Hopp direkte til innhold

Yrkesskadeerstatning

For å få yrkesskadeerstatning må du være påført en skade eller sykdom, og det må ha skjedd mens du som arbeidstaker utfører arbeid hos en arbeidsgiver.

Hvilke lover gjelder?

Det er yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven som kan gi rett til yrkesskadeerstatning.

Folketrygdloven

Folketrygdloven gjelder blant annet for alle arbeidstakere, mens selvstendig næringsdrivende må ha tegnet tilleggsforsikring med yrkesskadedekning i trygden.

Kapittel 13 omhandler yrkesskadedekning.

Yrkesskadeforsikringsloven

Yrkesskadeforsikringsloven gjelder kun for arbeidstakere og alle arbeidsgivere er lovpålagt å ha en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Loven gir rett til erstatning ved yrkessykdom og yrkesskade.

Siden 1990 har alle arbeidsgivere vært pålagt å tegne en egen yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Formålet med forsikringen er å kompensere for det økonomiske tapet yrkesskaden har påført deg. I tillegg kan du ha rett til mènerstatning. Også pårørende kan ha rett til erstatning, for eksempel for forsørgertap. Disse reglene blir ikke behandlet i denne artikkelen.

Se § 11 om skader og sykdommer som dekkes av forsikringen

Hvem har rett til erstatning?

Du må være påført en skade eller sykdom og det må ha skjedd mens du som arbeidstaker utfører arbeid hos en arbeidsgiver. Det betyr at arbeider du uten lønn for en privat person eller for en frivillig organisasjon eller lag er du ikke yrkesskadeforsikret. Imidlertid er flere enn tradisjonelle arbeidstakere yrkesskadeforsikret. For eksempel vil en pasient på en helseinstitusjon være forsikret når vedkommende deltar i arbeidsvirksomhet på institusjonen.

En skade må ha karakter av en arbeidsulykke. Det betyr at den påkjenningen eller belastningen som utløser skaden må ligge utenfor det en forventer av en ordinær arbeidsprestasjon.

Finn ut hva som kreves for at en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom i egen artikkel.

Det du må gjøre:

  1. Spør din nåværende arbeidsgiver, eventuelt den siste du var ansatt hos, om hvilket forsikringsselskap firmaet har yrkes­skadeforsikring hos.
  2. Skriv et brev til forsikringsselskapet og krev yrkes­skade­erstatning.
  3. Dersom bedriften du var ansatt i har gått konkurs eller ikke har tegnet forsikring, skal krav om erstat­ning sendes direkte til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Om du trenger hjelp med dette kan tillitsvalgte eller be­driftshelsetjenesten hjelpe deg.
  4. Sjekk også om du har egne forsikringer som kan komme til anvendelse. Ta kontakt med saksbehandler i ditt for­sikrings­sel­skap om dette.

Forsikringsselskapet vil vanligvis innhente opplys­ninger både fra kontoret for NAV-trygd og fra din faste lege før de behandler er­statningskravet.

Hva betyr det at sykdommen ikke må være konstatert før 1990?

For at sykdommen skal være omfattet av yrkesskadeforsikringsloven må sykdommen ikke være konstatert før loven trådte i kraft. Det vil si etter 1. januar 1990. Konstatert er sykdommen når du har oppdaget den. Det er det forsikringsselskapet din arbeidsgiver har på konstateringstidspunktet som skal gi deg erstatning.

Eksempel: Du er i perioden 1975-88 ansatt i en bedrift der du blir utsatt for mange farlige stoffer. I 1989 begynner du å arbeide i en annen bedrift. I 1995 oppdager du at du har fått en sykdom. Ett år senere er det avklart at sykdommen skyldes de farlige stoffene.

Ansvarlig for å betale eventuell yrkesskadeerstatning er da forsikringsselskapet til den arbeidsgiver du var ansatt hos i 1995.

Hva hvis arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring?

Alle arbeidsgivere er pålagt etter yrkesskadeforsikringsloven å tegne en yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte. Har allikevel ikke arbeidsgiver tegnet en forsikring er det Yrkesskadeforsikringsforeningen som blir ansvarlig. De vil betale deg erstatning og kreve regress av arbeidsgiveren. Dette betyr at du er sikret erstatning selv om arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring.

Hvilke tap blir erstattet?

Erstatningen skal dekke det inntektstap og de utgifter skaden har påført deg. I tillegg kan du ha rett til mènerstatning.

Hvordan beregnes erstatningen av tapt arbeidsinntekt?

Det inntektstap du har forut for oppgjørstidspunktet beregnes individuelt. Inntektstap som ligger etter oppgjørstidspunktet beregnes etter standardiserte utmålingsregler. Det tas her utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Grunnbeløpet er per 1. mai 2018 på 96 883 kroner. Det er tre alternative måter å beregne ditt inntektstap. Den beregningsmåten som gir høyest inntekt skal legges til grunn.

Alternativene er:

  1. Din pensjonsgivende inntekt året forut før sykdommen ble konstatert
  2. Din pensjonsgivende inntekt det året sykdommen ble konstatert
  3. Din pensjonsgivende inntekt et senere år.

Eksempel: Sykdommen ble konstatert i 2005. I 2004 var inntekten på kr 350 000,–, i 2005 kr 340 000,– og i 2017 er inntekten kr 490 000,–. Da er det inntekten for år 2017 som legges til grunn ved beregningen av tapet av din fremtidige inntekt.

Hvis det er særlige holdepunkter for å anta at din fremtidige inntekt vil avvike vesentlig i forhold til beregningen etter ett av de tre alternativene, skal fremtidig inntekt settes til den sannsynlige inntekten som du ville hatt uten sykdommen. Denne beregningen vil kunne gi deg både større og lavere erstatning.

Eksempel: Det er særlig grunn til å tro at din fremtidige inntekt vil bli kr 430 000,– da er det denne inntekten som skal erstattes. Er det derimot særlig grunn til å tro at din fremtidige inntekt vil bli kr 530 000,– da er det denne inntekten som skal erstattes.

Er din pensjonsgivende inntekt 7 G (1 G er i dag 96 883 kroner) eller lavere ytes det en grunnerstatning på 22 G. Er du 45 eller 46 år får du en erstatning lik grunnerstatningen. For hvert år du er over 46 år, gjøres det et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen.

Eksempel: Din fremtidige inntekt er satt til kr 450 000,–. Du er 51 år på oppgjørstidspunktet. Grunnerstatningen er kr 2 131 426,–. Du får kr 1 598 570,–. i erstatning.

Er du mellom 35 og 44 år forhøyes, grunnerstatningen med 3,5 % for hvert år du er yngre enn 45 år. Er du 34 år eller yngre, forhøyes grunnerstatningen med 2,5 % for hvert år du er yngre enn 35 år. I tillegg vil erstatningen bli forhøyet med 35 % av grunnerstatningen.

For å få full erstatning må du ha blitt 100 % ervervsmessig ufør som følge av en yrkessykdom eller yrkesskade. Har du tapt deler av din ervervsevne blir erstatningen redusert tilsvarende.

Hvordan beregnes erstatningen for de utgifter som skyldes yrkessykdommen?

Utgifter som du vil få dekket gjennom yrkesskadeforsikringen er de som du selv må dekke og som ikke blir dekket etter regler i folketrygdloven eller andre lover. Har du en godkjent yrkessykdom vil du for eksempel gjennom folketrygden blant annet få dekket alle utgifter til medisiner og fysikalsk behandling.

De utgifter som sykdommen har påført deg frem til oppgjørstidspunktet erstattes krone for krone. Dine fremtidige utgifter skal erstattes i form av en engangserstatning. Det skal fastsettes konkret hva dine sannsynlige fremtidige utgifter vil bli. Er du mellom 35 og 49 år vil du få utbetalt en erstatning som tilsvarer 19 ganger årlige utgifter. Er du mellom 50 og 59 år utbetales 16 ganger årlige utgifter og er du mellom 60 og 69 år utbetales 14 ganger årlige utgifter.

Eksempel: Du er 52 år. Årlige utgifter er satt til kr 12 000,–. Du får i erstatning kr 192 000,–.

Hvordan beregnes mènerstatningen?

Mènerstatning er en erstatning som ikke beregnes i forhold til et økonomisk tap. Denne erstatningen fastsettes på bakgrunn av den varige medisinske invaliditet som yrkessykdommen har gitt deg. Sosialdepartementet har utarbeidet en invaliditetstabell. Av denne tabellen fremgår hvilken prosentgrad som skal settes for din yrkessykdom eller yrkesskade. Prosentgraden bestemmer hvor høy mènerstatningen du får.

Les mer om mènererstatning i egen artikkel om erstatningsordnigner.

Når vil kravet om erstatning være foreldet?

Du må melde et krav om erstatning senest 3 år fra det tidspunkt du forstod eller burde forstått følgende: At du hadde fått en yrkessykdom, hvem som er ansvarlig for sykdommen og at du kan ha rett til erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Det betyr at det tidspunkt din sykdom blir konstatert (oppdaget) ikke nødvendigvis er det tidspunkt foreldelsen blir regnet fra. Du kan for eksempel være at sykdommen blir konstatert i februar 2001, men at foreldelsen først begynner å løpe i desember 2001.

LHLs pasientombud svarer deg på spørsmål om yrkesskadeerstatning her. 

 

Artikkelen er sist oppdatert 26.05.2018

Publisert 01.10.2013  Oppdatert 20.02.2014

Pasientombud

Bistanden er gratis og omfatter områder som trygdeytelser, rett til helsehjelp, forsikring, skatt, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter for hjerte- og lungesyke.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFO's Rettighetssenter, medlem av Pasientskadenemnda og Helsepersonellnemnda og leder av Brukerutvalget ved Lovisenberg sykehus.

Atle svarer på dine spørsmål om pasientrettigheter, erstatning, yrkesskader og trygd. Tjenesten er anonym.

Spør Atle

Du kan også treffe pasientombudet på telefon 415 46 963 og epost al@lhl.no.