Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Hvilke risikofaktorer for hjerneslag kjenner du til?

Bilde av dame i rullestol utendørs, med mannen sittende ved siden av.
To av ti personer i undersøkelsen kjente ikke til noen symptomer på hjerneslag, og mange tok feil når det gjaldt hvilke symptomer man må være oppmerksom på.

Vi har undersøkt befolkningens kunnskap om hjerneslag. Kun én av tre var klar over den høye risikoen for hjerneslag etter et drypp.

En undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av LHL Hjerneslag viser at 17 prosent kjenner til hjerteflimmer (atrieflimmer) og 34 prosent kjenner til drypp (TIA) som risikofaktorer for hjerneslag. Dette til tross for at flimmer og tidligere drypp er to av de viktigste risikofaktorene for slag.

I juli/august ble 1038 menn og kvinner i alderen 18-99 år spurt om de kjenner til symptomene på hjerneslag, hva de bør gjøre om symptomene oppstår, hva som er risikofaktorer for slag og hvordan slag kan forebygges.

Mange kjenner ikke til symptomer på slag

I undersøkelsen svarte to av ti at de ikke kjenner til symptomer på hjerneslag. Av de som nevnte symptomer, var det flere som nevnte symptomer som enten er feil, eller som man ikke med sikkerhet kan fastslå hva de legger i ordet som er brukt.

Når de fikk svaralternativer var høyt blodtrykk (68 prosent), røyking (59 prosent) og tidligere hjerneslag (58 prosent) faktorer som respondentene i størst grad regnet som risikofaktorer for hjerneslag. Men bare 17 prosent – om lag én av seks – svarte at hjerteflimmer (atrieflimmer) er en risikofaktor for hjerneslag, til tross for at det er en av de viktigste risikofaktorene. Minst 130 000 personer i Norge har atrieflimmer og rundt 3 000 hjerneslag i året er forårsaket av hjerteflimmer.

Les mer om symptomer på hjerneslag her.

Drypp krever akutt behandling

Kun én av tre var klar over den høye risikoen for hjerneslag etter et såkalt drypp (transitorisk ischemisk anfall (TIA)). Et drypp er et mini-slag. Fem prosent vil få et større hjerneslag innen to døgn, og 12 prosent innen en uke etter et drypp.

Drypp krever en akutt vurdering og behandling på sykehus, også om symptomene blir borte. Personer med akutte brystsmerter innlegges som øyeblikkelig hjelp, men den umiddelbare risikoen for å få hjerneslag etter et drypp er høyere enn risikoen for å få hjerteinfarkt ved akutte brystsmerter.

Symptomer på drypp er de samme som for slag, men forskjellen er at de er forbigående og gir symptomer som oftest varer mindre enn 30 minutter.

Hva bør man gjøre ved mistanke om hjerneslag?

LHL Hjerneslag stilte også spørsmål om hva som er det det viktigste man kan gjøre ved mistanke om hjerneslag. Én av ti vet ikke hva de skal gjøre. Det som ble nevnt av flest var å ringe 113 (ca. 40 prosent).

Ved akutt hjerneslag er det avgjørende å ringe 113. Likevel er det mange som også nevner andre tiltak før de eventuelt ringer 113.

Forebygging av hjerneslag

Hva tror så befolkningen om forebygging av hjerneslag? Å mosjonere (73 prosent), senke blodtrykket (70 prosent) og å stumpe røyken (70 prosent), er tiltak befolkningen i størst grad mener kan bidra til å forebygge hjerneslag.

Les mer om forebygging av hjerneslag.

Ønsker mer kunnskap om hjerneslag 

Fasiten på hva som er de viktigste risikofaktorene for slag, er tidligere drypp (TIA), tidligere hjerneslag, hjerteflimmer (atrieflimmer), høyt blodtrykk, høyt kolesterol, tidligere hjerteinfarkt, diabetes og røyking. 80 prosent av hjerneslagene er assosiert med én eller flere risikofaktorer som har et forebyggingspotensial.

Generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag mener at det er nødvendig å øke befolkningens kunnskap om hjerneslag, og LHL Hjerneslag har foreslått at Helsedirektoratet må gjennomføre en nasjonal informasjonskampanje om slag.

Se også: LHL Hjerneslag

Publisert 12.11.2015