Hopp til innhold


Sykepenger

Når du blir syk kan du ha rett til sykepenger. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som kreves for å få sykepenger. Reglene om sykepenger er svært omfattende, men her finner du hovedtrekkene.

Hvem har rett til sykepenger?

For å ha rett til sykepenger må du ha en tilknytning til arbeidslivet. Du må ha vært i arbeid minst 4 uker før du ble syk. Arbeidsgiver skal som hovedregel betale sykepenger de første 16 dagene. Deretter overtar folketrygden.

Det du taper må være pensjonsgivende inntekt. For å motta sykepenger fra folketrygden må din aktuelle ukeinntekt, omregnet til årsinntekt, være på minst 50 % av folketrygdens grunnbeløp (kr 45 034,–). Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden. (De første 16 dagene).

Et grunnleggende vilkår for å få sykepenger er at arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade.

Du får ikke sykepenger fra folketrygden av inntekt som overstiger 6 G (kr 540 408,–). Fra 1. mai 2015 er 1G kr 90 068,–. Les mer om grunnbeløpet her.

Må være syk for å få sykepenger

For å få sykepenger er det et krav at du på grunn av sykdom eller skade er blitt ufør. Det kan i noen tilfeller by på problemer å fastsette hva som er sykdom. Særlig gjelder det avgrensningen mot de tilfeller hvor det ligger sosiale årsaker bak uførheten, som for eksempel problemer i familien eller konflikter på arbeidsplassen.

En vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom og da gi rett til sykepenger. Loven åpner også for at din lege kan sykemelde deg før problemene har ledet til sykdom. Forutsetningen må da være at legen mener at dette er nødvendig for å hindre at du vil bli syk.

Hovedreglen er at du etter 8 uker skal være i en eller annen form for yrkesrelatert aktivitet. Med dette menes at du er i arbeid eller annen tilsvarende aktivitet gjennom aktiv eller gradert sykemelding, yrkesrettet attføring eller reisetilskudd. Det er kun når sykdommen eller skaden er klart til hinder for å utføre en yrkesrelatert aktivitet, at det kan ytes sykepenger ut over 8 uker.

Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette for at du skal kunne komme tilbake i arbeid. For eksempel ved å gjennomføre nødvendige tiltak.

Når kan egenmelding benyttes?

Egenmelding kan benyttes etter å ha vært ansatt i to måneder. Den kan benyttes for inntil tre kalenderdager. Arbeidsgiver kan bestemme at du kan bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden. Blir du syk på nytt innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager det ikke foreligger sykemelding for.

Les mer om egenmelding i folketrygdloven § 8-23.

Arbeidsgivers plikt til å følge opp sykmeldte

Etter senest fire uker skal arbeidsgiver sammen med arbeidstaker lage en oppfølgingsplan. Planen skal vise hva som skal til for den sykemeldt kan være helt eller delvis i arbeid. Er det helt klart at den sykemeldte ikke kan komme tilbake i arbeid, er det ikke nødvendig å lage en oppfølgingsplan.

Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt helt eller delvis i sju uker, skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte. Lege skal delta, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller arbeidsgiver og arbeidstaker vurderer at det ikke er er hensiktsmessig. Finnes det bedriftshelsetjeneste, skal den delta. Målet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid.

Innen ni uker skal arbeidsgiver sende oppfølgingsplanen til NAV, sammen med rapporteringsskjema med informasjon om oppfølgingsarbeidet.

Hvis sykmeldingen forlenges, skal NAV-kontoret innkalle til et dialogmøte 2 senest innen 26 uker. Både arbeidstaker og arbeidsgiver er pliktig til å delta, sykmelder og annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Oppfølgingspliktene gjelder uavhengig av om arbeidstaker er helt eller delvis sykmeldt.

Hvis pliktene ikke overholdes, vil arbeidsgiver kunne ilegges gebyr på 5 160 kroner pr. for hvert pliktbrudd, arbeidstaker risikerer stans i sykepengene, og legen risikerer å bli ilagt et overtredelsesgebyr på 10 320 kroner ved manglende oppmøte på minst sju dialogmøter. Legen risikerer også å miste retten til å skrive sykmeldinger.

Les mer om arbeidsgivers plikter når arbeidstaker blir sykemeldt på arbeidstilsynet.no.

Graderte sykepenger

Er du delvis sykemeldt vil sykepengene bli gradert i forhold til uføregrad. Den minste graderingen er 20 % som tilsvarer en arbeidsdag i uken. Har du en heltidsstilling og en deltidsstilling eller flere deltidsstillinger kan beregningen falle noe annerledes ut enn ved kun en heltidsstilling.

For eksempel skal arbeidsuførheten regnes av samlet reduksjon i arbeidstid og arbeidsinntekt. Har du en 100 % stilling og en 20 % deltidsstilling og du blir ufør i deltidsstillingen skal uførheten regnes av 120 %. Dette blir en uføregrad på 17 % og kravet til sykepenger er ikke oppfylt.

Sykepenger ved opphold i utlandet

Som hovedregel ytes det kun sykepenger så lenge du oppholder deg i Norge. Grunnen til dette er at trygden fortløpende skal kunne kontrollere at vilkårene for å få sykepenger er oppfylt. Det er imidlertid mulig å søke om dispensasjon. Det må da være på det rene at din sykdom ikke vil bedre seg slik at du blir arbeidsfør mens du er i utlandet.

Særlig aktuelt er det å få dispensasjon der legen mener at utenlandsoppholdet vil virke positivt inn på sykdommen. Blir du syk mens du er i utlandet er hovedreglen at det ikke ytes sykepenger for denne tiden.

Les mer om sykepenger ved opphold i utlandet i folketrygdloven § 8-9 og i rundskriv utarbeidet av Rikstrygdeverket.

Arbeidsgiver kan slippe å betale sykepenger

For arbeidstakere med kronisk sykdom og stort sykefravær kan både arbeidstaker og arbeidsgiver søke om at trygden dekker sykepenger fra dag 1. Formålet er å lette situasjonen for de med stort sykefravær på arbeidsmarkedet. For å komme inn under denne reglen må du ha et antatt sykefravær på om lag 35 dager i året eller 25 dager fordelt på minst 5 fraværstilfeller.

Antall sykepengedager

Som arbeidstaker kan du motta sykepenger fra trygden for til sammen inntil 248 dager, regnet 3 år tilbake. Dette kan illustreres slik: Du har en ”konto” hvor det står 248 sykepengedager. For hver dag du er syk utover arbeidsgiverperioden trekkes det en dag fra saldoen. Så lenge arbeidsgiver plikter å betale sykepenger forblir saldoen uforandret. Har du brukt av saldoen de siste tre år vil du kunne oppleve å ikke ha nok sykepengedager igjen til å kunne få sykepenger sammenhengende i 1 år.

Mottar du graderte sykepenger, du er for eksempel sykemeldt en dag i uken i 12 uker, så trekkes det ikke 12 dager fra saldoen men hele 60 dager. Resultat blir altså det samme som om du skulle vært fullt sykemeldt i 12 uker. Forklaringen er at trygden legger til grunn at hver dag med delvis sykemelding teller som en dag av stønadsperioden.

Er saldoen på null eller for eksempel redusert til 150 dager vil du når du er helt arbeidsfør i 26 uker på nytt ha rett til 248 dager med sykepenger fra trygden. Selv om du ikke har rett til sykepenger fra trygden så plikter arbeidsgiver å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

  • Er du arbeidstaker, vil sykepengegrunnlaget som hovedregel tilsvare aktuell ukeslønn, omregnet til årslønn.
  • Er du selvstendig næringsdrivende, vil sykepengegrunnlaget som hovedregel tilsvare en årsinntekt som er beregnet etter gjennomsnittet av dine pensjonspoengtall de siste tre årene.

NB! Blir du sykemeldt utover arbeidsgiveperioden før det har gått 24 uker, vil du måtte starte opptjeningen på nytt. Du har f. eks. vært helt arbeidsfør i 18 uker. Så blir du sykemeldt i tre uker. Du mister da de 18 ukene med opptjeningstid.

Hva får du i sykepenger?

Etter folketrygdloven plikter arbeidsgiver og trygden å yte sykepenger for pensjonsgivende inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Inntekt ut over 6 G dekkes ikke. Imidlertid kan annet følge av tariffavtale/arbeidsavtale. Vær oppmerksom på at det ikke ytes sykepenger for overtid som ikke er pålagt som fast overtid i din arbeidsavtale.

Selvstendige næringsdrivende

Er du selvstendig næringsdrivende ytes det ikke sykepenger de første 16 dagene. Fra dag 17 ytes det 65 % av ditt sykepengegrunnlag. Dette beregnes etter gjennomsnittet av dine pensjonspoengtall de tre siste år. Avviker denne inntekten med mer enn 25 % fra pensjonsgivende inntekt på uføretidspunktet kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn. Endringen kan medføre at det fastsettes et høyere eller lavere sykepengegrunnlag.

Ved å tegne en frivillig forsikring i trygden kan du få 65 % sykepenger fra dag 1 eller 100 % sykepenger fra dag 17 eller 100 % sykepenger fra dag én.

Les mer  om forsikring for selvstendige næringsdrivende i § 8-36 i folketrygdloven og rundskriv utarbeidet av Rikstrygdeverket.

Noen spesielle tilfeller

  • Du har rett til sykepenger i forbindelse med at du gjennomgår en nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reise ink ludert. Undersøkelsen må være en forlengelse av behandlingen av din sykdom. Trygden betaler her sykepenger fra dag én. 
  • Avbrytes ditt arbeidsforhold for godt eller for minst 14 dager mister du retten til sykepenger. Årsaken til dette er at du ikke lenger han noen pensjonsgivende inntekt å kompensere. I noen tilfeller kan du ha rett til sykepenger om du på sykemeldingstidspunktet var midlertidig ute av arbeid
  • Mottar du etterlønn vil du som hovedregel ikke ha rett til sykepenger. For statsansatte gjelder egne regler.
  • Mottar du gradert uførepensjon har du, om vilkårene ellers er oppfylt, rett til sykepenger. Det ytes imidlertid ikke sykepenger når du mottar hel uførepensjon. Mottar du hel avtalefestet pensjon har du ikke rett til sykepenger. Mottar du gradert alderspensjon yter trygden sykepenger for inntil 90 dager. I tillegg yter arbeidsgiver sykepenger i arbeidsgiverperioden. Verken trygden eller arbeidsgiver yter sykepenger hvis du mottar hel alderspensjon fra trygden.

LHLs pasientombud Atle Larsen svarer på spørsmål om sykepenger her. 

 

Artikkelen er sist oppdatert 07.01.2016.

Publisert 29.05.2012


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.