Hopp direkte til innhold

Livsstil og forurensning bidrar mest til hjerneslag i verden

90 % av slagbyrden på verdensbasis er knyttet til påvirkelige risikofaktorer.

En studie av 17 ulike risikofaktorer for hjerneslag har undersøkt hvor mye de bidrar til tapte friske leveår som en følge av hjerneslag i 188 land. 90 prosent av hjerneslagbyrden på verdensbasis ble tilskrevet disse risikofaktorene (1). Av disse er 74 prosent knyttet til atferd – røyking, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet. Deretter kommer fysiske risikofaktorer som høyt blodtrykk og overvekt.

I Vest-Europa ble disse rangert som de viktigste risikofaktorene:

  1. Høyt blodtrykk
  2. Høy kroppsmasseindeks (BMI)
  3. Lavt inntak av grønnsaker og frukt
  4. Røyking
  5. Høyt saltinntak
  6. Nedsatt nyrefunksjon
  7. Lite fysisk aktivitet
  8. Lavt inntak av grove kornprodukter (fullkorn)
  9. Høyt blodsukker
  10. Utendørs luftforurensning (fra eksos, vedfyring og industri).
  11. Høy alkoholinntak
  12. Høyt kolesterol
  13. Bly
  14. Passiv røyking
  15. Høyt inntak av sukkerholdig drikke

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er farligere å spise for lite grønnsaker og frukt enn å røyke, men siden det er så mye mer vanlig enn å røyke, blir dette en større bidragsyter til hjerneslag på befolkningsnivå. Alkohol bidrar for eksempel mye mer til hjerneslag i Russland, hvor et høyt alkoholforbruk er mer utbredt, enn i Norge.

Av ulike kostholdsfaktorer pekte følgende seg ut som risikofaktorer:

  • Et lavt inntak av frukt og grønnsaker
  • Et høyt inntak av salt
  • Et lavt inntak av grove kornprodukter
  • Alkoholforbruk

Studien viser for eksempel at totalt 40 millioner tapte friske leveår grunnet hjerneslag i verden i 2013 kunne forklares med et for lavt inntak av frukt, mens 25 millioner kunne tilskrives for mye salt i kostholdet.

En annen ledende risikofaktor er luftforurensning, som kan forklare nesten en tredjedel av de tapte friske leveår grunnet hjerneslag i verden, men dette gjelder spesielt i fattige land, slik som i Sør-Asia og Afrika.

Tobakksrøyk – inklusive passiv røyking – kunne på sin side forklare omtrent en femtedel av hjerneslagbyrden.

Med hjerneslagbyrde menes både hvor mange som rammes, dør av og lever med hjerneslag, og er dermed en kombinasjon av tapt helse og tapte leveår.

Les mer hos Folkehelseinstituttet: Hva er sykdomsbyrde?

Les om kvalitetsjusterte leveår her.

Tre fjerdedeler kunne vært unngått.

Siden både høyt blodtrykk, BMI, høyt blodsukker og høyt kolesterol i hovedsak påvirkes av livsstil, viser denne studien at det er mest å hente på å ta tak i livsstilsfaktorene for å redusere sykeligheten av hjerneslag. Den indikerer også at tre fjerdedeler av den globale hjerneslagbyrden kunne vært unngått dersom metabolske (blodtrykk, blodsukker, kolesterol, nyrefunksjon og BMI) og livsstilsrelaterte risikofaktorer ble kontrollert.

Funnene samsvarer med en tidligere undersøkelse som fant at nesten 90 prosent av alle hjerneslag i verden kunne tilskrives ni påvirkbare risikofaktorer, deriblant høyt blodtrykk og lite frukt og grønt (2).

Sammenliknet med i 1990 spilte passiv røyking og luftforurensning en mindre rolle i 2013 , mens høy BMI, lite fysisk aktivitet, høyt blodsukker, blodtrykk og kolesterol, høyt inntak av sukkerholdig drikke og høyt inntak av salt var noen av komponentene som bidro mer.