Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Mindre salt er bra for mer enn bare blodtrykket

Bilde av kokk som salter maten i en wok-panne.
Et høyt saltinntak kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom indirekte gjennom blodtrykket, men også gjennom direkte effekter på karveggene, nyrene og hjertet.

Det er først og fremst sammenhengen mellom salt og høyt blodtrykk som har gjort salt til en kjent risikofaktor. Men i nyere tid har det vist seg at salt trolig også påvirker hjerte- og karhelsen negativt på flere måter.

Mange er klar over at saltet vi spiser kan påvirke risikoen for hjerte- og karsykdommer gjennom effekten salt har på blodtrykket. Sammenhengen mellom et høyt inntak av salt og økt blodtrykk har vært kjent nesten like lenge som blodtrykksapparater har eksistert. Det eksisterer også et overbevisende forskningsgrunnlag.

Salt kan skade flere organer

Men det er ikke bare gjennom blodtrykket saltet påvirker kroppens funksjoner. Det ser ut til at både hjertets og hjernens pulsårer (arterier), hjertemuskelen, nyrene og områder i hjernen som regulerer hjerterytmen kan påvirkes direkte av et høyt saltinntak, uavhengig av blodtrykket.

Noen av de første tegnene på dette var dyrestudier som viste at dyr som ikke nødvendigvis får høyere blodtrykk av store mengder salt likevel utvikler skader på hjerte- og karsystemet og nyrene, slik som forstørret venstre hjertekammer, endret struktur på hjertet, og dannelse av arrvev (fibrose) i hjerte, kar og nyrer.

Kan ha sammenheng med overvekt

Dyrestudier har også vist at et høyt inntak av salt øker størrelsen på fettvevet og fettcellene. Salt mat har blant rotter vist seg å stimulere hjernens belønningssentere og øke kaloriinntaket, og dermed bidra til overspising og overvekt. 

Det er også vist sammenhenger mellom saltinntak og kroppsvekt hos mennesker. Noen har foreslått at et høyt inntak av salt øker tørsten og inntaket av sukker- og kaloriholdige drikkevarer som øker risikoen for vektøkning. Noen studier har imidlertid også vist en sammenheng mellom saltinntak og fedme uavhengig av brusinntak.

Les også: Advarer mot energidrikker for unge

I en studie som ble rapportert i tidsskriftet Pediatrics i mars 2014, ble sammenhenger mellom saltinntak, fedme og inflammasjon undersøkt blant over 700 friske tenåringer i USA. Dette er trolig den første studien som har sett på sammenhenger mellom inntak av salt og flere ulike mål på fedme. Så å si alle ungdommene som deltok i studien spiste mer salt enn det American Heart Association anbefaler, og funnene støtter opp om hypotesen om at et høyt saltinntak kan være en direkte medvirkende årsak til høyere vekt og kroppsfett.

I en annen studie av menn og kvinner fra Dallas i USA ble det funnet en sammenheng mellom kroppsfett og en kombinasjon av et høyt inntak av salt og et lavt inntak av kalium.

Mindre salt kan gi mindre stive årer

Aorta og de systemiske arteriene skal være elastiske, men når disse over lang tid blir utsatt for et for høyt trykk blir de stivere. Dette kalles arteriosklerose – fortykket arterievegg med tap av elastisitet. Dette gir nedsatt blodtilførsel til organene, og kan føre til hjerneslag, angina pectoris eller hjerteinfarkt, eller en aneurisme.

Stive, uelastiske arterier er en sterk risikofaktor for hjerte- og karsykdom hos pasienter med høyt blodtrykk. En moderat reduksjon av saltinntaket har vist seg å redusere stivhet og forsnevringer av pulsårene. Dette kan være én forklaring på hvorfor risikoen for hjerneslag øker med saltinntaket uavhengig av blodtrykk.

Knyttet til tykkere hjertekammer

Det venstre hjertekammeret (ventrikkelen) pumper blodet ut i det store kretsløpet, eller systemkretsløpet. Tykkelsen på venstre hjertekammer er knyttet til risiko for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Ved høyt blodtrykk er venstre hjertekammer ofte fortykket, og dette er forbundet med økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og for å dø av hjerteinfarkt.

Et større hjertekammer er en kompensasjon for stress i hjerteveggen, og gjør at hjertemuskelen trenger mer oksygen. Denne tilstanden, venstre ventrikkel-hypertrofi, kan finnes hos så mye som halvparten av personer med et moderat høyt blodtrykk.

Dette er også knyttet til saltinntaket. Blant annet påvirker saltinntaket hjertets kapasitet til å fylles opp med blod når hjertet slapper av mellom slagene. Økt størrelse på venstre hjertekammer kan imidlertid også reduseres ved å redusere saltinntaket.

Et høyt saltinntak kan således øke risikoen for hjerte- og karsykdom indirekte gjennom blodtrykket, men også gjennom direkte effekter på karveggene, nyrene og hjertet. Derfor kan for mye salt også være negativt for prognosen etter et hjerteinfarkt; en nyere studie viste at et høyt saltinntak var forbundet med så mye som tre ganger høyere dødelighet etter et hjerteinfarkt.

Salt og blodtrykk – en kompleks sammenheng

Vanlig salt består av natrium og klorid, som er essensielle næringsstoffer for blant annet å regulere kroppens væske- og elektrolyttbalanse, metabolisme, nerveimpulser og muskelsammentrekninger. Vi trenger salt kontinuerlig for å erstatte det vi taper, men i små mengder.

Det antas at nesten én av tre voksne i Norge har høyt blodtrykk (hypertensjon) eller forhøyet blodtrykk (pre-hypertensjon), det vil si minst én million personer. Mange av disse har ikke en kjent diagnose, fordi høyt blodtrykk er en tilstand som sjelden gir symptomer.

Høyt blodtrykk er blant de ledende risikofaktorene for dødelighet av hjerte- og karsykdom i Norge.

En gjennomgang av studier fra hele verden viste i fjor at en omtrent halvering av saltinntaket er forbundet med i gjennomsnitt 3,8 mmHg lavere blodtrykk sammenliknet med det typiske saltinntaket som ligger rundt 10 gram per dag. Dette høres ikke nødvendigvis ut som en stor effekt, men effekten er betydelig større blant annet for personer som allerede har høyt blodtrykk og eldre mennesker. Dersom gjennomsnittsblodtrykket i befolkningen reduseres med bare noen få enheter vil det spare mange liv og store helseutgifter.

Mekanismene som ligger bak er ikke fullstendig klarlagte, men sannsynligvis bidrar salt til å øke blodtrykket på grunn av effekter på nyrenes funksjon, hormonelle endringer, blodgjennomstrømmingen, hjertet og nervesystemet.

Høye saltinntak får blodvolumet til å øke dersom nyrene ikke klarer å kompensere ved å skille ut det overflødige saltet, noe som i sin tur øker blodtrykket. Nyrene spiller derfor en viktig rolle for denne sammenhengen. Med et høyere blodvolum vil også mengden blod som hjertet pumper ut i kretsløpet (minuttvolumet) øke, noe som så vil øke blodtrykket.  

Les også: Slik spiser du mindre salt.

Blodtrykksøkningen kan også være et resultat av økt motstand i årene som en følge av for mye salt. Når årenes motstand mot blodet øker, må trykkforskjellen øke i samme grad, noe som innebærer at hjertet må arbeide hardere.

Mindre salt er bedre for blodkarene

Blodkarene har vegger som består av bindevev og glatte muskelfibre som trekker seg sammen eller utvider seg når hjertet henholdsvis slapper av og trekker seg sammen. Veggen i det indre laget av blodkarene kalles endotellaget, som er et tynt lag med flate celler. Endotellaget er med på å frigjøre nitrogenoksid, som får karene til å utvide seg slik at blodgjennomstrømmingen øker. 

Med alderen svekkes endotelets evne til å utvide karene, noe som indikerer at endotellaget blir dysfunksjonelt. Et dysfunksjonelt endotel er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, ettersom det er en tidlig del i utviklingen av åreforkalkninger (aterosklerose).

Svekket endotelfunksjon kan være en følge av høyt blodtrykk, røyking, høyt kolesterol og diabetes. Det har også lenge vært kjent fra studier av både dyr og mennesker at det er en direkte sammenheng mellom salt i kosten og nedsatt endotelfunksjon, men det er først de senere årene at det har blitt dokumentert at det å redusere saltinntak faktisk kan forbedre endotelfunksjonen.

Mekanismen kan være at for mye salt reduserer kroppens eget antioksidantforsvar mot celleskader, men dette er ikke fastslått.