Hopp direkte til innhold

Skattefradrag

Etter skatteloven kan du ha mulighet til å få skattefradrag for utgifter som har sammenheng med din hjerte- eller lungesykdom.

Hvem kan få særfradrag?

Særfradrag gis til den som har store kostnader på grunn av varig sykdom eller svakhet. Utgiftene kan knytte seg til skatteyter selv eller noen de forsørger. Fra skatteåret 2012 er det kun de som tidligere har fått fradrag som kan få fradrag.

Hvilke typer utgifter gir rett til fradrag?

Fra skatteåret 2012 gis det ikke lenger særfradrag for utgifter til tannbehandling, tilrettelegging av bolig eller transportutgifter. I tillegg er det kun de som har fått særfradrag i 2010 og 2011 som kan få særfradrag for store sykdomsutgifter. Reglene for 2016 videreføres for 2017. Regjeringen har varslet at de vil komme med forslag til nye regler.

Les mer om utfasing av særfradrag for sykdomsutgifter på skatteetaten.no.

Utgangspunktet er at alle utgifter som direkte eller indirekte har årsakssammenheng med varig sykdom eller svakhet, gir rett til fradrag. Her er noen eksempler:

  • Egenandeler: Dette gjelder for eksempel diverse egenandeler som knytter seg til medisin, lege, tannlege, hjemmehjelp. For eksempel vil egenandelen til fysikalsk behandling gi rett til fradrag.
  • Treningsutgifter: For hjerte- og lungesyke er det viktig å trene. Treningsutgifter kan derfor gi rett til fradrag. For eksempel utgifter til helsestudio. Men det er da er krav om at du ikke kan få et tilsvarende treningstilbud gjennom det offentlige, at treningen er nødvendig og tilpasset ditt behov.
  • Transport: Er du på grunn av sykdom eller svakhet avhengig av å bruke bil, vil utgifter til nødvendig spesialutstyr gi rett til fradrag.
  • Behandling: Må du på grunn av sykdommen anskaffe hjelpemidler og/eller utstyr til behandling, vil disse utgiftene kunne gi rett til fradrag.
  • Fyring: Må du som følge av sykdommen ha en innetemperatur på 23-25 grader, kan de ekstra fyringsutgiftene gi rett til fradrag. Skatteetaten legger til  grunn at fyringsutgiften stiger med 15 % for hver grad utover 20-21 grader.
  • Ekstra utgifter i forbindelse med reise i utlandet: Hvis du som følge av sykdom eller svakhet må velge en dyrere ferieløsning, kan ekstrautgiftene gi rett til fradrag. Blir for eksempel reiseforsikringen dyrere fordi du har hjerte- eller lungesykdom kan tillegget i premie gi rett til fradrag.

Dette bør du tenke på

Det kontrollspørsmål du må stille er; er dette en utgift jeg ville har uavhengig av sykdommen, eller er utgiften direkte eller indirekte utløst av min helsetilstand?  

Med virkning fra skatteåret 2005 opphørte skattefradraget på 9180 kroner for skatteytere med diabetes. Skattedirektoratet har bestemt at det fra 2011 skal gis et sjablonmessig fradrag på 4000 kroner dersom det fremlegges legeerklæring som bekrefter diabetes.

Se uttalelse fra Skatteetaten: Særfradrag for store sykdomsutgifter – diabetes.

Se også

Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom: Skatteloven § 6-83 og forskrift om vilkår for særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter ved behandling

Hvilke typer utgifter gir ikke rett til fradrag?

Det gis ikke fradrag for utgifter som helt er dekket gjennom offentlige stønadsordninger. For eksempel grunn- og hjelpestønad. Hvis grunn- og hjelpestønaden ikke dekker alle ekstrautgifter som de er gitt for å dekke, vil den udekkede delen gi rett til fradrag. Det gis ikke fradrag for utgifter som fanges opp av andre fradragsregler, for eksempel yrkeskostnader som kan trekkes fra direkte eller gjennom minstefradraget.

Utgifter knyttet til bolig gir ikke fradrag dersom de for eksempel defineres som alminnelige vedlikeholdsutgifter. Utgifter som knytter seg til behandling hos privatpraktiserende helsepersonell, for eksempel en lege uten driftsavtale med det offentlige, gir ikke rett til fradrag. Det samme gjelder for utgifter til behandling som ikke er en del av det offentlige behandlingstilbudet, for eksempel homeopati. Det gis ikke fradrag for utgifter til helsereise der det ikke foregår noen medisinsk behandling eller pleie i vanlig forstand, men hvor klima/sol, helsebringende kilder, gytjebad, maten og/eller de rolige omgivelsene er det helsebringende element.

Hvor store må utgiftene være?

Det gis ikke fradrag dersom de samlede utgiftene er under 9180 kroner. Dette gjelder også for kostutgifter og diabetes. Det betyr at har du diabetes får du godkjent 4000 kroner, men må i tillegg ha sykdomsutgifter på 5180 kroner for å få skattefradrag.

Er det noe tak på hvor store utgifter som kan gi rett til fradrag?

Det er ikke noe øvre tak på hvor høye kostnader som kan gi rett til fradrag. Dersom kostnaden knytter seg til større anskaffelser/påkostninger med bruksverdi utover inntektsåret, for eksempel datamaskin, snøfreser, trappeheis, bil eller ombyggingsutgifter, kan kostprisen fordeles over flere år i forhold til forventet brukstid. Det er skatteyter som kan velge om utgiften skal fordeles over flere år. Du må derfor beregne om skatteeffekten blir størst ved å ta hele fradraget det år kostnaden er pådratt eller fordele kostnaden over flere år.

Hvordan skal særfradraget dokumenteres?

De utgiftene det kreves særfradrag for, må sannsynliggjøres. Hvor streng dokumentasjon som kreves vil blant annet avhenge av hva kostnaden gjelder, størrelsen på kostnaden, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning du har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer du har hatt til dette.

For eksempel er det ikke nødvendig med egen legeerklæring for å dokumentere behovet for medisiner som er skrevet ut på resept. På den annen side bør det foreligge legeerklæring (og faktura) som forklarer det helsemessige behovet for å anskaffe snøfreser eller ha en høyere innetemperatur.

Artikkelen ble sist oppdater: 10.02.2017

Publisert 01.10.2013

Pasientombud

Bistanden er gratis og omfatter områder som trygdeytelser, rett til helsehjelp, forsikring, skatt, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter for hjerte- og lungesyke.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFO's Rettighetssenter, medlem av Pasientskadenemnda og Helsepersonellnemnda og leder av Brukerutvalget ved Lovisenberg sykehus.

Atle svarer på dine spørsmål om pasientrettigheter, erstatning, yrkesskader og trygd. Tjenesten er anonym.

Spør Atle

Du kan også treffe pasientombudet på telefon 415 46 963 og epost al@lhl.no.