Hopp til innhold


Grunnstønad

Grunnstønad er en skattefri trygdeytelse som skal bidra til at du får dekket noen av de ekstrautgifter du måtte ha på grunn av sykdom eller skade.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på vilkårene for å få grunnstønad og hvilke utgifter som kan gi rett til grunnstønad.

Grunnstønad til transport

En hjerte- eller lungesykdom kan medføre at det er problematisk å benytte offentlige transportmidler. Det kan være på grunn av nedsatt gangevne, for eksempel klarer du ikke å gå til og fra holdeplass. Eller årsaken kan være at du ikke klarer selve reisen med bussen eller toget, for eksempel fordi du reagerer på irritanter som røykelukt og parfyme.

Istedenfor offentlige transportmidler må du derfor benytte egen bil, bilen til ektefelle/samboer eller drosje. Dette vil, sammenlignet med offentlig transport, gi økte utgifter til transport. Det er disse ekstrautgiftene grunnstønaden skal dekke. At ekstrautgiftene dekkes, betyr at det gjøres fradrag for utgifter du ellers ville hatt til offentlig transport eller bruk av egen bil.

Har du for eksempel tidligere brukt bil til å dekke hele eller deler av ditt transportbehov, vil disse utgiftene ikke bli ansett å være ekstrautgifter. Det betyr også at i de tilfeller du ellers ville gått, skal hele reiseutgiften godkjennes.

Formålet med grunnstønad til transport er at du skal kunne fungere bedre i dagliglivet eller arbeidslivet og å forhindre at du blir sosialt isolert.

Viktig i søknad om grunnstønad

Hvis du søker om grunnstønad til transport, er det derfor viktig at du konkretiserer ditt transportbehov. Få frem hvor langt det er til butikker, apotek og lignende. Få frem reiseavstand til familie og venner, samt hvor ofte du oppsøker dem. Få frem eventuelle fritidsaktiviteter, for eksempel foreningsmøter, bingo, kino og lignende. Få frem hvilke konsekvenser det vil få deg, hvis du ikke innvilges grunnstønad, for eksempel at du vil bli mindre sosialt aktiv og at handling og lignende blir vanskelig.

Du skal ikke ta med transportbehov som knytter seg til legebesøk og fysikalsk behandling. Grunnen er at transport til slike formål dekkes etter egne regler.

Aldersgrense ved grunnstønad til transport 

Når det gjelder grunnstønad til transport, gis dette kun når vilkårene er oppfylt før fylte 70 år. Denne aldersgrensen gjelder kun for grunnstønad til transport og ikke de andre utgiftene det kan gis grunnstønad til.

Hvis vilkårene for å få grunnstønad til transport var oppfylt før du fylte 70 år, kan du for eksempel søke og få innvilget grunnstønad til transport som 75 åring. Du må da sannsynliggjøre at du oppfylte kravene før du fylte 70 år.

Grunnstønad til drift av tekniske hjelpemidler

Hvis du på grunn av din hjerte- eller lungesykdom har tekniske hjelpemidler, kan det gis grunnstønad til drift av disse hjelpemidlene. Forutsetningen er at hjelpemidlet direkte avhjelper funksjonshemmingen/sykdommen.

  1. Et eksempel på slike driftsutgifter er strømutgifter i forbindelse med oksygenapparat.
  2. Et annet eksempel er dekning av utgifter til internettabonnement, når det er gitt stønad gjennom trygden til datatekniske hjelpemidler.
  3. Og et tredje eksempel er grunnstønad til drift av trygdefinansiert bil (trygdebil).

Trygderetten har uttalt at det kan gis grunnstønad til drift av tekniske hjelpemidler også når hjelpemidlet ikke er anskaffet gjennom trygdeetaten. For eksempel egenfinansiert bil.

Grunnstønad til proteser og støttebandasje

Bruker du protese, støttebandasje og lignende, kan du få grunnstønad til å dekke ekstrautgifter som bruken av disse hjelpemidlene medfører. For eksempel at du som følge av en protese har ekstra utgifter til klær på grunn av klesslitasje. Du får ikke grunnstønad for å dekke selve utgiften til anskaffelse proteser osv.

Grunnstønad til diett

Har du på grunn av sykdom et fordyret kosthold på grunn av diett, kan du få grunnstønad. Dietten må være alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Det betyr at mer spekulative dietter ikke godkjennes, selv om du og din lege mener dietten har god effekt.

Det må også foreligge en diagnose, fastsatt av relevant spesialist, som bekrefter behovet for å gå på dietten. Når det gjelder matvareintoleranse/allergi, må diagnosen være fastsatt av spesialavdeling/poliklinikk eller av praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse.

Det er nå større grad åpnet for at de med familiær hyperkolesterolemi kan få grunnstønad til dekning av økte kostutgifter.

Hver søknad skal vurderes konkret, men særlig disse tilfellene antas å gi rett til grunnstønad:

  • Homozygot FH
  • FH-personer som ikke kan bruke kolesterolreduserende medikamenter, for eksempel pga bivirkninger
  • FH-personer som oppnår ingen eller liten reduksjon i kolesterolnivået i blod ved hjelp av medikamenter
  • FH-personer med særlig forhøyet sykdomsrisiko, ut fra familiær historie eller andre forhold

Grunnstønad i forbindelse med slitasje på klær og sengetøy

Hvis du på grunn av sykdom eller funksjonshemming sliter ned klær eller sengetøy raskere enn normalt, kan du få grunnstønad. Slitasjen kan for eksempel skyldes at du på grunn av sykdom eller funksjonshemming svetter mye, at du bruker kremer som setter seg i tøyet eller at du stadig ramler eller støtter bort i ting, slik at klærne blir ødelagt.

Grunnstønaden skal dekke ekstrautgifter som anskaffelse av nye klær/sengetøy. I tillegg eventuelle ekstrautgifter som knytter seg til hyppigere vask, som strøm og vaskepulver.

Slik er satsene for grunnstønad

Laveste sats er 653 kroner per måned og høyeste sats er 3 264 kroner per måned.

For å få grunnstønad, må de godkjente ekstrautgiftene være på må minst 653 kroner per måned. Du kan legge sammen utgifter fra ulike grunnlag. For eksempel 600 kroner i måneden til drift av tekniske hjelpemidler og 800 kroner i måneden til transport. Blir disse ekstrautgiftene godkjent vil du få grunnstønad sats 3.

Hvis flere i familien har ekstrautgifter som kommer inn under ordningen med grunnstønad, kan ekstrautgiftene legges sammen. For eksempel en av foreldrene har ekstrautgifter til transport, mens et av barna har ekstrautgifter til diett.

Se også rundskriv om grunnstønad utarbeidet av NAV og NAV Hjelpemiddelsentral.

Opphør av grunnstønad ved innleggelse

Hvis du legges inn på sykehus, sykehjem, eller flytter til annen boform med heldøgns omsorg og pleie, skal som hovedregel utbetaling av grunnstønaden opphøre. Utgangspunktet er at grunnstønaden opphører fra og med kalendermåneden etter at innleggelsen eller oppholdet tar til. Skrives du ut vil du igjen få grunnstønad fra kalendermåneden etter utskrivningsmåneden.

Noen saker der det er innvilget grunnstønad

  • Mann med kols og angina fikk grunnstønad sats 2 til transport for å bryte en isolert tilværelse. På grunn av helsetilstanden hadde han vanskelig for å bevege seg ute i lengre tid. Ble derfor isolert og hadde behov for å komme ut og treffe andre mennesker. Han løste dette ved hver dag å ta seg en tur med bilen til nærmeste butikk. Månedlig kilometerbruk var om lag 848.
  • Kvinne med helseplager etter hjerneslag, astma og som var operert for hjertesykdom, fikk sats 2 til transport. Hun hadde en samboer med egen bil. Bilen hadde manuelt gir. Hun kunne ikke kjøre bilen til samboeren da den manglet automatgir. I tillegg var samboer mye borte. Hun ble derfor ofte sittende alene hjemme. Hun fikk grunnstønad for å dekke utgifter til drosje, samt utgifter som knyttet seg til at samboer måtte kjøre henne mer enn om hun hadde vært frisk eller selv kunnet kjørt bilen.
  • Kvinne måtte på grunn av allergi/intoleranse ha et kosthold uten gluten, gjær, melk, soya, muggsopp og røkt mat. Lege hadde stilt diagnosen cøliaki. Hun fikk innvilget grunnstønad sats 4 til diett.

Se også rundskriv om grunnstønad utarbeidet av Rikstrygdeverket og Hjelpemiddelkontoret.

LHLs pasientombud Atle Larsen svarer på spørsmål om grunnstønad her. 

Publisert 01.10.2013


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.