Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Befolkningen mangler kunnskap om kolesterol

En europeisk undersøkelse viser at det finnes mange uheldige misforståelser om høyt kolesterol i befolkningen, også blant nordmenn. Mer kunnskap er nødvendig.

Et høyt nivå av LDL-kolesterol i blodet er et folkehelseproblem da det er en viktig modifiserbar risikofaktor for hjerte- og karsykdom, ved siden av blant annet høyt blodtrykk og røyking. Mye LDL-kolesterol i blodet bidrar til aterosklerose, avleiringer i blodårene, som er selve roten til de fleste tilfeller av hjerteinfarkt og hjerneslag.

Europeere har høyest forekomst av høyt kolesterol

Europeere har høyest forekomst av høyt kolesterol i verden. Men to av tre voksne vet ikke at LDL-kolesterol er det “dårlige” kolesterolet. Én av fem nordmenn vet heller ikke hva konsekvensen av et høyt LDL-kolesterol er, viser en ny undersøkelse.

Undersøkelsen viser også at over 90 prosent ikke kjenner til sitt LDL-kolesterolnivå eller aldri har sjekket det.

Det er den europeiske ateroskleroseforeningen (EAS) som står bak undersøkelsen om hva voksne i 10 europeiske land (samt Japan) tenker om hjerte- og karsykdom, kolesterol og andre risikofaktorer. Undersøkelsen ble gjort høsten 2015 blant rundt 1000 respondenter fra 12 land, deriblant Norge. Gjennomsnittsalderen blant de norske respondentene var rundt 50 år.

Her kan du lære mer om høyt kolesterol.

Vet ikke hva nivået bør være

“Målet” for LDL-kolesterol hos voksne er:

  • under 3 mmol/l (millimol per liter) for personer med lav til moderat generell risiko for hjerte- og karsykdom.
  • under 2,5 mmol/l for pasienter med høy risiko.
  • under 1,8 mmol/l for pasienter med etablert hjertesykdom eller diabetes. 

Bare én av ti vet hva som er anbefalt nivå, ifølge undersøkelsen.

De fleste som svarte på undersøkelsen var enige i at et høyt LDL-kolesterol ikke er bra. Likevel mente én av fire at høyt kolesterol bare må gjøres noe ved dersom man har symptomer på det. Dette er en feil antakelse, ettersom høyt kolesterol nesten aldri vises på utsiden eller gir symptomer.

Lite kjennskap til arvelig høyt kolesterol

Færre enn halvparten visste at høyt kolesterol kan være arvelig. 6 av 10 hadde aldri hørt om sykdommen familiær hyperkolesterolemi (FH) - en arvelig lidelse som gir svært høye nivåer av kolesterol gjennom hele livet, og fører til tidlig koronar hjertesykdom dersom tilstanden ikke behandles. Blant de som hadde hørt om dette visste mange ikke at sykdommen har sammenheng med høyt kolesterol. Forekomsten av FH er trolig rundt 1 per 300 innbyggere, og er dermed den vanligste genetiske sykdommen i Norge. Nesten 8 av 10 som har sykdommen vet ikke at de har den.

Flere enn ventet har trolig arvelig høyt kolesterol.

LHL mener at alle barn bør screenes for FH ettersom det er kostnadseffektivt. Aterosklerose er en kronisk sykdom som ofte starter i løpet av de første 30 leveår. Ved å holde LDL-kolesterolet på et gunstig nivå helt fra tidlig i livet bremser eller forebygger man utviklingen av sykdommen betydelig. Derfor bør alle også kjenne til sitt kolesterolnivå og holde det i sjakk ved hjelp av livsstil og, hvis nødvendig, medisiner.

Hva påvirker kolesterolverdiene?

Hos personer som ikke har arvelig høyt kolesterol er kosthold som regel den viktigste påvirkningen på kolesterolet i blodet. Dette var det bare halvparten som visste om i undersøkelsen. Kostholdsfaktorer som kan øke LDL-kolesterolet er først og fremst mye mettet fett i forhold til umettet fett (f.eks. smør og palmeolje sammenliknet med rapsolje og olivenolje) og transfett.

For å holde LDL-kolesterolet på et riktig nivå anbefales et kosthold som er rikt på grønnsaker, frukt og belgvekster, fullkorn og fiber, magre meieriprodukter, fisk, fjærfe, nøtter, oliven- og rapsolje eller myk margarin med mye flerumettet fett, samtidig som inntaket av søtsaker, sukkerholdig brus og rødt kjøtt begrenses.

Unngå dessuten å drikke koke- eller presskannekaffe, velg heller filterkaffe eller pulverkaffe.

Flere resultater fra undersøkelsen:

Noen flere detaljer om svarene fra norske respondenter:

  • Av ulike sykdommer svarer 41 % at hjerte- og karsykdom (hjertesykdom og hjerneslag) er noe de bekymrer seg mest for (etter kreft).
  • 78 % mener at alle bør være obs på høyt LDL-kolesterol.
  • 32 % mener at høyt kolesterol ikke er noe å bekymre seg for så lenge man ikke opplever symptomer.
  • 21 % vet ikke om konsekvensene av LDL-kolesterol (hjertesykdom, arteriesykdom, slag).
  • 76 % vet at høyt kolesterol kan testes med blodprøve.
  • 61 % er ikke sikre på hvilket kolesterolnivå voksne over 40 år bør sikte etter.
  • 85 % er enige i at folk bør vite hvorvidt de har høyt LDL-kolesterol.
  • 86 % er enige i at kosthold er en viktig del av å kontrollere LDL-kolesterolet.
  • 62 % har aldri hørt om familiær hyperkolesterolemi.

Undersøkelsen var sponset av legemiddelfirmaene Sanofi og Regeneron, som sammen har utviklet en ny kolesterolsenkende medisin.

Publisert 19.02.2016