Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Alkohol for hjertet – en myte for fall?

"Alkoholens helsefordeler er i ferd med å fordampe", står det i en fersk artikkel i tidsskriftet British Medical Journal. Mens mediene og alkoholindustrien ofte har utropt alkohol som “godt for hjertet”, viser nyere, kritiske blikk på forskningen at denne fordelen i beste fall gjelder noen få deler av befolkningen, og bare i beskjeden grad.

Mye av forskningen om alkohol og helse har vært bebyrdet med svakheter som det kan være lett å overse når resultatene viser det man kanskje ønsker å finne.

Én feilkilde er at personer som har en sykdom ofte blir utelatt fra slike befolkningsstudier. Dermed vil alkohol ut som om det er forebyggende, rett og slett fordi de som deltar i forskning generelt sett har bedre helse og er mindre disponert for sykdom.

Svakhet i forskningen

Flere studier viser ganske riktig at personer som har et moderat alkoholinntak ofte har en lavere risiko for å dø enn personer som ikke drikker noe. Dette kan imidlertid gi et kunstig bilde, ettersom personer som ikke drikker alkohol er en svært blandet gruppe. Noen kan ha sluttet å drikke som en følge av at de har vært syke, uten at det er avholdenheten i seg selv som gir dem økt risiko.

Et moderat alkoholforbruk kan derimot se ut til å være en markør på en sunn livsstil, og det er vanskelig å skille effekten av alkoholen fra de øvrige livsstilsfaktorene.

Dette viser også en ny gjennomgang av statlige helseundersøkelser i England som har pågått siden 1994 . Denne studien omfattet over 50 000 personer som var eldre enn 50 år. Disse ble spurt om de for tiden drakk alkohol, om de hadde drukket tidligere, eller om de aldri noensinne hadde drukket. De som svarte at de for tiden drakk alkohol måtte videre oppgi hvor ofte, hvor mye og hva de vanligvis drakk.

Også i denne studien hadde de som drakk moderate mengder alkohol, dvs. 15-20 enheter i uken, lavere dødelighet etter omtrent 8 år enn de som aldri drakk. Men da forskerne utelot personer som hadde drukket tidligere i livet, men så sluttet, forsvant den tilsynelatende fordelen ved å drikke alkohol som de først fant. Dette tyder på at de som hadde sluttet å drikke gjorde det på grunn av et helseproblem. Unntak for kvinner over 65 år som drakk alkohol, som fortsatt hadde en lavere risiko for å dø hvis de drakk månedlig, men høyst 10 enheter i uken.

Spørreundersøkelser må tolkes forsiktig

Noe som imidlertid gjør at man bør tolke studier av alkohol og helse ekstra varsomt er at de alltid baserer seg på hva og hvor mye folk sier at de drikker. Alkoholinntaket kan ikke måles objektivt over lengre perioder i store grupper. Dermed blir en bare nødt til å stole på at folk husker riktig og svarer ærlig. Det er derimot grunn til å mistenke at mange av deltakerne i spørreundersøkelser om alkoholvaner svarer det de selv oppfatter som normalt eller ønskelig.

I stedet for å spørre folk hvor mye de drikker, har noen forskere undersøkt om personer som av genetiske årsaker er mer disponert til ikke å drikke har høyere eller lavere risiko. De har vist at personer med en bestemt variant av et gen drikker mindre, og at personer med dette genet også har lavere risiko for å utvikle hjertesykdom. Også dette funnet vekker tvil om ideen om at alkohol er bra for hjertet.

Overdreven tro på helsefordelene ved alkohol

Flere avisartikler, nettsteder og magasiner har med jevne mellomrom påstått at et regelmessig, moderat inntak av vin beskytter hjertet og reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. En undersøkelse gjort av Helsedirektoratet i 2012 viste også at rundt 60 prosent av nordmenn har tro på dette.

Når det gjelder hjerte- og karsykdom er det imidlertid slik at et høyt, daglig alkoholinntak blant annet gir en betydelig økt risiko for hjerneslag og for høyt blodtrykk, som i sin tur er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom.

Alkoholisk kardiomyopati er en annen negativ effekt av et høyt alkoholforbruk, noe som omfatter forstørret hjertekammer, unormal sammentrekning av hjertemuskelen og andre sykelige effekter på hjertet.

Vi sier ikke at et totalt avhold nødvendigvis er det beste, men vi vil likevel ikke anbefale å drikke alkohol som et middel for å få bedre helse.

For godt til å være sant?

I en kommentar til den nye nevnte studien fra England, gir professor Mike Daube følgende råd:

  • Dersom noe høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis også det.
  • Helsepersonell bør avfeie forestillinger om at litt alkohol er bra for hjerte- og karsykdom.
  • Ta imot helseråd fra helsemyndighetene, ikke fra alkoholindustrien.
  • Alkoholindustrien bør slutte å villede om forskningen på alkohol og helse.

Les også: Mye alkohol øker risiko for hjerte- og karsykdom