterligere erstatning. Du må da sette frem krav om ny erstatning senest 5 år etter det første erstatningsoppgjøret.

Se også Forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

Oppreisningserstatning

Har den som er ansvarlig for skaden, handlet forsettelig eller grovt uaktsomt, kan det gis en tort og svie erstatning. Dette følger av skadeerstatningsloven § 3-5. Ved pasientskadeerstatning og yrkesskadeerstatning gis det ikke oppreisningserstatning.

Rettferdsvederlag

Rettferdsvederlag er en erstatningsordning som kan være aktuelt når erstatning etter andre regler ikke er oppfylt. Rettferdsvederlag gis av statskassen. Det er ingen formelle lover eller regler knyttet til ordningen. Erstatningen gis etter rimelighetsbetraktninger. Rettferdsvederlag kan sies å være Stortingets egen erstatningsordning. Etter praksis er det særlig ett av to vilkår som må være oppfylt for å få rettferdsvederlag. At du har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i samme situasjon eller at det offentlige har handlet på en kritikkverdig måte. For eksempel at søkeren som barn har blitt utsatt for overgrep ved et barnehjem.

I en del tilfeller er det innvilget rettferdsvederlag på bakgrunn av feil/hendelser begått av helsevesenet. Dette vil være aktuelt for skader som ikke dekkes gjennom NPE. Det vil blant annet kunne gjelde skader som oppstod før NPE ble etablert.

Eksempel:

Det er gitt rettferdsvederlagi forbindelse med mangelfull behandling for tuberkulose.

Et sentralt moment i vurderingen er om helsevesenet kunne eller burde handlet annerledes. I så fall kan konklusjonen bli at du har kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre. Også konsekvensene for den enkelte har betydning. For eksempel hvor store skadene er og hvilke ettervirkninger de gir.

Rettferdsvederlag er ment å være en innrømmelse fra det offentlig om at det er begått en feil. Billighetserstatning vil derfor ikke gi en like høy erstatning som etter vanlige erstatningsregler.

Krav om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning. Postboks 8027 Dep. 0030 Oslo

Les mer om hvilke forhold som omfattes av ordningen på sivilrett.no.

 

Artikkelen er oppdatert: 26.06.2017

Publisert 01.10.2013