Hopp direkte til innhold

Mindre porsjoner kan forebygge overvekt

Bilde av en tallerken, normalporsjon, med chili con carne.
Bruker du en litt mindre tallerken, som de vi hadde i gamledager, unngår du å ta en større porsjon enn du har behov for.

Store tallerkener og forpakninger bidrar til at vi spiser mer, uten at vi legger merke til det. Det kan raskt bety over 250 kalorier ekstra per dag, som vil spille en stor rolle i utviklingen av overvekt og fedme.

Vi spiser like mye med øynene som med magen. Hvor mye vi spiser, kommer derfor ikke bare an på hvor stor appetitt vi har, men også på ytre faktorer.

Én viktig faktor er størrelsen på forpakninger, tallerkener og porsjoner vi får servert. Du har kanskje lagt merke til det selv?

Nå bekrefter også en stor vitenskapelig rapport at store eller små porsjoner, pakker, tallerkener, glass og serveringsbestikk påvirker inntaket av mat og drikke betydelig (1).

Kort fortalt: De fleste spiser eller drikker konsekvent mer når de får store porsjoner enn når de får mindre, uten å legge merke til det.

Forskerne beregner at store porsjons- og pakningsstørrelser kan bety et inntak av i gjennomsnitt 12-16 prosent flere kalorier per dag hos voksne i Storbritannia, noe som tilsvarer ca. 279 kalorier ekstra per dag. Dermed kan porsjonsstørrelsene spille en stor rolle i utviklingen av overvekt og fedme.

Les også: Hvor mye energi trenger kroppen? 

Forskningen viser generelt at effekten er større når det gjelder usunne og mer kaloritette produkter (slik som snacks og kaker).

Tiltak for å redusere porsjonsstørrelser og tilgjengeligheten av store porsjoner og pakninger har derfor potensiale til å redusere mengden folk spiser. Én svakhet er at vi vet lite om langtidseffekter.

Større tallerkener på bordet

I USA har tallerkenstørrelsene økt med nesten 23 prosent siden 1900 (2). Når vi legger mat på vår egen tallerken, spiser vi som regel opp nesten alt, uansett hvor stor tallerkenen er. Og større tallerkener fører systematisk til større porsjoner.

Tenåringer forsynte seg for eksempel i én studie med 28 prosent mer frokostblanding når de fikk dobbelt så store skåler (2). Når studenter i et annet eksperiment forsynte seg med pasta fra en stor serveringsbolle, spiste de 70 prosent mer enn når de forsynte seg fra en middels stor bolle.

En annen studie viste at gjester på kinarestauranter i New York og Pennsylvania forsynte seg med 52 prosent mer mat fra en buffet med store tallerkener (26,5 cm) sammenliknet med mindre tallerkener, og de spiste også 45 prosent mer (3).

Drikker mindre fra høye og smale glass

Korte og vide glass og flasker har også vist seg å få folk til å underestimere innholdet, og til å drikke mer, enn det gjør med høye, smale glass.

I én studie fikk profesjonelle bartendere i oppgave å fylle ulike glass med alkohol. De fylte konsekvent mer alkohol i korte og vide glass enn i høye, smale glass, selv om begge glassene hadde like stort volum. Forskjellen mellom de to glassene var hele 20 prosent (4).

Forskning har også vist at ungdommer drikker nesten dobbelt så mye brus eller juice fra korte, vide glass som fra høye og smale glass (5). Når glasset er høyt, ser det nemlig ut som det inneholder mer drikke enn det faktisk gjør – en optisk illusjon.

Bilde av appelsinjuice i små, høye glass, og noen appelsiner ved siden av. Velg glass som er høye og smale, det ser nemlig ut som de inneholder mer drikke enn de faktisk gjør.

Større og større produkter

For 30 år siden inneholdt en normal pose potetchips 100 gram, mens en økonomipose var 250 gram. I dag er poser med 150-200 gram blitt det "normalt", mens de største posene inneholder 400 gram. Det er nok til mer enn 10 porsjoner! Slike endringer er med på å påvirke vårt syn på hva som en "passelig" porsjon er.

I butikker og på spisesteder finnes det mange eksempler på produkter som tilbys i unødvendig store mengder, slik som: 

  • Poser og bokser til smågodt – noen rommer flere kilo og flere tusen kalorier!
  • "Familiepakninger" med potetchips
  • 2- og 3-pakninger med kjeks eller sjokoladeplater
  • "XXL-pølser" på 180 gram hos f.eks. Shell

Muffins ser ut til å bli stadig større. For bare ti år siden ble en muffin på 100 gram sett på som kjempestor, men i dag kan man lett finne 160 gram store sjokolademuffins, som gir over 600 kalorier.

Vinglass har også blitt betraktelig større. Mens 120 milliliter vin regnes som en normal enhet, rommer mange av dagens glass nesten en halv liter. Det får oss til å fylle dem og drikke mer.

Også porsjonene i kokebøker ser ut til å ha blitt større: En gjennomgang av klassiske oppskrifter i danske kokebøker viste at det gjennomsnittlige kaloriinnholdet per porsjon har økt med 21 prosent mellom 1909 og 2009 (6). Dersom folk følger oppskriftene, vil dagens hjemmekokker altså lage større porsjoner enn før, og igjen spise mer.

Positive unntak

Vi ønsker likevel å nevne at det finnes fornuftige, porsjonskontrollerte produkter der ute. Et nylig eksempler er NorgesGruppens lansering av mindre brød, som passer fint for små husholdninger.

Kims' «Crisps Fullkornssnacks» i små poser à 25 gram er et annet eksempel, selv om disse er vanskelig å finne i dagligvarebutikker.

Mange ferdige middagsretter, slik som Fjordland,  kan også trekkes frem som fornuftige porsjonsstørrelser.

Hvorfor lar vi oss påvirke?

Mange har blitt oppdratt til å spise opp alt til fatet er tomt. Siden en stor del av maten inntas ved hjelp av tallerkener, glass, boller og lignende, har størrelsen på disse følgelig betydning for mengden mat som spises.

I stedet for å måle og veie hver gang vi forsyner oss med mat, forsyner vi oss som regel med mengder vi anser som «normale». Dette kan være basert på hvor mye vi selv pleier å spise, men det kan også påvirkes av øvrige normer i omgivelsene rundt oss.

Størrelsen på forpakninger eller gryter og tallerkener på kjøkkenet kan for eksempel brukes som en tommelfingerregel på hva som er «normalt» å spise (7).

Størrelsen på forpakninger og porsjoner virker med andre ord normgivende, det gir et signal om hva som kan oppfattes som en passende porsjon.

Med en stor skål tenker vi at det er mer «riktig» å fylle den. Får vi en stor sjokoladeplate tenker vi at det er passende å ta mer. Vi mennesker har dessuten en naturlig tendens til å ville spise opp alt så lenge det er snakk om én enhet – én sjokolade, én tallerken, én flaske osv. (8). Da spiller størrelsen på produktet mindre rolle.

Les mer om oppskirfter og ernæring her.