Hopp direkte til innhold

Eldre med sunn livsstil har lavere risiko for å få hjertesvikt

Foto av en eldre mann som løper opp en bakke, han er godt trent.
Et middels høyt fysisk aktivitetnsivå og en raskere ganghastighet kan være nyttige mål for å forebygge hjertesvikt blant eldre.

Også godt voksne og eldre bør tenke forebygging ved å holde seg fysisk aktive, spise sunt, holde vekta og stumpe røyken.

Det finnes flere typer hjertesvikt, og det har flere risikofaktorer og årsaker.

De fleste som rammes av hjertesvikt – når hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen trenger – får det etter 65-årsalderen. Med en mer aldrende befolkning kan vi derfor forvente en økt forekomst av hjertesvikt.

Men selv om du er godt voksen, er det aldri for sent å forebygge! I motsetning til alder er høyt blodtrykk, tidligere hjerteinfarkt og angina pectoris, samt overvekt og fedme, risikofaktorer som det i mange tilfeller er mulig å gjøre noe med. Levevanene kan være med på å forklare hvorfor noen er mindre utsatt for hjertesvikt enn andre. Her oppsummerer vi ny forskning som illustrerer dette.

En kombinasjon av livsstilsfaktorer kan forebygge

Livsstilsfaktorene fysisk aktivitet, alkohol- og røykevaner, vekt, livvidde og kosthold ble kartlagt hos mer enn 4 000 menn og kvinner i en alder av rundt 72 år, som deretter ble fulgt i opptil 22 år. I løpet av disse årene ble rundt én av tre diagnostisert med hjertesvikt. (1)

De eldre som hadde to sunne livsstilsfaktorer hadde 20 prosent lavere risiko for å få hjertesvikt, mens de med fire eller fem sunne levevaner hadde 45 prosent lavere sjanse sammenliknet med dem som hadde minst sunn livsstil.

Les mer om fysisk aktivitet her. 

I teorien kunne 23 prosent – nesten en fjerdedel – av alle de nye hjertesvikttilfellene ha vært unngått dersom alle av de som deltok i studien hadde hatt fire eller flere sunne levevaner.

Hvilke livsstilsfaktorer var viktigst?

  • Mye fysisk aktivitet på fritiden og raskere ganghastighet var forbundet med lavere risiko, men risikoen var ikke forbundet med intensiv trening. Et middels høyt fysisk aktivitetnsivå og en raskere ganghastighet kan altså være nyttige mål for å forebygge hjertesvikt blant eldre.
  • I tillegg var både røyke- og alkoholforbruk, kroppsmasseindeks og livvidde forbundet med risiko for å få hjertesvikt.
  • De som aldri eller tidligere hadde røykt hadde 30-40 prosent lavere risiko sammenliknet med de som røykte da studien startet.
  • Et høyt saltinntak var også forbundet med en økning i risiko.
  • Et moderat alkoholinntak var i denne undersøkelsen forbundet med lavere risiko, men det er viktig å erkjenne at alkoholinntaket generelt var lavt – de færreste drakk mer en to alkoholenheter i uken. Et høyt alkoholinntak fører faktisk til alkoholisk hjerteskade og økt risiko for hjertesvikt.

Fysisk aktivitet, alkohol- og røykevaner og kosthold ble undersøkt ved hjelp av et spørreskjema. De fastsatte forekomsten av hjertesvikt for deltakere som både hadde diagnose fra lege, symptomer på hjertesvikt (slik som tungpust, ødemer, rask hjerterytme eller funn på EKG eller røntgen) og bruk av hjertesviktmedisiner.

Sammenhengen mellom livsstil og hjertesvikt tok høyde for deltakernes alder, kjønn, etniske bakgrunn, utdanning og inntekt.

Moderat fysisk aktivitet knyttet til lavere risiko blant svenske menn

En annen ny, stor undersøkelse fra Sverige har også belyst hvordan fysisk aktivitet blant 33 000 eldre menn var forbundet med utvikling av hjertesvikt. Menn som var moderat fysisk aktive hadde lavere sjanse for senere å få hjertesvikt.

I løpet av en rundt 15 årsperiode, hvor omtrent 3 600 av mennene fikk hjertesvikt, var risikoen størst blant menn som var lite fysisk aktive. Sammenliknet med moderat aktive hadde imidlertid også de som var svært fysisk aktive ved 60-årsalderen høyere risiko. De som var svært fysisk aktive drev imidlertid med mye fysisk tungt, manuelt arbeid, og hadde kanskje derfor en høyere yrkesrelatert risiko for hjertesvikt.

Visse typer fysisk aktivitet var knyttet til lavere risiko:

  • gåing eller sykling mer enn 20 minutter per dag
  • trening mer enn én time i uken 

Disse aktivitetene var også med på å utsette tilfellene av hjertesvikt blant de som fikk det.

Les mer om hjertesvikt her. 

Grunn til å spise mindre salt og bearbeidet kjøtt

Tidligere forskning fra blant annet Sverige har vist at et kostholdsmønster som vektlegger frukt og grønnsaker, belgvekster og nøtter, grove kornprodukter og magre meieriprodukter samt inneholder lite salt, sukker og rødt kjøtt, virker beskyttende mot sykehusinnleggelser eller død som følge av hjertesvikt – trolig fordi et slikt kosthold også er gunstig for blodtrykket (2).

I den nye, ovennevnte studien var et høyt saltinntak knyttet til 15 prosent høyere risiko for hjertesvikt, en sammenheng som tidligere forskning også støtter.

Les mer om salt her. 

En av de største kildene til salt er bearbeidete kjøttprodukter, slik som pølser og røkt pålegg. Nyere langtidsstudier av både menn og kvinner har vist at et hyppig inntak av bearbeidede kjøttprodukter er forbundet med økt risiko for utvikling av hjertesvikt. 

I nok en ny svensk undersøkelse hadde kvinner på rundt 60 år som spiste mye bearbeidete kjøttprodukter – nærmere bestemt pølser, kjøttpålegg, blodpudding og leverpostei – en økt hjertesviktrisiko over de neste 13 årene. Mens kvinnene som spiste lite bearbeidet kjøtt hadde en risiko for å få hjertesvikt på litt under 9 prosent, hadde de kvinnene som spiste mest – i dette tilfellet mer enn 50 gram per dag – noe som tilsvarer omtrent én grillpølse eller fire-fem skinkeskiver – en risiko på rundt 11 prosent, altså rundt 20 prosent høyere risiko.

Kvinnene som også hadde spist mye bearbeidet kjøtt 10 år tidligere hadde hele 80 prosent høyere risiko for å få hjertesvikt enn de som hadde et langvarig, lavt inntak.

Å spise bare små mengder bearbeidet kjøtt er ett av flere velbegrunnede råd som forebygger kroniske sykdommer.

Her kan du lese mer om gode kostholdsråd.