Hopp direkte til innhold

Her bor ”verdens sunneste hjerter”

Denne folkegruppen har trolig minst hjertesykdom i verden i dag.

I Amazonas-regnskogen i Bolivia, langs elven Maniqui, bor folkegruppen Tsimane. Siden 2002 har internasjonale forskere undersøkt Tsimanet-folket, som består av rundt 16 000 personer som er fordelt på mange landsbyer. Disse menneskene lever i hovedsak av jakt og fiske og svijordbruk. De er lite berørt av det moderne liv og kan derfor sies å være en modell for mennesker som levde i forhistorisk tid.

Kan gi svar og hjerte- og karsykdom

Undersøkelser av hvordan slike mennesker lever i dag kan kanskje også fortelle oss noe om hvorfor hjerte- og karsykdom er så utbredt i industrialiserte land. Fra før har det vært kjent at rundt 90 prosent av forskjellene i hjerteinfarkt mellom ulike befolkninger kan forklares med risikofaktorer vi kan påvirke, slik som høyt kolesterol, røyking og høyt blodtrykk. Men det finnes ikke mange i verden som har en slik ideell risikoprofil i dag. Tsimane-folket er et unntak.

For å undersøke hjertehelsen ble 705 voksne over 40 år undersøkt med CT-røntgen, for å måle graden av kalk i kransårene i hjertet (kalsiumscore). Mye forkalkninger i kransårene er et tegn på aterosklerose, som kan føre til hjerteinfarkt. En kalsiumscore på 0 indikerer nesten ingen sjanse for kransåresykdom, mens verdier over 400 betyr at risikoen er svært høy.

Hele 85 prosent av de som ble undersøkt hadde ingen tegn på hjertesykdom. To av tre 75-åringer var helt uten kalk i hjertets kransårer. Blodårene til en 80-åring tilsvarte blodårene til en 50-åring fra USA, skriver forskerne i en artikkel som ble publisert i mars 2017.

Lite åreforkalking

Sammenliknet med undersøkelser som er gjort blant befolkninger i rike land, slik som USA og Tyskland, viser denne at Tsimane-folket har den laveste forekomsten av aterosklerose i kransårene som noensinne har vært registrert. Mens rundt 50 prosent av alle over 75 år har en kalsiumscore over 100 i ”vestlige” land, var det bare 8 prosent av de over 75 år som hadde dette i Tsimane.

Ifølge forskerne har bare én person dødd av hjerteinfarkt de siste fem årene. Dette til tross for at de er mye mer utsatt for inflammasjon på grunn av infeksjoner fra virus og parasitter. Det er kjent at inflammasjon i blodårene er en pådriver for aterosklerose, men det har trolig mindre å si dersom andre risikofaktorer er lave. Undersøkelsen tyder på at det å leve et helt liv med lave LDL-kolesterolnivåer i blodet og et lavt blodtrykk, kombinert med mye fysisk aktivitet, bør være et mål i når en skal forebygge hjerte- og karsykdom. Den hyppige forekomsten av infeksjoner kan i seg selv også bidra til et lavt kolesterol.

Kolesterol

Gjennomsnittlig LDL-kolesterol var bare 1,8 mmol/l ved en undersøkelse i 2004, noe som er 40 prosent lavere enn gjennomsnittet i USA. Et så lavt kolesterolnivå er typisk for jegere og sankere som har lite tegn til hjertesykdom (1). Bare 0,2 prosent av de undersøkte kunne sies å ha et høyt kolesterolnivå (2). I løpet av de siste årene har kolesterolet økt, samtidig som de har fått mer tilgang til båtmotorer og lettere kommer seg til nærmeste by.

Kosthold

Siden kolesterolet har økt de siste årene, er gener sannsynligvis ikke den viktigste forklaringen på hvorfor de har lavt kolesterol. Kostholdet forklarer nok mye. De har et kosthold med lite mettet fett, mens de spiser mye fiber fra blant annet frukt og grønnsaker, som er gunstig for kolesterolet. Fiber- og stivelsesrike råvarer, som ris, kokebanan (også kalt melbanan), kassava (en rotgrønnsak) og mais, samt frukt, er de viktigste bestanddelene i kostholdet. De er ikke vegetarianere, men spiser også fisk og viltkjøtt de fanger selv, slik som piraya, villsvin og tapirer.

Et slikt kosthold samsvarer med kostholdet til andre kulturer som tradisjonelt har hatt lite hjertesykdom, slik som i Japan, men dette beviser ikke at et slikt kosthold er det beste for alle. Noen har mer kontakt med verden utenfor, noe som også påvirker deres kosthold. Det er også tegn på at det kan bidra til økt overvekt og fedme fremover (3).

Blodtrykk

I tillegg til å ha lave kolesterolnivåer har Tsimane-folket også et bemerkelsesverdig gjennomsnittlig blodtrykk på 113/70 mmHg hos menn og 108/66 mmHg hos kvinner. Optimalt blodtrykk anses for å være under 120/80 mmHg, mens 140/90 eller mer regnes som ”høyt blodtrykk” som krever behandling. Høyt blodtrykk er svært utbredt i vestlige land som Norge, og er derfor den ledende årsaken til hjerte- og karsykdom i verden. Hos Tsimane er forekomsten av høyt blodtrykk bare rundt 4-prosent. Selv blant 75-åringene var gjennomsnittlig blodtrykk bare 117/73 mmHg.

Mens det systoliske blodtrykket hos voksne typisk øker med ca. 6-7 mmHg hvert tiår, øker det mye mindre med alderen (ca. 2 mmHg hvert tiår) blant Tsimane (4). Årsakene er ikke sikre, men et plantebasert, saltfattig kosthold, høyt fysisk aktivitetsnivå og lite røyking forklarer antakeligvis mye.

Fysisk aktivitet

Mye av dagen går med på jakt, jordbruk eller husarbeid. De eier ikke biler, så de holder et moderat fysisk aktivitetsnivå i 4-6 timer daglig. Menn har om lag én time med intens fysisk aktivitet om dagen (5).

Nesten alle oppfyller derfor kriteriene for en hjertesunn livsstil. Les mer om kriteriene her: 7 steg til bedre hjertehelse.

En bør allikevel være forsiktig med å romantisere det primitive livet i regnskogen for mye. De fleste mangler elektrisitet, rent drikkevann og renovasjon. De lever kortere enn oss, i hovedsak fordi spedbarnsdødeligheten er høy grunnet infeksjoner og mangel på vaksiner (6). Nesten en fjerdedel av alle barn dør før de fyller 15 år. Også blant voksne er infeksjonssykdommer, som for eksempel tuberkulose, årsak til rundt halvparten av dødeligheten.