Hopp direkte til innhold

Rett til pleie, tilsyn og hjelp

Aktuelle ordninger når det oppstår behov for hjelp i forbindelse med pleie, tilsyn, samt til å utføre daglige gjøremål.

Hjelpestønad

Hjelpestønad er en skattefri trygdeytelse. Den kan gis når det foreligger et særskilt behov for tilsyn og pleie. Behovet må antas å foreligge i 2-3 år fremover. Det må foreligge et pleie/tilsynsbehov som overstiger det man kan forvente at familiemedlemmer vil utføre vederlagsfritt. Etter at rimelig familiehjelp er trukket fra, må det stå igjen behov for hjelp på om lag 2-2 ½ time i uken. Er du i en situasjon hvor det ikke er aktuelt med bistand fra familie, blir det eller ikke noe familiehjelp å trekke fra.

Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke gis hjelpestønad knyttet til hjelp som, handling, matlaging og rengjøring. Har man behov for hjelp til slike gjøremål, skal man søke om hjemmehjelp.

Eksempler på pleiebehov som er omfattet av ordningen med hjelpestønad, er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner. Det må etableres et privat pleieforhold. Det betyr at man ikke får hjelpestønad dersom pleien utføres av, for eksempel hjemmesykepleien. For personer over 18 år, gis hjelpestønad med en sats. Satsen er 1201 kroner pr. måned.

Se også § 6-4 i folketrygdloven og nav.no/hjelpestønad.

Omsorgslønn

Omsorgslønn er en kommunal ytelse. Den skal bidra til at private som yter omsorg, skal kunne fortsette med omsorgsarbeidet. Når kommunen vurderer om det skal innvilges omsorgslønn, legger de blant annet vekt på om omsorgsarbeidet er særlig tyngende, for eksempel om det innebærer mye nattarbeid eller er mer fysisk eller psykisk krevende enn vanlig. Nødvendige omsorgsoppgaver er for eksempel, hjelp til kroppsvask og mating, hjelp til innkjøp, matlaging, rengjøring og generelt tilsyn.

I tillegg legges det vekt på om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp. Kommunen kan for eksempel mene at hjemmesykepleie eller sykehjemsplass, er bedre enn omsorgslønn. Omsorgslønn er ikke en like sterkt rettighet som hjelpestønad. Og innvilges omsorgslønn, utmåles den skjønnsmessig. Dersom man mottar hjelpestønad, kan kommunen komme til å avkorte omsorgslønnen. De bør kun avkorte omsorgslønnen, dersom omsorgslønn og hjelpestønad til sammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet.

Det er ikke noe krav at den som yter omsorg kan påvise et inntektstap. Omsorgslønn beskattes som vanlig lønn. Er omsorgslønnen 1 G (93 634) eller høyere i året, gir den også pensjonspoeng.

Se også § 3-6 i helse- og omsorgstjenesteloven og utredning til Helse- og omsorgsdepartementet "Når sant skal sies om pårørendeomsorg" punkt 6.1.1: Omsorgslønn. Gjeldende rett og praksis.

Hjemmehjelp

Hjemmehjelp kan ytes når man har behov for hjelp til å få utført dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet. Dette gjelder for eksempel hjelp til rengjøring, handling og matlaging. Også hjelp til egenomsorg og personlig stell er omfattet. Men her gjøres det en avgrensning mot hjelp som kommer inn under hjemmesykepleien.

Kommunen kan beregne egenbetaling for den hjemmehjelpen de yter. Egenbetalingen skal ikke overstige kommunenes utgifter ved å yte hjemmehjelpen. Egenandelen må eller ikke settes høyere enn at man beholder nok til å dekke personlige behov og kan bære sitt ansvar som forsørger.

Egenbetalingen beregnes i forhold til husstandens samlede skattbare nettoinntekt for særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning legges til grunn, med mindre inntekten er vesentlig endret. For skattbar nettoinntekt under 2 G (lavere enn 185 152), fastsettes hvert år et øvre tak for hvor høy egenbetaling kommunen kan ta. Det skal ikke kreves egenbetaling for bistand som knytter seg til personlig stell og omsorg.

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie kan være et alternativ, til for eksempel å måtte flytte til et sykehjem. Antall timer med hjemmesykepleie skal tilsvare det timeantall som er nødvendig for at tjenesten skal holde en viss minstestandard. Denne minstestandarden må fastsette etter en konkret vurdering.

Er det for eksempel innvilget omsorgslønn, kan det bety at det er forsvarlig å yte noe mindre hjemmesykepleie. Grunnen er at den som mottar omsorgslønnen, kanskje kan utføre noe av det arbeidet som ellers ville blitt utført av hjemmesykepleien. Det skal ikke tas egenbetaling av hjemmesykepleie.

Se også helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 og Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste.

Sykehjem og bolig med heldøgns omsorgstjenester

Alle kommuner skal ha et tilbud om sykehjem eller annen boform for heldøgns omsorg og pleie. Det tildeles plass etter behov. Det betyr at i kommuner med få tilgjengelige plasser, vil man kunne oppleve at ikke alle som har behov, vil få plass på et sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester.

Hvilke rettigheter har så de som er beboere på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester?

  • Man har ikke rett til enkeltrom.
  • Man har rett til å ta med seg egne møbler og private gjenstander.
  • Forholdene skal legges til rette for at man kan dyrke sine interesser.
  • Man kan fritt motta besøk.
  • Man skal på forhånd orienteres om forslag til endringer som er av betydning for liv og trivsel i boformen. Det skal så langt som mulig tas hensyn til beboerens eller de pårørendes synspunkter.
  • Man kan flytte ut når man selv ønsker det. Er beboeren senil dement, må en utflytting bestemmes i samråd med eventuelle pårørende

Egenandel ved innleggelse på sykehjem

Når man er innlagt på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester, beregnes det en egenandel. Reglene er ikke helt enkle å forstå. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (kr 93 634,–), fratrukket et fribeløp på 8 000 kroner pr. år, kan det kreves en egenbetaling på 75 %. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %.

Eksempel 1: Eneste inntekt er en netto (etter skatt) pensjon på 180 000 kroner. I løpet av ett år blir egenbetalingen 137 636 kroner.

Eksempel 2: Netto (etter skatt) pensjon er kr 200 000,. Netto leieinntekt er kr 20 000,–. Avkastning av formue er kr 25 000,–. I løpet av ett år blir egenbetalingen 192 886 kroner.

Det betyr altså at det beregnes egenbetaling av avkastning av formue, men at det ikke beregnes egenandel av selve formuen. Egenbetalingen skal eller ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene. Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller de opplysninger beregningen av egenbetalingen bygger på, viser seg å ikke være riktige, skal det gjøres en ny vurdering.

Viser skatteoppgjøret at det ikke er beregnet en korrekt egenbetaling, skal det skje et etteroppgjør. Får beboeren tilbake skatt på grunn av for høyt skattetrekk, kan det beregnes egenbetaling av den tilbakebetalte skatten. Får beboeren restskatt, kan beboeren ha krav på tilbakebetaling av egenbetaling.

Regler for ektefeller

Dersom beboeren har ektefelle som bor hjemme, og denne disponerer en bankkonto som enten er felles eller står i beboerens navn, skal det ikke beregnes egenandel av renteinntektene. Dersom den ene ektefellen blir innlagt på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, bør derfor den som blir innlagt, overføre disposisjonsretten til både egen og eventuell felles konto til den hjemmeboende ektefellen.

Har beboeren hjemmeboende ektefelle, skal det gjøres et fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst tilsvare den brutto pensjonsytelse ektefellen ville fått fra folketrygden dersom beboeren var død. Dvs. gjenlevendepensjon eller alderspensjon med etterlattefordel.

Dersom ektefellen har egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal den brutto pensjonsytelsen reduseres krone for krone mot denne inntekten/pensjonen. I tillegg gjøres et fradrag med et beløp som tilsvarer 50 % av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 % av beboerens brutto private pensjonsytelser.

Har den som blir innlagt egen bolig, anbefaler regelverket at boligutgiftene de første seks månedene etter innleggelsen, kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder også om man har ektefelle som blir boende i boligen.

Vederlaget skal dekke kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner, fysioterapi og behandling hos fastlege.

Ved kortidsopphold kan det kreves en egenbetaling med inntil 155 kroner per døgn og med inntil 80 kroner for den enkelte dag- eller nattopphold.

 

Artikkelen er sist oppdatert 26.06.2017.

Publisert 01.10.2013

Pasientombud

Bistanden er gratis og omfatter områder som trygdeytelser, rett til helsehjelp, forsikring, skatt, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter for hjerte- og lungesyke.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFO's Rettighetssenter, medlem av Pasientskadenemnda og Helsepersonellnemnda og leder av Brukerutvalget ved Lovisenberg sykehus.

Atle svarer på dine spørsmål om pasientrettigheter, erstatning, yrkesskader og trygd. Tjenesten er anonym.

Spør Atle

Du kan også treffe pasientombudet på telefon 415 46 963 og epost al@lhl.no.