Hopp til innhold


Pensjonsordningen

1. januar 2011 trådde et nytt pensjonsystem i kraft. Hvilken betydning har det fått for den enkelte?

I dag består alders- og uførepensjon av grunnpensjon, særtillegg og eventuell tilleggspensjon. Grunnpensjonen er lik folketrygdens grunnbeløp (kr 90 068,– per 1. mai 2015). Har man ektefelle eller samboer vil normalt grunnpensjonen bli redusert med 15 %.

Tilleggspensjonen gis når man har hatt en årlig pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp. Har man siden 1967 fått godskrevet mer enn 20 år med pensjonspoeng, beregnes tilleggspensjonen av de 20 beste årene. Dette kalles besteårsreglen.

Hovedtrekkene i pensjonsordningen

  • Det skal opptjenes pensjon på all pensjonsgivende inntekt frem til og med fylte 75 år.
  • Det blir et øvre opptjeningstak på folketrygdens grunnbeløp (G) ganger 7,1. I dag er 1 G kr 90 068,–.
  • Opptjening av pensjonspoeng erstattes av en pensjonskonto.
  • Det er lagt opp til at pensjonsopptjeningen det enkelte år skal være 18,1 % av pensjonsgivende inntekt.
  • Du kan opptjene pensjon fra og med året du fyller 13, til og med det året du fyller 75 år.
  • Du kan på visse vilkår ta ut pensjon fra fylte 62 år. Du kan ta ut gradert pensjon.

For hvert år du venter med å ta ut pensjon blir den høyere. Du kan uten noen begrensning ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

Hva blir så den årlige pensjonen?

Her begynner det å bli komplisert. Det innføres levealdersjustering og et delingstall som skal ta utgangspunkt i statistisk levealder for det årskullet man tilhører. For årskullene 54 - 62 vil delingstallet ha betydning for beregning av en del av pensjonen. For årskullene 63- vil delingstallet ha betydning for hele pensjonen.

Levealderjustering

Betyr at dersom du tar ut pensjon 65 år gammel og forventet levealder for ditt årskull er 86 år, fordeles  pensjonen på 21 år. Det betyr også at lenger du står i jobb jo høyere blir pensjonen. Grunnen er at pensjonen da fordeles over færre år.

NB! Dette betyr ikke at du ikke får pensjon etter fylte 86 år.

Delingstallet

Det vil bli fastsatt et delingstall for hvert enkelt år fra 62 – 75 år. Delingstallet skal vise hvor lenge en i ditt årskull kan regne med å leve fra fylte 62 år, 63 år 64 år og frem til 75 år. Formulert på en litt annen måte. Hva er gjennomsnittlig levealder for ditt årskull når du er 62 år, 63 år osv?

Innbakt i delingstallet er også noe som heter arvegevinst. Litt forenklet kan det sies at arvegevinsten er pensjonsopptjeningen til de i ditt årskull som faller fra underveis. Deres pensjonsopptjening fordeles da på de gjenlevende i årskullet. Uten arvegevinsten vill delingstallet vært høyere.

Forholdstall

For årskullene 43 - 62 vil hele eller deler av pensjonen bli beregnet etter dagens regler, men justert med et forholdstall

Forholdstallet tar utgangspunkt statistisk forventet gjenstående levealder ved uttak av pensjon. Forholdstallet blir lavere for hvert år som går fra fylte 62. Lavere forholdstall betyr høyere pensjon.

Nye pensjonsregler for årskullene 1943 – 1953

Årskullene 1943 – 1953 vil i hovedsak få beregnet sin alderspensjon etter dagens regler. Men det vil bli noen justeringer. På visse vilkår kan pensjon tas ut fra fylte 62 år og pensjonsopptjeningen vil kunne fortsette frem til fylte 75 år. Alder for start av pensjonsopptjening senkes fra 17 år til 13 år. Begynte du å jobbe før fylte 17 år vil du dermed få med deg flere år med pensjonsopptjening enn etter dagens regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 175 739 kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved fylte 62 år må være minst 175 739 kroner. 

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kun  ne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Det vil ikke være noen inntektsbegrensning ved siden av pensjonen. Du vil fortsatt opptjene pensjon på den pensjonsgivende inntekten du har ved siden av pensjonen. Men når ny og høyere pensjon skal beregnes, benyttes samme forholdstall som når du tok ut pensjon. Forholdstallet er basert på forventet gjenstående levealder for ditt årskull. Det betyr at pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta den ut.

Eksempel:

Du er født i 1949.

  • Du tar ut pensjon 62 år gammel. Du har 40 opptjeningsår. Pensjon før beregning med forholdstall er 210 000 kroner. Forholdstallet når du er 62 år, 1,320. Slik blir pensjonen: 210 000: 1,320 = 159 090.
  • Du tar ut pensjon når der 66 år. Forholdstallet er 1,088. Pensjon: 210 000: 1,088 = 193.014.
  • Du tar ut pensjon når du er 68 år.  Forholdstallet er 0,973. Pensjon: 210 000:0,973= 215 827.
  • Du tar ut full pensjon men fortsetter å ha arbeidsinntekt. Pensjonen kan da øke dersom du ikke har 40 års opptjening og/eller inntekten er så høy at sluttpoengtallet blir høyere.

Personer med minst 40 års trygdetid vil forstsatt få en garantert minstepensjon. Fra 1.5.2010 er minstepensjonen for enslige 2 G. Har man ektefelle eller samboer kan minstepensjonen bli redusert.

Fra 2011 blir alderspensjon ikke lenger beregnet og reguleret fullt ut etter grunnbeløpet.

Nye pensjonsregler for årskullene 1954 – 1962

Årskullene 1954 – 1962 vil få sin pensjon beregnet etter både nye og gamle regler. Rent teknisk gjøres dette ved at det først beregnes full pensjon etter begge ordningene. Så vil en forholdsmessig del av pensjonen komme fra ny og gammel ordning. Er du født i 1957 vil 4/10 deler av pensjonen bli beregnet etter nye regler og 6/10 deler etter gamle regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 173 274 kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved fylte 62 år må være minst 173 274 kroner.

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kunne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Tar du ikke ut pensjon når du fyller 62 år vil pensjonen øke for hvert år du venter med uttak.

Eksempel:

Du har en pensjonsopptjening gjennom din yrkeskarriere som er basert på en gjennomsnittinntekt på 415 000 kroner. Du tilhører 1958 kullet. Du har ved uttak av pensjon 40 opptjeningsår.

  • Du tar ut full pensjon ved fylte 62 år. Pensjon blir 157 000.
  • Du tar ut full pensjon ved fylte 65 år. Pensjon blir 180 000.
  • Du tar ut full pensjon ved fylte 70 år. Pensjon blir 236 768.
  • Du tar ut pensjon ved fylte 65 år, men nå med 43 opptjeningsår. Pensjon blir 187 000.

Nye pensjonsregler for årskullene 1963 –

1963 kullet er første kullet som fullt ut får beregnet sin pensjon etter nye regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 173 274 kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved fylte 62 år må være minst 173 274 kroner.

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kunne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Tar du ikke ut pensjon når du fyller 62 år vil pensjonen øke for hvert år du venter med uttak.

Eksempel:

Du har gjennom ditt yrkesaktive liv tjent totalt 210 G som det skal beregnes pensjon av. Da blir pensjonsbeholdningen din: 210 x 90 068 x 18,1 %= 3 423 484 kroner.

Er delingstallet 17 når du tar ut pensjonen, blir årlig pensjon: 197 585 kroner.

LHLs pasientombud Atle Larsen svarer på spørsmål om pensjon her. 

 

Artikkelen er sist oppdatert 13.01.2016.

Publisert 13.06.2013