Hopp direkte til innhold

Melk og hjerte- og karsykdom

Melk og meieriprodukter, som fløte, ost og smør, bidrar til en vesentlig andel av nordmenns inntak av fett, særlig mettet fett.

Det anbefales av helsemessige grunner å redusere inntaket av mettet fett til fordel for umettet fett. Betyr det at man derfor bør kutte ut melkeprodukter? Ikke nødvendigvis.

Et kosthold som inneholder meieriprodukter, fortrinnsvis de magre variantene, kan bidra til å redusere blodtrykk, kolesterol og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Melk og meieriprodukter er også viktige kilder til næringsstoffer som protein, B-vitaminer, kalsium, fosfor og jod.

Melkefettet har mange sider

Mange undersøkelser har funnet at et høyt inntak av mettet fett fra melkeprodukter ikke er forbundet med risiko for hjerte- og karsykdom. Noen har til og med funnet at melk og meieriprodukter er forbundet med litt lavere risiko.

Nylig viste en amerikansk studie at inntak av mettet fett fra kjøtt var forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, mens det var motsatt sammenheng for mettet fett fra meieriprodukter (1). Betyr det at melkefett er mindre farlig enn antatt, selv om det inneholder mye mettet fett?

Effekt på kolesterolet

Som nevnt har melk og meieriprodukter et relativt høyt innhold av mettede fettsyrer som øker kolesterolnivåene i blodet. Høyt kolesterol er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. På den annen side har melkefett også fettsyrer som er nøytrale eller som kan senke kolesterolet, så sammenhengen mellom meieriprodukter og kolesterol er kompleks.

Rundt 20 prosent av melkefettet er en enumettet fettsyre, oljesyre, som det finnes særlig mye av i blant annet olivenolje. Denne fettsyren øker ikke kolesterolet. Det gjør heller ikke enkelte av de mettede fettsyrene som finnes i melkeprodukter.

Meieriproduktene har ulik virkning på kolesterolnivåene. Sammenliknet med smør, ser for eksempel ost ikke ut til å være kolesteroløkende (2). På den annen side har det vært vist at helmelk øker total- og LDL-kolesterolet sammenliknet med skummetmelk.

Det er mulig at enkelte fermenterte (syrnete) melkeprodukter, som kefir, kulturmelk og yoghurt, øker innholdet av tarmbakterier som i sin tur bidrar til å senke kolesterolet i blodet, men det er foreløpig ikke mulig å anbefale noe av dette som kolesterolsenkende.

Transfett i melk

Det finnes overbevisende dokumentasjon for at transfett i mat øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Transfett finnes i industrielt dannet delvis herdet fiske- og planteolje og i melkefett. Transfettsyrer dannes i vommen hos drøvtyggere.

Melk og meieriprodukter er i dag opphav til rundt 65 prosent av transfettinntaket i det norske gjennomsnittskostholdet.

Ettersom smør har mye fett totalt, er smør en viktig kilde til transfett. Transfett øker risikoen for hjerte- og karsykdom og plutselig hjertedød, blant annet fordi det øker konsentrasjonen av det “dårlige” kolesterolet, LDL-kolesterol, i blodet, og senker konsentrasjonen av det “gode” kolesterolet, HDL-kolesterolet.

Det er forsket mest på helseeffektene av transfettet som produseres under industriell herding av fett, men naturlig transfett fra meieriprodukter er ikke nødvendigvis mindre skadelig (3; 4). Det er ikke mulig å fjerne transfettet fra meieriprodukter, så for å sikre et så lavt transfettinntak som mulig, er det lurest å velge magre meieriprodukter.

Siden sammenhengen mellom melkefett og hjerte- og karsykdom er så uklar, kan det være at helseeffektene avhenger av spesifikke melkeprodukter. En helt ny svensk undersøkelse tyder på det. Kvinner med høyest inntak av ost (rundt 6 porsjoner per dag) hadde i løpet av 11 år 26 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt enn kvinnene som hadde lavest inntak (mindre enn én porsjon per dag).

På den annen side var bruk av smør på brødet forbundet med økt risiko, mens det var hverken økt eller redusert risiko ved bruk av fløte, syrnet melk, yoghurt eller melk. Forskerne tror at denne sammenhengen kan forklares med at ost er rik på kalsium (5).

Forskjellen på fete og magre meieriprodukter når det gjelder hjerte- og karrisiko har vært lite undersøkt. I én stor amerikansk undersøkelse av middelaldrende kvinner som ble fulgt i 14 år, ble det funnet økt risiko for hjerteinfarkt eller dødelig hjertesykdom ved høyt inntak av helmelk, mens det var ingen sammenheng for skummetmelk eller andre magre meieriprodukter (6; 7).

Ikke alle studier har vist dette. Det er mulig at de som drakk mer helmelk også røykte mer, fikk i seg mer transfett, eller på andre måter hadde en usunn livsstil.

Melk og metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, deriblant insulinresistens, høye triglyseridnivåer og lave HDL-kolesterolnivåer, høyt blodtrykk og bukfedme (livvidde over 94 og 88 cm for henholdsvis menn og kvinner). Det ser ikke ut til at melk er negativt for disse risikofaktorene (8).

Her kan du lese mer om metabolsk syndrom.

Høyt blodtrykk og meieriprodukter

Høyt blodtrykk rammer omtrent 1/3 av befolkningen, og er en svært stor risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Løsningen (eller noe av løsningen) for å unngå høyt blodtrykk kan ligge i kostholdet. Det har blant annet vært rapportert sammenhenger mellom et kosthold med lite melk eller kalsium og høyt blodtrykk.

Kalium spiller også en rolle, og melk er en god kilde til kalium. Flere studier har vist at magre meieriprodukter, men ikke fete, reduserer risikoen for høyt blodtrykk (9).

“DASH-dietten” er et kostholdsmønster som er utviklet spesielt for å senke blodtrykket. Deler av den blodtrykkssenkende effekten kan tilskrives et relativt høyt innhold av magre meieriprodukter, men også at dietten er rik på frukt og grønnsaker, og har lite mettet fett og salt (10).

Mulig beskyttende komponenter i melk

Meieriprodukter består av en kompleks blanding av stoffer som kan bidra til å redusere risikoen for hjertesykdom, deriblant spesifikke fettsyrer, proteiner, vitaminer med mer. Hva det er i melken som kan være forebyggende er ikke klarlagt, men det finnes mange hypoteser.

Fettsyren CLA og kalsium er to av komponentene som har vært foreslått, og disse gjøres det stadig ny forskning på. Mengden CLA i melkefett varierer mye, og avhenger særlig av fôret til dyra. CLA og kalsium som isolerte tilskudd har imidlertid ikke vist noen gunstig effekt.

Magre melkeprodukter har like mye kalsium som fete, slik tabellene under viser.

Velg meieriprodukter uten mye fett og sukker

Samlet sett finnes det nå altså gode holdepunkter for å si at melk og meieriprodukter, som en del av et sunt kosthold, ikke er så negativt med tanke på hjerte- og karhelsen som tidligere antatt. I dag er utvalget av ulike meieriprodukter enormt.

Det er lurt å velge meieriprodukter som er gode kilder til protein og kalsium, men som ikke har for mange kalorier eller mye fett og tilsatt sukker.

I Matvaretabellen kan du finne næringsinnholdet til de mest brukte meieriproduktene i Norge.

Les mer om høyt blodtrykk her.

Les mer om høyt kolesterol her.

Publisert 13.12.2013

Kilder

  1. de Olivieira Otto, M. C., Mozaffarian, D., Kromhout, D., Bertoni, A. G., Sibley, C. T., Jacobs, D. R. & Nettleton, J. A. Dietary intake of saturated fat by food source and incident cardiovascular disease: the Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis. American Journal of Clinical Nutrition, 2012.
  2. Tholstrup, T., Høy, C. E., Andersen, L. N., Christensen, R. D., & Sandström, B. Does fat in milk, butter and cheese affect blood lipids and cholesterol differently? Journal of The American College of Nutrition, 2004.
  3. Motard-Bélanger, A., Charest, A., Grenier, G., Paguin, P., Chouinard, Y., Lemieux, S., Couture, P. & Lamarche, B. Study of the effect of trans fatty acids from ruminants on blood lipids and other risk factors for cardiovascular disease. American Journal of Clinical Nutrition, 2008.
  4. Laake, I., Pedersen, J. I., Selmer, R., Kirkhus, B., Lindman, A. S., Tverdal, A. & Veierød, M. B. A prospective study of intake of trans-fatty acids from ruminant fat, partially hydrogenated vegetable oils, and marine oils and mortality from CVD. British Journal of Nutrition, 2012.
  5. Patterson, E., Larsson, S. C., Wolk, A. & Åkesson, A. Association between dairy food consumption and risk of myocardial infarction in women differs by type of dairy food. Journal of Nutrition, 2013.
  6. Hu, F. B., Stampfer, M. J., Manson, J. E., Ascherio, A., Colditz, G. A., Speizer, F. E., Hennekens, C. H. & Willett, W. C. Dietary saturated fats and their food sources in relation to the risk of coronary heart disease in women. American Journal of Clinical Nutrition, 1999.
  7. Bernstein, A. M., Sun, Q., Hu, F. B., Stampfer, M. J., Manson, J. E. & Willett, W. C. Major Dietary Protein Sources and Risk of Coronary Heart Disease in Women. Circulation, 2010.
  8. Pfeuffer, M. & Schrezenmeir, J. Milk and the metabolic syndrome. Obesity Reviews, 2007.
  9. Soedamah-Muthu, S. S., Verberne, L. D. M., Ding, E. L., Engberink, M. F. & Geleijnse, J. M. Dairy Consumption and Incidence of Hypertension: A dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. Hypertension, 2012.
  10. Appel, L. J., Moore, T. J., Obarzanek, E., Vollmer, W. M., Svetkey, P., Sacks, F. M. ... Harsha, D. W. A Clinical Trial of the Effects of Dietary Patterns on Blood Pressure. New England Journal of Medicine, 1997.
  11. Elwood, P. C., Pickering, J. E., Hughes, J., Fehily, A. M. & Ness, A. R. Milk drinking, ischaemic heart disease and ischaemic stroke II. Evidence from cohort studies. European Journal of Clinical Nutrition, 2004.
  12. Elwood, P.C., Pickering, J. E., Givens, D. I. & Gallacher, J.E. The Consumption of Milk and Dairy Foods and the Incidence of Vascular Disease and Diabetes: An Overview of the Evidence. Lipids, 2010.
  13. Gibson, R.A., Makrides, M., Smithers, L.G., Voevodin, M. & Sinclair, A.J. The effect of dairy foods on CHD: a systematic review of prospective cohort studies. British Journal of Nutrition, 2009.
  14. Hjerpsted, J., Leedo, E., & Tholstrup, T. Cheese intake in large amounts lowers LDL-cholesterol concentrations compared with butter intake of equal fat content. American Journal of Clinical Nutrition, 2011.
  15. Kratz, M., Baars, T. & Guyenet, S. The relationship between high-fat dairy consumption and obesity, cardiovascular, and metabolic disease. European Journal of Nutrition, 2013.
  16. Soedamah-Muthu, S.S., Ding, E.L., Al-Delaimy, W.K., Hu, F.B., Engberink, M.F., Willett W.C., Geleijnse, J.M. Milk and dairy consumption and incidence of cardiovascular diseases and all-cause mortality: dose-response meta-analysis of prospective studies. American Journal of Clinical Nutrition, 2011.
  17. Steinmetz, K. A., Childs, M. T., Stimson, C., Kushi, L. H., McGovern, P. G., Potter, J. D. & Yamanaka, W. K. Effect of consumption of whole milk and skim milk on blood lipid profiles in healthy men. American Journal of Clinical Nutrition, 1994.
  18. St.-Onge, M. P., Farnworth, E. R., Jones, P. J. H. Consumption of fermented and nonfermented dairy products: effects on cholesterol concentrations and metabolism. American Journal of Clinical Nutrition, 2000.