Hopp direkte til innhold

Hvordan få godkjent yrkessykdom?

Hvis du blir syk på grunn av påvirkning fra arbeidsplassen kan du få godkjent sykdommen som yrkessykdom. Vi ser nærmere på reglene og kriteriene for å få godkjent en yrkessykdom.

Ikke alle typer sykdom kan godkjennes som yrkessykdom

Sosial- og helsedepartementet har i en forskrift fastsatt hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Dette gjelder blant annet allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer, lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer og sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. Det betyr at sykdommen må være av en slik art at den kan godkjennes etter forskriften. NAV kontoret kan gi nærmere opplysninger om hvilke sykdomstyper som kan godkjennes som yrkessykdom.

Hvilke regler gjelder for å få godkjent en yrkessykdom?

Det er fire vilkår som må være oppfylt før en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom.

  1. For det første må ditt sykdomsbilde være karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle påvirkningen kan fremkalle.
  2. For det andre må du i tid og konsentrasjon ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det kan sies å være rimelig sammenheng mellom påvirkningen og ditt sykdomsbildet.
  3. For det tredje må symptomene ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen.
  4. For det fjerde må det ikke være mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til dine symptomer.

Hvorvidt det første vilkåret er oppfylt vil særlig avhenge av om det er medisinsk dokumentert at de stoffene du har vært utsatt for kan gi deg akkurat denne sykdommen.

For at det andre vilkåret skal anses oppfylt kreves det særlig at du klarer å dokumentere over hvor lang tid og i hvilket omfang du har blitt utsatt for de aktuelle skadelige stoffene. Har du for eksempel blitt utsatt for stoffene hele året eller kun i perioder? Brukte du verneutstyr slik at du i liten grad kom i kontakt med stoffene? Hvor store mengder farlige stoffer pustet du inn eller kom kroppen ellers i kontakt med?

Om det tredje vilkåret er oppfylt vil særlig ha sammenheng med hva medisinsk kunnskap sier om din sykdom og de stoffer som du har blitt utsatt for. Det må være dokumentert gjennom medisinsk forskning at din sykdom kan ha blitt utviklet gjennom de stoffene du har vært i kontakt med i ditt arbeid. For eksempel vil ikke en hjerneskade som følge av løsemiddelpåvirkning forverre seg etter at den skadelige påvirkningen opphører. Får du en slik hjerneskade først etter at du har sluttet med det farlige arbeidet vil det bli lagt til grunn at andre årsaker enn arbeidet er skyld i sykdommen.

Når det gjelder det fjerde vilkåret kan for eksempel annen påvirkning være privat tobakksrøyking og annen sykdom være hjernebetennelse som følge av virus.

Hvordan finner NAV ut at du har en yrkessykdom?

Det er NAV-trygd sentralt som avgjør om din sykdom kan godkjen­nes som yrkessykdom etter reglene i folketrygdloven.

Det du må gjøre:

Ta kontakt med kontoret for NAV-trygd i din kommune og søk om å få sykdommen godkjent som yrkessykdom.

Videre saksbehandling:

  • Kontoret for NAV- trygd vil innhente opplysninger fra din arbeids­giver
  • Kontoret for NAV- trygd vil også innhente spesialisterklæ­ring fra lege, dersom dette er nødvendig.

Det er ofte en omstendelig prosess å finne ut om du har en yrkessykdom. For å klarlegge om vilkårene er oppfylt vil NAV som hovedregel henvise deg til en yrkesmedisiner eller annen spesialist som sammen med deg vil gå igjennom din yrkeshistorie og sammenholde den med utviklingen av sykdommen.

Når dette er gjort blir saken sendt videre til behandling sentralt. Dersom sykdommen blir godkjent som yrkes­sykdom vil det gi deg rettigheter etter folketrygd­loven f.eks. dek­ning av egenandeler ved legebesøk, hjelp til attføring og erstatning dersom yrkessykdommen din fører til varig mén. Enkelte vil også få høyere ufø­repen­sjon dersom de må uføre­pensjoneres pga. yrkessykdommen. Kontoret for NAV- trygd vil gi deg detaljerte opplys­ninger om dette.

Hvordan vurderes det når det er flere årsaker til sykdommen?

Er arbeidsmiljøet årsak til 50 % eller mer av sykdommen, skal hele sykdommen godkjennes som yrkessykdom. Dersom annen påvirkning er årsak til mer enn 50 %, skal sykdommen delvis godkjennes som yrkessykdom.

Lungesykdom som yrkessykdom

Mange lungesyke opplever at de får avslag på godkjennelse av sykdommen fordi de har røykt. Trygderetten har i flere kjennelser sagt at det må foretas en avveining av hvilken faktor som er årsak til sykdommen. Når du har blitt utsatt for farlige stoffer over lang tid sier Trygderetten at det skal mye til før tobakksrøyking skal anses for å være hovedårsak til sykdommen.

Hvilke yrkesbetingede stoffer kan forårsake lungesykdom?

Det finnes en del forskning som kan fortelle hvilke typer yrkesbetingede stoffer som kan gi lungesykdom. Eksempler på påvirkning som kan bidra til utvikling av lungesykdom er kullstøv, kvartsstøv og asbeststøv, sveiserøyk, kadiumrøyk og en rekke kjemiske stoffer som for eksempel isocyanater. Yrker og yrkesgrupper som har vist seg å være ekstra utsatt for skadelig påvirkning er tekstilarbeidere, malere, sveisere, tunnelarbeidere, bygningsarbeidere og arbeid med sementproduksjon.

Hva betyr det for å få godkjent lungesykdom som yrkessykdom at jeg har røyket?

Det er godt dokumentert at tobakksrøyk er en viktig årsak til utvikling av lungesykdom. Har du vært utsatt for skadelige stoffer i yrket og samtidig røyket, må det tas stilling til hva som er viktigste årsak til at du fikk lungesykdom. Yrket? Tobakk? Eller har begge betydd like mye?

Etter folketrygdloven gjelder et fordelingsprinsipp. Det betyr at dersom 60 % av årsaken skyldes røyking og 40 % yrket, vil 40 % bli godkjent som yrkessykdom. Blir du 100 % arbeidsufør på grunn av lungesykdommen vil 40 % av uførheten bli godkjent som yrkesrelatert. Dersom 50 % eller mer av årsaken til lungesykdommen skyldes yrket blir hele lungesykdommen godkjent som yrkessykdom.

Etter yrkesskadeforsikringsloven gjelder et noe annet prinsipp. Dersom yrkesbetingede faktorer har vært en nødvendig betingelse for at du fikk lungesykdom vil hele lungesykdommen bli godkjent som yrkessykdom. Kan 40 % av årsaken tilskrives yrket vil dette normalt ikke anses som en uvesentlig faktor til at du fikk lungesykdom. Da skal hele sykdommen godkjennes som yrkessykdom. Det betyr for eksempel at blir du 100 % arbeidsufør vil hele uførheten bli godkjent som yrkesrelatert.

Eksempler på saker fra Trygderetten

Trygderetten har behandlet en rekke saker om lungesykdom og yrkesskade. Dette er saker hvor den som har søkt om yrkesskadeerstatning har fått helt eller delvis avslag av trygdeetaten (NAV) og anket dette inn til Trygderetten.

  • A hadde arbeidet mange år i tungindustrien. Han var blitt massivt utsatt for støv og gasser og hadde fått KOLS. Hele lungesykdommen ble godkjent som yrkessykdom.
  • A hadde som servitør i en årrekke blitt utsatt for passiv røyking. Hadde røyket 1 pakke tobakk pr. uke i 24 år. Fikk KOLS. Egen røyking betydde mest for utviklingen av KOLS, men det ble lagt til grunn at passiv røyking i yrket ikke var helt ubetydelig. Dermed ble 20 % av lungesykdommen godkjent som yrkessykdom.
  • A hadde gjennom sitt arbeid vært utsatt for steinstøv, asbest og kjemiske stoffer i mer enn 30 år. Hadde røykt mellom 5 og 15 sigaretter daglig i mer enn 20 år. Det ble lagt til grunn at KOLS og pleuraplakk mest sannsynlig skyldes påvirkning i yrket.
  • A hadde blitt utsatt for løsemidler og stålstøv i forbindelse med sliping av rust. Var også blitt utsatt for asbeststøv ved skifting av bremsebelegg på vinsjer og kraner. Hadde senere arbeidet med produksjon av båter og ble der utsatt for glassfiberstøv og støv fra syreholdig sparkel. Han hadde røyket om lag 20 sigaretter daglig i 34 år. Basert på medisinske uttalelser ble det lagt til grunn at hovedårsaken til utvikling av KOLS var sigarettrøykingen. Det medførte at kun 1/3 ble godkjent som yrkesskade.
  • A hadde i 30 år arbeidet som snekker. Hadde vært utsatt for ulike sorter trestøv og eternittstøv (asbest). Fikk KOLS, emfysem og pleuraplaque. Han hadde røykt i 40 år. Det ble lagt til grunn at yrket hadde gitt økt risiko for å få KOLS. Men at sammenlignet med røykingen hadde yrkesfaktorene ikke gitt noen økt risiko for å få KOLS. Dermed ble KOLS ikke godkjent som yrkessykdom.
  • A hadde i mange år arbeidet på bilverksted. Hadde vært noe utsatt for skadelige gasser. Fikk KOLS. Hadde i mange år røyket 2-3 pakker tobakk i uken. Det ble, basert på legeuttalelse, lagt til grunn at jobben som bilmekaniker ikke var årsak til at han fikk KOLS.
  • A hadde i over 30 år arbeidet som anleggsarbeider, blant mye i tunneler. Hadde vært mye utsatt for nitrøse gasser, stein/svevestøv, dieseleksos, kvarts, oljetåke mv. Fikk KOLS. Hadde røykt om lag 1 1/2 pakke rulletobakk pr. uke i over 30 år. Det ble lagt til grunn at yrkespåvirkningen og røykingen begge hadde betydd like mye for utviklingen av KOLS. Dermed ble lungesykdommen fullt ut godkjent som yrkessykdom.

Som kjennelsene i Trygderetten viser gjøres det en individuell vurdering i hver enkelt sak. Legeuttalelsene vil bety mye for vurderingen av tobakksrøyk kontra yrkespåvirkning. Liten yrkespåvirkning kombinert med røyking vil normalt ikke gi rett til erstatning, mens stor yrkespåvirkning over lengre tid vil kunne gi full erstatning på tross av langvarig tobakksforbruk.

Les også offentlig utredning om yrkessykdommer på regjeringen.no

Hvis yrkessykdommen forverrer seg

Det kan hende at sykdommen forverrer seg etter at du er innvilget erstatning. Hvis forverringen innebærer en medisinsk invaliditet som tilsier en høyere erstatning, vil du ha krav på ytterligere erstatning.

Har du spørsmål om yrkessykdom? LHLs pasientombud svarer deg gratis her. 

Publisert 01.10.2013  Oppdatert 19.02.2014

Pasientombud

Bistanden er gratis og omfatter områder som trygdeytelser, rett til helsehjelp, forsikring, skatt, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.

Pasientombudet holder også kurs om rettigheter for hjerte- og lungesyke.

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFO's Rettighetssenter, medlem av Pasientskadenemnda og Helsepersonellnemnda og leder av Brukerutvalget ved Lovisenberg sykehus.

Atle svarer på dine spørsmål om pasientrettigheter, erstatning, yrkesskader og trygd. Tjenesten er anonym.

Spør Atle

Du kan også treffe pasientombudet på telefon 415 46 963 og epost al@lhl.no.