Hopp direkte til innhold

Trygdebil

Kan du på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke bruke offentlige kommunikasjonsmidler så er det mulig at du har rett til å få stønad til kjøp av bil.

Du kan få stønad til personbil om det er nødvendig for å bedre din funksjonsevne i arbeidslivet eller i forbindelse med studier eller opplæring. For eksempel kan et opplæringstiltak med sikte på å komme i jobb mens du mottar arbeidsavklaringspenger oppfylle kravet.

Når det gjelder din funksjon som arbeidstaker, legges det vekt på om din inntektsevne er varig nedsatt eller om dine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass er vesentlig innskrenket. Et eksempel er at du ved å reise med offentlige kommunikasjonsmidler til arbeidet blir så sliten at du ikke klarer å fungere tilfredsstillende på arbeidsplassen. Alternativet til å få stønad til bil vil da fort kunne bli uføretrygd.

Les mer om uføretrygd i egen artikkel.

Hva legger Nav vekt på?

Dersom Nav kommer til at du på grunn av sykdommen har et transportbehov som krever utstrakt bruk av bil, vil de først vurdere om det finnes andre alternativer enn å gi stønad til trygdebil.

Her er noen eksempler på de spørsmål de stiller:

  • Kan ditt transportproblem bli tilfredsstillende løst ved at noen i familien stiller opp og kjører deg?
  • De fleste kommuner/fylker har en egen transporttjeneste for funksjonshemmede. Er dette tilbudet tilstrekkelig til å løse ditt transportproblem?
  • Vil grunnstønad til transport, slik at du kan dekke noen av utgiftene til egen bil eller bruke drosje, være tilstrekkelig?

Stønad til bil vil kun være aktuelt der disse spørsmålene blir besvart med nei.

Før vi går videre skal vi se litt nærmere på spørsmålene. Det er begrenset hva man kan kreve av andre familiemedlemmer. Ektefelle, samboer, barn eller foreldre skal selvfølgelig ikke være nødt til å gi avkall på egne liv for at staten skal spare penger. I forhold til alle spørsmålene er det avgjørende hvor omfattende ditt transportproblem er.

Det er også viktig å være klar over at stedet du bor kan ha betydning for om du får stønad til å kjøpe bil. Hvis det fra din bolig er mer enn 2 km til nærmeste holdeplass, vil du som hovedregel ikke få stønad til kjøp av bil. Dette begrunnes med at en avstand til holdeplass på 2 km eller mer, tilsier at du uavhengig av sykdom/skade, ville måtte ha bil for å fungere i forhold til arbeid og dagligliv.

Type bil er delt inn i to grupper

Stønadsordningen for kjøp av bil er delt inn i to grupper biler. Reglene for de to gruppene er ikke helt identiske.

Gruppe 1

Gruppe 1 bil omfatter de som kan benytte en ordinær personbil. Det gis kun tilskudd til kjøp av bil til de som trenger bil i forbindelse med arbeid eller utdanning. Det betyr i praksis at det skal svært mye til for at en med full uføretrygd skal få tilskudd til kjøp av bil.

Fullt tilskudd er 158 761 kroner. Nå du har hatt bilen i 8 år, kan du få nytt tilskudd til kjøp av bil.

Gruppe 2

Gruppe 2 omfatter de som må ha en spesielt tilrettelagt kassebil. Her ytes en rente- og avdragsfritt lån på inntil 150 000 kroner. Hvis bilen koster mer, ytes det overskytende som et rente- og avdragsfritt lån som ikke er behovsprøvet.

Her er et eksempel: Den kassebilen som er aktuell for deg, koster 300 000 kroner. På grunn av høy inntekt blir det rente- og avdragsfritt lånet redusert til 100 000 kroner. Du må så selv betale 50 000 kroner. De siste 150 000 blir dekket fullt ut, uavhengig av din eller ektefelles inntekt.

Du kan ikke selv fritt velge bilmodell. Som for gruppe 1 kan du også her kjøpe en dyrere bil og selv betale differansen. Den dyrere bilen må imidlertid ligge innenfor det utvalget av biler som Nav har tilbud om. Hvis ingen av de bilene som Nav kan tilby er hensiktsmessige, vil du kunne ha rett til å få stønad til en annen bil.

Felles regler for gruppe 1 og 2

Felles for de to gruppene er at har dersom du har fått stønad til å kjøpe bil for å kunne fortsette i arbeid eller ta utdannelse vil du, dersom bilen har gått minst 150 000 km, kunne få stønad til kjøp av ny bil etter 8 år. Hvis du har en privatfinansiert bil som ikke er 11 år og fortsatt er hensiktsmessig for å dekke ditt transportbehov, får du ikke stønad til kjøp av bil.

Hvis du må ha ekstrautstyr til bilen, vil kostnadene ved fabrikkmontert ekstrautstyr gå inn i det grunnlaget det ytes stønad til. Kostnadene til annet ekstrautstyr dekkes fullt ut, uavhengig av inntekt. Når det gjeler gruppe 2 bilene, får dette ingen praktisk betydning når grunnprisen er høyere enn 150 000 kroner.

Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd

Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd. Det betyr at selv om du fyller vilkårene ovenfor kan du få avslag på grunn av for høy pensjonsgivende inntekt. Med inntekt menes alminnelig inntekt før særfradrag.

For samboere med felles barn gjelder de samme reglene som for ektefeller. Har din ektefelle/samboer inntekt, vil den del av inntekten som overstiger 1 G (folketrygdens grunnbeløp som per 1. mai 2018 er kr 96 883,–) legges til din inntekt. I tillegg kommer det et fradrag i din inntekt på ¼ G for hvert barn du forsørger som er under 18 år. Tjener din ektefelle/samboer mindre enn 1 G får du også et fradrag på 1/2 G.

Gis det stønad til gruppe 2 bil og ektefelle/samboer må bruke sin bil til/fra arbeid, skal kun halve inntekten legges til din inntekt.

Her er inntektsgrensene:

Tjener du (inkludert eventuell inntekt fra ektefelle/samboer og fradrag for barn/ektefelle) mellom 0 og 2,99 G ytes det et 100 % rente- og avdragsfritt lån/ tilskudd. Er inntekten som legges til grunn mellom 3 og 3 ½ G, må du betale en egenandel på 20 %. Egenandelen fortsetter å stige til du når 6 G. Når inntekten er 6 G eller høyere, ytes det ikke stønad til kjøp av bil i gruppe 1.

For noen vil to- eller trehjulsmoped være et godt alternativ til bil. Hvis du får stønad til å kjøpe slik moped, vil kun din inntekt legges til grunn ved den økonomiske behovsprøvingen.

Eksempel på beregning av tilskudd/lån

  • Du er enslig eller har samboer som du ikke har barn med og din alminnelige inntekt før særfradrag er 205 000 kroner. Du får fullt tilskudd/lån både i gruppe 1 og 2.
  • Du er enslig eller har samboer som du ikke har barn med og din alminnelige inntekt før særfradrag er 295 000 kroner: Stønadsbeløpet reduseres med 20 %. Det betyr at du får et tilskudd på 127 009 kroner til personbil og et rente- og avdragsfritt lån på 120 000 kroner til kassebil (gruppe 2). Hvis kassebilen koster mer enn 150 000 kroner, vil du i tillegg få dekket det som overstiger 150 000 kroner fullt ut.
  • Du har ektefelle. Din alminnelige inntekt før særfradrag er200 000 kroner. Din ektefelles inntekt er 400 000 kroner. Du får ikke tilskudd til å kjøpe en personbil. Når det gjelder kassebil vil du kun få en rente- og avdragsfritt lån for den delen av prisen som overstiger 150 000 kroner. Det betyr at du selv må betale 150 000 kroner.

Du kan også få grunnstønad til transport

Når du får stønad til bil vil, du også kunne få grunnstønad til drift av bilen. Hadde du bil tidligere, vil det bli vurdert konkret hvilke ekstrautgifter du nå har til drift av bil. De utgiftene du hadde tidligere, anses ikke som ekstrautgifter.

Hadde du bil tidligere vil for eksempel service og reparasjoner, forsikring og årsavgift normalt ikke legges til grunn som ekstrautgifter. Reparasjoner på ekstrautstyr som du må ha på grunn av sykdommen og som ikke er standard ekstrautstyr fra fabrikken, blir dekket av trygdeetaten.

Hva når du ikke har førerkort?

Oppfyller du de alminnelige vilkårene for å få stønad til bil, så kan du også ha rett til stønad til kjøreopplæring. De samme reglene om inntektsgrense og egenandel gjelder her. Du kan også få bil om du får en person til skriftlig å påta seg ansvaret for kjøringen og det nødvendige vedlikeholdet av bilen. Denne personen må ikke bo for langt unna.

Egne regler om du er fylt 70 år

Oppfyller du først vilkårene for å få bil etter at du har fylt 70 år, så ytes det ingen stønad til anskaffelse av bil. Er derimot vilkårene for å få stønad til bil oppfylt før du fyller 70 år, kan du også søke om stønad til bil etter fylte 70 år.

Les mer om bilstønad på nav.no.

 

Artikkelen er sist oppdatert 26.05.2018

Pasientombud

Bistanden er gratis og omfatter områder som trygdeytelser, rett til helsehjelp, forsikring, skatt, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter for hjerte- og lungesyke.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFO's Rettighetssenter, medlem av Pasientskadenemnda og Helsepersonellnemnda og leder av Brukerutvalget ved Lovisenberg sykehus.

Atle svarer på dine spørsmål om pasientrettigheter, erstatning, yrkesskader og trygd. Tjenesten er anonym.

Spør Atle

Du kan også treffe pasientombudet på telefon 415 46 963 og epost al@lhl.no.